Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 20. februar 2011

Bok: "Den glemte hagen"

Forfatter: Kate Morton
Originaltittel: The Forgotten Garden
Oversetter: Elisabet W. Middelthon
Utgitt: 2009 (2008)
Format: Innbundet
Forlag: Schibsted
Frå: Mi bokhylle (4. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: 1913 Etter en strabasiøs sjøreise fra England til Australia blir en liten pike funnet forlatt. Alt hun kan huske fra reisen er at en mystisk kvinne, som hun kaller Forfatterinnen, har lovet å passe på henne. Men Forfatterinnen er sporløst forsvunnet. 1975 Nell er blitt en eldre dame, og reiser til England for å finne sannheten om foreldrene sine. Hennes søken fører henne til Cornwall, og det merkelige og vakre godset Blackhurst, som en gang tilhørte den aristokratiske Mountrachet-familien. 2005 Nell dør, og barnebarnet hennes, Cassandra, får en overraskende arv. Det lille huset Cliff Cottage på eiendommen til Blackhurst Gods er beryktet blant lokalbefolkningen for sine hemmeligheter. Men det er her i Cliff Cottage, og i det lille husets glemte hage, at Cassandra løser det gamle mysteriet om den lille, forlatte jenta.

Mi meining: WOW!!! Eg har gjort fint lite anna dei siste 3 dagene enn å lese Den glemte hagen. Timane har føke avgårde, og i 1-tida i natt måtte eg tvinga meg til å legga ner boka og sova. Boka er ei blanding av kjærlighet, mysterium, ønsket om å finna seg sjølve og si slekt og ønsket om å finna den plassen ein høyrer heime. Eg lever meg så inn i personane at eg blir sint og lei meg på deira vegne, eg blir mismodig og glad på ei og same tid, og eg kan ikkje forstå kvifor det er nokon som absolutt må gjera vondt mot andre. I boka er det fleire parallelle historiar, alle har noko med dei andre å gjera, men eg merka svært lite irritasjon ved denne måten å skrive på. Eg trur at det er ein måte å gjera det meir spennande på, det driver historien framover. Du må gjera deg ferdig med det kapittelet frå 70-åra før du kan få lese vidare om personane på tidlig 1900-tal. Det som eg kjenner eg er glad for, er at kapitteltittelen seier kvifor eit årstal det er, og kvar handlinga utspeler seg. Der har forfattaren gjort eit bra val! Alle dei ulike personane og slektskapet deira var mykje å halde styr på, så eg endte opp med å lage eit slektskart klokka halv ett i natt! Slektsgranskeren i meg vant på det området.

Boktittelen minner meg om Frances Hodgson Burnetts roman Den hemmelige hagen, og det som er morsomt er at forfatteren blir nemnt som ein gjest i eit hageselskap på Blackhurst, og vil gjerne sjå hagen. Tidligare i boka leser ein av karakterene Burnetts bok Lille Lord Fauntleroy (utgitt 1886). Med disse referansene spør eg meg sjølv om Kate Morton er inspirert av Burnetts forfatterskap. Den hemmelige hagen vart utgitt i 1911, og det stemmer med hageselskapet i Den glemte hagen. Den hemmelige hagen er forsåvidt og ein av mine yndlingshistorier.

Eg seie meg einig med Cathrine Krøger i Dagbladet og avslutter med sitatet hennar på baksida av boka: "Den glemte hagen er en sikker vinner (...). Her er dickensk ondskap og krimaktige gåter, hemmelige ganger, løsrevne manuskript. Og selvfølgelig, den store kjærligheten."

Andre som har lest denne boka er Jannicke.

XOXO

4 kommentarer:

  1. Gled deg til Riverton og Distant Hours. Jeg er veldig fan av Morton.

    SvarSlett
  2. "Tilbake til Riverton" har eg lest, men ser fram til "The Distant Hours" :)

    SvarSlett
  3. Enig! Denne boka koste jeg meg med :)

    SvarSlett