Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 3. april 2011

Bok: "Glass og aske"

Forfatter: Ann Syréhn Tomasevic
Originaltittel: Glas och aska
Oversetter: Inge Ulrik Gundersen
Først utgitt: 2010 i Sverige
Denne utgåve: 2011
Format: Innbundet
Forlag: Gyldendal
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: Året er 1884. Lili blir født inn i en velstående familie i Alsace. Da faren hennes plutselig dør og første verdenskrig rykker stadig nærmere, blir livet snudd på hodet. Lili gifter seg med farens venn, Ernst, og flytter med ham til Wien, drevet av drømmen om et nytt liv. Men ekteskapet blir ikke som hun hadde tenkt, og etter en stor tragedie forlater Lili Ernst. Nesten hundre år senere begir den svenske journalisten Amanda seg til Wien etter å ha mottatt en uventet arv etter Lili - en ring som kan spores til både den russiske revolusjon og til nazistenes arbeidsleire. Gjennom Amandas etterforskning vokser bildet av en uvanlig kvinnes skjebne frem. Lilis liv er formet av både tragedier og dyp kjærlighet. Hun opplever både nød og rikdom, krig og fred. Hun forlater et Europa på sammenbruddets rand til et Amerika som forventningsfullt åpner armene og lokker med løfter om frihet og rikdom. I sin jakt på hvem Lili var, konfronteres Amanda ubønnhørlig med sin egen smertefulle fortid.

Ann Syréhn Tomasevics debutbok har blitt hylla av Aftonbladet og Helsingborgs Dagblad, og Jorid Mathiassen i Bok og samfunn kaller ho den nye Kate Morton. Eg syns Glass og aske var kjedelig, langtrukken og ikkje det minste kva eg forventa. Einaste årsaken til at eg kom gjennom bokas 500 sider er min eigen nysgjerrighet. Forfatteren skildrer nåtid og fortid, men i motsetning til andre bøker eg har lest skreve på denne måten, fekk eg aldri bli skikkelig kjent med karakterene før eg vart dratt inn i noko anna. Det var heller ikkje alltid eg syns at begge to, Lili og Amanda, var heilt enige om korleis historien var. Når eg såg den første gong på Bokklubbens sider, var eg frista til å kjøpe den, men nå er eg glad eg kan levere den på biblioteket.

XOXO

1 kommentar:

  1. Jeg er veldig enig i at man ikke blir kjent med personene... Jeg føler at de var veldig distanserte og vanskelig å få tak på....

    SvarSlett