Søk i denne bloggen

søndag 3. april 2011

Lesesirkelbok: "Huset Buddenbrook"

Forfatter: Thomas Mann
Originaltittel: Buddenbrooks
Oversetter: Margrethe Kjær
Først utgitt: 1901 i Tyskland
Denne utgåve: 1980
Format: Heftet
Forlag: Gyldendal
Frå: Mi bokhylle (6. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: Huset Buddenbrook er samtidig et tidsbilde og en roman om en families oppløsning og forfall. Vi følger firmaet og familien Buddenbrook gjennom fire generasjoner. Grunnleggeren, Johannes Buddenbrook, tjente seg rik på kornleveranser til hæren. Sønnen Johann befestet handelshusets posisjon ytterligere. Men i tredje generasjon er undergangssignalene klare. Thomas og Christian Buddenbrook kan ikke enes om hvorledes firmaet bør drives, et brudd mellom de to er uunngåelig, og fra nå av går det raskt nedover bakke. Med Thomas Buddenbrooks eneste sønn Hanno - en følsom kunstnernatur - er det slutt på slektens økonomiske og politiske maktstilling. Det gamle patrisierhus i Lübeck står for fall.

I forhold til engelske klassikere så har det vore interessant å lese ein tysk klassiker. Spesielt ein som ikkje har noko med det rette ekteskapet å gjera (som Jane Austen er kjent for) eller alle dei finurlige karakterene til Dickens. 23. februar begynte eg så smått på boka, og den vart utlest på flyet frå Oslo til Stavanger 27. mars. Eg begynte tidleg å bestemme at eg måtte lese minst 50 sider pr dag for å bli ferdig i tide (og unngå krampaktig lesing!), og ein ting eg la merke til var at det var omtrent umulig å stoppe midt inni ein del. Boka er inndelt i 11 deler, med ca 8-11 kapittel i kvar. Min umiddelbare reaksjon var at den var lang og vanskelig. Eg som er så vant til å lesa medan eg ser på TV, måtte ha komplett stillhet når eg leste. Min teori på korleis eg klarte å lesa på Gardermoen og på flyet, er at då hadde eg kome slik inni historien og språket at det ikkje gjorde noko med litt bråk.


Min utgåve er frå 1980, men boka vart nyleg utgitt i pocketversjon. Hadde eg ikkje allereie hatt boka, så hadde eg nok kjøpt den pga omslaget. Språket er litt gammaldags, og eg lure på om oversetteren har brukt ein gammal versjon eller oversatt den direkte. Eksempel er at alle doble t-er er skrevet -ef som i efter og efterpå. Kupp er skrevet med ein -p og Chile er skrevet Chili. Eg har brukt google litt med tanke på språket, og dei som utmerka seg var bakkenbarter, redingote, parisier, pedanteri, jaketter og konsul. Klokka er skrevet på ein merkelig måte, 5 1/2 er halv fem (fant det ut etterkvart), men så stod det 12 1/4 eit sted i slutten av boka. Nokon som har forslag til kor mykje klokka er?

Thomas Mann har eit rikt persongalleri, og fleire av karakterene er basert på Manns egen familie. Forholdet mellom Thomas Buddenbrook og sonen hans Hanno er det same som Mann hadde til sin eigen far.

Handel og kunst står ofte mot ein annan, og det er det som i utgangspunktet driver Thomas og Christian Buddenbrook frå kvarandre. Thomas er den fødte handelsmann, men Johann Buddenbrook ønsker at hans andre son, Christian, skal ta del i familiebedriften. Det går absolutt ikkje godt, han prøver seg på eit par andre forretningsprosjekt, men han er for glad i det gode liv til å bli ein handelsmann. Thomas gifter seg med Gerda Arnoldsen, som er ein utmerka fiolinist, og der kjem kunsten mot handelen igjen. Den fjerde generasjon Buddenbrook, Hanno, er kunsternatur som si mor, har svak helse og døyr 16 år gammal. Med han har familien nådd sitt forfall, då fire generasjoner Buddenbrook har gått bort; Johannes, Johann, Thomas og Hanno.

Eg er nødt til sei at eg likte boka, faktum er at eg storkoste meg med dei siste delene. Det er ein interessant studie i tysk historie og slektskap, og korleis ein familie kan gå frå økonomisk og politisk makt til omtrent totalt forfall. Til slutt dele eg kommentaren eg skreiv til Ann Helen sist søndag: "Eg har tru på at det er ei bok som krever litt av deg, men samtidig oppnår du ei flott leseoppleving som du ikkje vil vera foruten når boka er slutt." Eg anbefaler boka på det sterkaste!

XOXO

5 kommentarer:

  1. Jeg tror vi vil ha ulik opplevelse av boken alt ettersom hvilken utgave vi leser. Jeg også likte den veldig godt. Den utgaven jeg leste var en nyere oversettelse fra 2005.

    Var de franske uttrykkene oversatt i den utgaven du leste?

    SvarSlett
  2. Nei, fullt av franske utrykk som eg forstod fint lite av.

    SvarSlett
  3. Jeg likte ikke boken i like stor grad som dere andre, men jeg likte anmeldelsen din. Lo godt av klokkebemerkningene dine =)

    SvarSlett
  4. Min utgave hadde også en del franske uttrykk... litt irriterende og ser at det er ganske vanlig i oversettelser av eldre bøker at de ikke oversetter franske uttrykk.

    Fint at det var flere som likte boka, men jeg er enig i at det er en bok man trenger tid på å lese.

    SvarSlett
  5. En veldig bra omtale av Buddenbrooks, litt artig at du leste en eldre utgave med noe annerledes språk enn min. For eksempel det med klokken.
    Jeg leste et sted at ikke alle oversettelsene er gode nok når det gjelder å holde kontakten med historien og omverdenen, noe som er oversetterens viktige jobb.

    Helt enig i kommentaren på slutten - dette var en flott leseropplevelse!

    SvarSlett