I Svart vann møter me unge og livsglade Elizabeth Anne 'Kelly' Kelleher og ein amerikansk senator. Datoen er 4. juli, og dei to møter kvarandre ved ein nasjonaldagsfest hjå Kellys venninne. Ting utvikler seg raskt, og Kelly blir med senatoren på køyretur om kvelden.
Romanen begynner slik:
Leiebilen, en Toyota, med senatoren ved rattet, ivrig, utålmodig, raste bortover den navnløse, uasfalterte veien og skjente rundt svingene i svimlende fart, og plutselig, uten forvarsel, kjørte den av veien og veltet ut i det svarte, fossende vannet, tippet over på passasjersiden og sank raskt. Kommer jeg til å dø? - sånn?
Det er tydelig kva som er ramma for denne romanen, men korleis det kom til dette kjem i rykk og napp utover 150 sider. Akkurat dette med det ikkje-kronologiske har eg litt problem med, men den gode teksten veier opp. Joyce Carol Oates skriver malende og metaforisk om ei ung kvinne som er fascinert av amerikansk politikk og som kunne ha kome langt hadde ho fått leve.
Historien er inspirert av ei faktisk hending for i 1969 køyrte den amerikanske senatoren Ted Kennedy utfor vegen med ei ung kvinne i passasjersetet. Kennedy kom seg ut av bilen, men kontakta ikkje politiet før det hadde gått 10 timer og undersøkelser viser at kvinnen kunne blitt reddet. Denne romanen kom i 1992, senatoren gikk bort i 2009. Kor mykje visste han om denne romanen? Hendinga fekk så og si ingen alvorlege følger for Kennedy, og viser dessverre kven som sit med makta.
Romanen kan fint leses på ein ettermiddag, og eg kjenner allerede at den sitter igjen. Den blir rekna som ein av Oates' beste romaner og eg har lyst til å finne fleire bøker av Oates. Anbefales!
XOXO
| Originaltittel: Black Water, omsett av Tone Formo | Utgitt: 1992 | Min utgåve: 2019 | Format: Innbundet frå biblioteket, 149 sider | Forlag: Pax |
