Bokhyllelesing 2015: "This Side of Brightness" (#6)

Forfatter: Colum McCann (f. 1965)
Utgitt: 1998
Min utgåve: 2010
Format: Heftet, 242 sider
Forlag: Bloomsbury
Mål/utfordringer: Bokhyllelesing, Off the shelf

Den irske forfatteren Colum McCann oppdaga eg for to år sidan då romanen TransAtlantic var på Man Bookers longlist 2013. Det var noko av det beste eg las det året som førte til at eg har fleire romaner av McCann i bokhylla, sjølvsagt ulest. Eg gjer eit forsøk på å lese mest mogleg ut av bokhylla før året er omme, og sidan eg trakk meg frå bokhyllelesingas sjette runde tidlegare i år med kategorien bok frå 1990-talet, så passer denne inn, om enn litt forsinka.

This Side of Brightness fortel to parallelle historier som etterkvart blir fletta saman. Den eine historien handler om Nathan Walker som kjem til New York i byrjinga av det 20. århundret, og starter i jobb som utgraver av byens undergrunnssystem. Det er ein til tider farleg jobb, og kjem etterkvart til å prege hans tidlege alderdom. Walker er farga, men nede i tunnelane er alle like og uansett hudfarge, nasjonalitet eller religion arbeider dei saman. Walker får utover i romanen familie på både godt og vondt, men å vera farga er ikkje det enklaste i eit rasedelt Amerika.

Den andre historien føregår på slutten av 1990-talet og handler om Treefrog som bur under jorda. Hans historie involverer ei rekke karakterer som er såkalla 'moles' og alle bur under New York City. Utover i romanen får me høyre hans historie om ein vraka familie, og korleis han bruker dagane til å overleve.

Colum McCann skriver om raseskilje, desperasjon og immigrasjon i This Side of Brightness. Det er ein interessant historie om korleis byen New York reiser seg, og om fire generasjoners kamp for å overvinne ulikheter med resten av byen. Eg syns byrjinga var best, og at det tapte seg litt mot slutten. Romanen kunne kanskje vore ein anelse kutta, utan at eg kan sei kva eg ville ha kutta. I sin heilhet var This Side of Brightness ein god roman, og eg anbefaler den gjerne vidare!

XOXO

Booker-longlist: "TransAtlantic"

Forfatter: Colum McCann
Utgitt: 2013
Format: Ebok, 295 sider
Forlag: Bloomsbury
Mål/utfordringar: Ebookchallenge

Den irske forfatteren Colum McCann er debutant i Booker-samanheng, men har fleire bøker og priser på samvittigheten. TransAtlantic er min første McCann-roman, men det blir ikkje den siste. Romanen var på Bookers longlist, og hadde eg bestemt skulle denne vore på shortlist.

TransAtlantic fortel historien om dei verkelege hendingane om Alcock og Browns første flytur over Atlanteren i 1919, om Frederick Douglass' besøk i Irland i 1845/46, og om senatoren George Mitchells besøk i Irland i 1998 i forbindelse med fredsforhandlingar. Innimellom desse hendingane skriver McCann om fire generasjoner med fiktive kvinner.

Romanen er delt i 3 deler, og første del starter i 1919 med Emily og Lottie Erlich. Dei er mor og dotter, og skribent og fotograf, og skal skrive om Alcock og Browns flytur frå Newfoundland til Irland. Saman med resten av posten fins det eit brev som Emilys mor skreiv i 1845 då ho forlot Irland. Det vil vise seg at det skal ta hundre år før det brevet blir opna. I 1845/46 kjem den mørke slaven Frederick Douglass til Irland for å snakke om sine ideer om demokrati og fred. Hjå verten treffer han hushjelpen Lily Duggan, og ho blir såpass inspirert av den mørke mannen at ho forlater Irland og reiser til New York. Til slutt eit digert hopp fram til 1998 kor senator George Mitchell har meir lyst til å vera heime med si unge kone og vesle son i USA enn på fredsforhandlinger i Irland.

Andre del starter i 1863-69. Lily har skifta etternamn, fått og mista sitt einaste barn, og gifta seg. Med den nye ektemannen har ho flytta, og får etterkvart seks barn. Mannen hennar har eige firma der han tar opp isblokker om vinteren og seljer vidare. Lily får høyre at Frederick Douglass har slutta seg til Lincolns politiske parti, og mister sin mann og to av sønene då ishuset kollapser. Seinare fordeler ho firmaet mellom dei tre gjenværande sønene, og tar med seg dottera til byen. På eit suffragettemøte ser Lily Douglass, men torer ikkje å snakke til ham. I 1929 er det ti år sidan flyturen over Atlanteren, og Emily treffer Teddy Brown over middag. Me får og historien til Emily, og korleis ho fekk dottera Lottie. I 1978 er det Lottie som er i fokus, og barnebarnet hennar, Tomas, bur i kjellaren hjå besteforeldrene. Lottie minnes Arthur Brown, og deltar på dotteras jakthelg.

I tredje del er me i 2011. Lotties dotter, Hannah, savner Tomas og ser tilbake på moras siste dager på jorda. Ho strever med å behalde huset sitt, og husker at Lottie traff George Mitchell ein gong.

Då eg las denne romanen i juli/august tok eg faktisk notater, men innser at eg burde ha skrevet anmeldelse for lenge sidan. Eg likte denne romanen meget godt, og kjem til å lese den om igjen. En syns det er interessant med slektsromaner, og krydra med verkelege hendingar gjer denne boka til ein innertier. McCann har med bravur klart å flette verkeleghet med fiksjon, og det blir ikkje siste gong Colum McCann figurerer på bloggen. Anbefales!

XOXO