Bokhyllelesing #3/1001 bøker/Nobelprisvinner: "Kristin Lavransdatter"

Forfatter: Sigrid Undset (1882-1949)
Utgitt: 1920-1922
Min utgåve: Innspelt 1991, gitt ut 2002 (#1), innspelt 1992, gitt ut 2005 (#2), innspelt 1992, gitt ut 2005 (#3)
Format: Lånt CD-lydbok, 12t20min27sek (#1), 17t54min34sek (#2), 18t33min5sek (#3), lest av Rut Tellefsen
Forlag: Lydbokforlaget

Den norske forfatteren Sigrid Undset vart fødd i Danmark, og flytta til Noreg som to-åring. Ho mista faren i tidleg alder, og vart etterkvart nødt til å forsørge mora og dei yngre søskena. Samlivet med maleren Anders Svarstad var turbulent, og endte til slutt i skilsmisse. I 1924 konverterte Sigrid Undset til katolisisme. Då andre verdskrig braut ut flykta Undset til Sverige på grunn av hennar motforestilling til Nazi-Tyskland, men returnerte til Noreg i 1945. I dag er heimen til Undset, Bjerkebæk på Lillehammer, ein ynda severdighet å besøke for turister. Undsets hovudverk, Kristin Lavransdatter, er oversatt til 80 språk og er ei av ei mest leste bøkene i verda.

Kransen er første bok i trilogien om Kristin Lavransdatter. Den skildrer Kristins oppvekst og ungdom, og det spesielt nære forholdet til faren Lavrans. Som skikken var blir ho i ung alder trulova med sonen på nabogården, ikkje nødvendigvis fordi dei kjem til å like kvarandre, men fordi jordene ligger så tett inntil kvarandre. Kristin blir hakket meir sta ettersom ho blir eldre, og klarer å innfri eit år i kloster før giftermålet med Simon Darre. Ved ein tilfeldighet og eit møte med røvere møter ho adelsmannen Erlend Nikolaussøn og faller hodestups for den nesten 30 år gamle mannen. Erlend har sine svin på skogen, men det er aldri tvil i hennar hjarte om at det er han ho vil ha. Kristin trasser seg til oppheving av forlovelsen med Simon, og etter mykje om og men får ho Erlend til slutt. Kransen inneheld og lange samtaler mellom foreldra til Kristin, og forventningane dei hadde til livet og ekteskapet før det vart dei to. Det er ein omfattande roman, og Sigrid Undset gjorde meget god research i si tid.

Min engelske Penguin-
utgåve

Husfrue er andre bok i trilogien, Kristin har blitt frue på Husaby, er gravid og i løpet av romanen får ho og Erlend sju gutar. Prevensjon var tydelegvis ikkje oppfunnet ;-) Kristin og Erlend er veldig ulike, og har ofte høglytte diskusjonar om alt mellom himmel og jord. Erlend blir etterkvart meir opptatt av ulike reiser og tingmøter, og Kristin sit ofte aleine på Husaby (så aleine ein kan vere med tenestefolk og ammekoner). Eg fant boka langdryg og hadde aldri kome gjennom i papirform, det skal eg vere så ærleg å innrømme. Skildringane av kjærleik og livet generelt er gammeldagse, men likevel flotte å høyre. Slik var faktisk mitt Noreg ein gong i tida sjølv om det for meg i dag framstår som litt på trynet. Slutten er noko av det beste eg har høyrt på lang tid, og den beviser at uansett kor usamde eit ektepar kan vera så held dei fast på kvarandre, muligens meir fast enn dei ville gjort om det hadde vore 2016.

Korset er tredje bok i trilogien og religion tar meir og meir plass i historien. Samlivet med Erlend har aldri vore enkelt, og det blir ikkje lettare i denne boka då Kristin og Erlend har ein stor krangel og Erlend flytter ut. Korset ender med Kristins lange veg mot enkestatus via bestemorrolla, sønene går eigne vegar og til slutt blir Kristin tatt opp som leksøster i eit nonnekloster. Striden mellom Kristin og hennar Gud blir til slutt lagt til kvile.

Kristin Lavransdatter er ein meget god roman, men blir nok aldri ein favoritt. Etter eg hadde høyrt ferdig Kransen tenkte eg at den måtte passe godt til tvangslesing, for det var ofte slik eg kjente det då eg skrudde på. Ein heil del ting som er nokonlunde godtatt i dag som barn utanfor ekteskap, korleis ein vel ektemann/hustru og liknande heldt hardt å høyre på for denne moderne damen. Husfrue er enda meir tvangslesematerial enn Kransen då utroskap ender i fengsel og diverse. Korset endte eg opp med å lese ferdig i mi engelske papirbok då eg gjekk grundig lei av Rut Tellefsens stemme. Eg er glad for at eg har lest den, men det blir lenge til neste gong, om det blir ein neste gong.

XOXO

Back to the Classics #1/Bokhyllelesing #1/1001-sirkel: "The Scarlet Letter"

Forfatter: Nathaniel Hawthorne (1804-1864)
Utgitt: 1850
Min utgåve: 2009
Format: Papir, heftet, 244 sider
Forlag: Penguin Classics Deluxe Edition

Den amerikanske forfatteren Nathaniel Hawthorne har fire romaner på samvittigheten, og eit par novellesamlinger. I fjor las eg The House of Seven Gables (1851) og tenkte at mannen må kunne betre enn dette. Nemnte bok var nemleg langtrukken frå ende til annen, og det var med ein viss betenkelighet eg begynte på The Scarlet Letter. Romanen har vore øverst på leselista i årevis, men av ein eller anna årsak har den alltid blitt dytta ut av lista på tampen av året. Då det var utsikter til trippelkryss vart The Scarlet Letter lest i både Lines lesesirkel, i kategorien A 19th Century Classic i Back to the Classics-utfordringa og i Heddas bokhyllelesing (raudt omslag).

The Scarlet Letter går føre seg i Boston-området, Massachusetts i åra 1642 til 1649. Den handler om Hester Prynne som etter å ha fått eit barn utanfor ekteskap må gå med ein A på brystet (= adulteress) som straff for sine handlingar. Med A-en på brystet og barnet, Pearl, ved si side må Hester gjera sitt beste for å brødfø seg sjølv og dottera, samtidig som sladrekjerringer og velmeinande menn gjer sitt for å gjere livet surt for ho. Hester Prynne har ved fleire anledningar nekta å oppgi namnet til barnefaren, og ektemannen som ho lenge har trudd var død lever og blant byfolka. Det er med andre ord ingen lett situasjon Hester Prynne har satt seg i, og når ektemannen sverger hevn over barnefaren begynner det å bli hett under beina for mange. Nathaniel Hawthorne har vist i mi første bok av han at lukkelege mennesker er ikkje så lette å finne i hans romanar, og det blir ingen Jane Austen-slutt for Hester og Pearl heller.

Dette årets Hawthorne var betre enn fjorårets og kvifor eg har kvidd meg for denne romanen forstår eg ikkje. Hawthorne går gjennom tema som svik, synd, skyld og utroskap, men er det verkeleg utroskap når du trur at mannen din har omkomme på sjøen? Korleis kunne Hester Prynne vite at mannen skulle kome tilbake etter fleire år? Det er spørsmål eg har undra meg over i løpet av 244 sider. I dag rynker ein så vidt på bryna over barn utanom ekteskap, men utroskap derimot ser ein like surt på (eg gjer hvertfall det). Nathaniel Hawthorne skriver meget godt, og sitater er på sin plass:

Never, since her release from prison, had Hester met the public gaze without her. In all her walks about the town, Pearl too, was there; first as the babe in arms, and afterwards as the little girl, small companion of her mother, holding a forefinger with her whole grasp, and tripping along at the rate of three or four footsteps to one of Hester's. (s. 85)

"Run away, child," answered her mother, "and catch the sunshine! It will soon be gone." (s. 168)

Anbefales!

XOXO

Bok: "Ethan Frome"

Forfatter: Edith Wharton (1862-1937)
Utgitt: 1911
Min utgåve: 2009
Format: Heftet, 99 sider
Forlag: Penguin Deluxe
Mål/utfordringar: 1001 bøker, Off the shelf, Back to the Classics

Eg har ikkje mindre enn fire bøker av den amerikanske forfatteren Edith Wharton i bokhylla, og Ethan Frome er mi første Wharton-bok. Wharton har ikkje mindre enn seks bøker på 1001-lista, og eg har allereie planlagt ei til dette året i Classics-utfordringa. Ethan Frome er mitt val til Classic with a Person's Name in the Title, og eg må seie at det er ikkje ofte eg får trippelkryss for ei bok.

Ethan Frome blir fortalt av ein ukjent mannleg forteljar som blir kjent med Frome fordi han trenger skyss. Handlinga føregår i ein oppdikta by i New England der Frome bur på sin heimegard. Ethan Frome er ein mann som hadde draumer og ting han ville gjera med livet sitt, istaden blir han sitjande fast på garden sin. Då me treffer Ethan Frome er han sky og tilbaketrukket, og vår forteljar vil gjerne vite meir om den mystiske Frome. Det blir fortalt om ein "smash-up" tjuefire år tidlegare, og då forteljaren vår må tilbringe ei natt i Frome-huset på grunn av ein vinterstorm lærer han Frome-hushaldet å kjenne på godt og vondt.

Etter eit ulukkeleg sju års ekteskap med Zenobia (Zeena) ser endeleg Ethan Frome eit lys i tunnelen. Zeena er sjukeleg, og prøver stadig vekk nye medisiner og doktorer for å bli betre. Det heile ender som regel med at Ethan må ut med ein sum penger for ulike remedier, og det held hardt fleire gonger då det ikkje er så mykje inntekter. Eitt år tidlegare flytta Zeenas slektning, Mattie Silver, inn i Frome-huset for å hjelpe til, og Ethan nærer etterkvart sterke kjensler for den unge jenta. Zeena er klar over disse kjenslene, og naturleg nok er ho ikkje glad for dei. Då Zeena reiser vekk i to dager for å treffe ein ny doktor ser Ethan fram til ein kveld i ensomhet med Mattie. Ingenting om kjensler blir derimot sagt denne kvelden, og då Zeena kjem heim har ho hyrt ei ny jente som skal ta seg av huset og den sjukelege Zeena. Ei av favorittskålene til Zeena vart knust då ho var vekkreist og det setter fyr i hennar besluttsomhet om å bli kvitt Mattie snarast mogleg.

Ethan er i tanker om å rømme med Mattie, men til slutt insisterer han på å sjølv køyre ho til togstasjonen. Dette er truleg fyrste gong på lang tid han går imot si hustrus ynskje om at han skal halde seg heime. På veg til togstasjonen stanser dei på ein bakketopp dei hadde ein gong tenkt å ake i, og bestemmer seg for å gjera det til tross for alle trea. Etter fyrste turen ned foreslår Mattie at dei skal køyre rett i eit tre så får dei dei siste øyeblikka ilag. Ethan ombestemmer seg i siste sekund, men det går likevel gale, og det blir kjent som "smash-up". I siste kapittel er me tilbake i Frome-huset med vår mannlege forteljar, og det er absolutt ikkje eit lystig hus.

Mitt fyrste møte med Edith Wharton er ikkje eit hyggeleg eit, men heller ei bok om ulukkeleg kjærleik og depresjon. På Goodreads er det delte meiningar om boka, men til tross for den dystre sinnsstemninga er språket førsteklasses, og den har det eg vil ha av ein klassikar: Den er ikkje lett å gløyme! Under 100 sider er ikkje mykje, men Ethan Frome rommer enormt mykje på dei få sidene. Anbefales!

XOXO

Bok: "Persuasion"

Foto: Goodreads

Forfatter: Jane Austen (1775-1817), Colm Tóibín (introduksjon)
Utgitt: 1817
Min utgåve: 2011
Format: Heftet, 252 sider
Forlag: Penguin CDE
Mål/utfordringar: Back to the Classics

Persuasion er min favoritt blant Jane Austens seks bøker. Det er mykje fordi Anne Elliot er eit meget sympatisk menneske som eg finner lett å like.

Ved byrjinga av Persuasion er 27 år gamle Anne Elliot travelt opptatt med å pakke ned huset til faren. Walter Elliot er glad i å bruke penger og har nå satt seg i gjeld. Einaste løysinga er å leige ut herskapshuset Kellynch Hall og leige eit mindre hus ein anna stad. Faren og Annes storesyster Elizabeth bestemmer seg for Bath noko Anne er sterkt imot. Kva ho ynskjer er likevel ikkje eit emne, og då flyttinga er eit faktum blir Anne sendt som ein postpakke til Uppercross for å hjelpe lillesystera Mary. På Uppercross får Anne ein varm velkomst av Marys svigerfamilie, men svogeren har gjort seg eit nytt bekjentskap i den stilige sjøkapteinen Frederick Wentworth. Åtte år er gått sidan Anne braut forlovelsen med Wentworth, men ingen av dei har gløymt den andre. I løpet av dei neste vekene tilbringer dei ein del tid saman utan at det er deira vilje, og til slutt blir det frykteleg romantisk.

Tenk om alle kunne finne sin stilige kaptein Wentworth! Anne Elliot er lett å like, familien hennar tar ho for gitt, men til slutt får Anne det som ho vil. My kind of story, og denne kjenner eg så godt at eg kan bla opp kor som helst i boka og eg veit akkurat kva som skjer. I januar skal boka leses i Lines lesesirkel, og eg anbefaler alle å bli med!

XOXO

Lesesirkelbok: "Cold Comfort Farm"

Forfatter: Stella Gibbons (1902-1989)
Utgitt: 1932
Mi utgåve: 2006
Format: Paperback
Forlag: Penguin Classics Deluxe Edition
Frå: Mi bokhylle (7. bok i 'Off the Shelf')

Frå Goodreads: Winner of the 1933 Femina Vie Heureuse Prize, COLD COMFORT FARM, is a wickedly funny portrait of British rural life in the 1930s. Flora Poste, a recently orphaned socialite, moves in with her country relatives, the gloomy Starkadders of Cold Comfort Farm, and becomes enmeshed in a web of violent emotions, despair, and scheming, until Flora manages to set things right.

Cold Comfort Farm er debutboka til Stella Gibbons og februarboka i lesesirkelen til Lines bibliotek. Eg hadde aldri høyrt om boka før den stod på avstemminga til lesesirkelen, men syns at beskrivelsen av boka var bra. I utgangspunktet er eg skeptisk til å kjøpe bøker eg ikkje har lest, men når to bokbloggere hadde lest den før lesesirkelen hadde begynt dette året vart eg inspirert. Utgåva mi er eg særdeles fornøgd med; takk til Ann Helen som tipsa om at Penguin har gitt den ut i Deluxe Edition. Dei er så fine!

Boka handler om 19-årige Flora Poste som plutselig blir foreldrelaus etter farens død og må finne ein slektning som ho kan bu hjå for ein periode. Det er ein heilt anna tidsperiode, for i dag lettar ein ikkje på augebrynet om ei 19-årig jente skaffar seg bustad på eige hand. Boka er dog skrevet i 1932, og då rekner eg med at ein måtte omtrent vera gift for å få seg eigen bustad etter foreldrenes død. Flora blir midlertidig innkvartert hjå Mary Smiling i London og skriver brev til kjente og ukjente slektningar. Til slutt får ho napp frå Howling (oppdikta by) i Sussex og avsenderen er hennar kusine, Judith Starkadder. Mor hennar, Ada Doom, var Floras mors søster, men Flora har aldri i sitt liv møtt dei.

Mary Smiling er ikkje heilt fornøgd med at Flora skal reise til Cold Comfort Farm, men Flora er innstilt på å bruke denne muligheten for det den er verdt. Ankomsten til gården skjer i kveldens mulm og mørke, men i dagslys ser Flora at gården er i rask forfalning og noko må gjeras. Gården huser eit utall av Starkadders og ein setning som går igjen er: There have always been Starkadders at Cold Comfort. Etter kvart kjem det fram at det er gamle Ada Doom som styrer frå eit rom i andre etasje, og ingen får forlate gården. Flora bestemmer seg for å forbetre gården skritt for skritt, og har samtaler med Seth, Reuben, Adam, Judith, Amos, Elfine og Meriam.

Flora er ei bestemt ung dame, og har sine meiningars mot. Ho er ikkje redd for harde kommentarer frå gårdens bebuarar, men beilere liker ho ikkje. Ein kveld ho er med Amos (mannen til Judith) på eit vekkelsesmøte i meningheten hans, The Church of the Quivering Brethren, sniker ho seg vekk og inn på ein liten kafé. Der treffer ho Mr Meyerburg (som heile tida blir omtalt som Mr Mybug). Han klarer ho til slutt å riste av seg då han fatter interesse for ei i familien til Starkadders.

Skritt for skritt forbetrar ho garden, og for dei som ikkje har lest den vil eg ikkje avsløre for mykje av forbetringane til Flora, men det blir til det betre. Boka er humoristisk, lettlest og refererer blant anna til Jane Austen og Charles Dickens. Den største referansen er imidlertid til Brontë-søstrenes bror, Branwell. Mr Mybug skriver ei bok om han, som er meint å avsløre at det var han som i virkeligheten skreiv Emily Brontës kjente bok Wuthering Heights. Hvorvidt Mr Mybugs bok blir gitt ut blir det ikkje sagt noko om, men eg har ikkje høyrt noko om at hans meiningar eventuelt skulle vera sanne.

Herved anbefalt!

XOXO

Bok: "Jane Eyre"

Forfatter: Charlotte Brontë
Utgitt: 1847
Denne utgåve: 2004
Oversetter: Ottar Berthelsen
Format: Lydbok, lest av Marika Enstad, 11t6min
Forlag: Fono forlag
Frå: Ordflyt/mi bokhylle (38. bok i 'Off the Shelf')

Frå Goodreads: Orphaned into the household of her Aunt Reed at Gateshead, subject to the cruel regime at Lowood charity school, Jane Eyre nonetheless emerges unbroken in spirit and integrity. She takes up the post of governess at Thornfield, falls in love with Mr. Rochester, and discovers the impediment to their lawful marriage in a story that transcends melodrama to portray a woman's passionate search for a wider and richer life than Victorian society traditionally allowed. With a heroine full of yearning, the dangerous secrets she encounters, and the choices she finally makes, Charlotte Bronte's innovative and enduring romantic novel continues to engage and provoke readers...

Eg har sett 3-4-5 filmatiseringer av Jane Eyre, og eg er heilt forelska i historien om den fattige, foreldreløse jenta som blir satt vekk på skole av sin onde tante. Lowood er ingen god skole, men Jane held ut både skolegang og eit par år med ansettelse som lærerinne før eit avertissement drar ho vekk. Ho aksepterer posten som guvernante for Adele Varens på Thornfield Hall, og her møter ho den høye, mørke, kjekke, herlige (Rochester er min helt!) Edward Rochester. Med over 20 år i aldersforskjell er det ikkje opplagt at dei trivs ilag, men med sin mørke fortid faller Rochester hodestups for Jane.

Kva skriver ein når "alle" har lest eller kan historien om Jane Eyre? Eg vel å skriva at endelig har eg høyrt heile historien, og ikkje bare deler av den. Eg storkoste meg, og merker at store deler av dialogen i boka stemmer med dialogen i filmane. Eg liker når det er slik!

XOXO

Bok: "The Picture of Dorian Gray"

Forfatter: Oscar Wilde
Utgitt: 1890
Format: Kindle
Forlag: Penguin Classics

Baksidetekst: Enthralled by a portrait of himself, young Dorian Gray makes a Faustian bargain to exchange his soul for eternal youth and beauty. Thus he is able to indulge in his desires, as only the portrait bears the traces of his decadence and becomes a nightmarish picture of his soul.

Filmatiseringa frå 2009 har lenge stått på ønskelista hjå Platekompaniet. Då eg fant ut at det var ei bok bak filmen måtte eg lese den først. Nå er filmen sletta frå lista, for eg likte ikkje boka. Det var eitt eller anna ekkelt med den; kanskje det var det faktum at Dorian Gray faktisk bytter sin sjel mot at han får behalde utseendet som på portrettet. Det vart litt for mykje for meg. Under lesemaraton var det ei som leste denne boka, og eg syns å huske at ho syns den var tung. Eg er meir enn tilbøyelig til å vera enig i det.

XOXO