Søk i denne bloggen

lørdag 16. juni 2018

Bok: "Drømmen om en baby"

Forfatter: Julianne Nygård og Tone Solberg
Utgitt: 2018
Format: Innbundet, 180 sider
Forlag: Aschehoug

Den norske bloggeren Julianne Nygård har delt opp- og nedturer på bloggen Pilotfrue (ekstern lenke) i fleire år. Det som har stått i fokus dei siste åra er draumen om ein baby. Det har vist seg å ikkje vera så enkelt, og Nygård og mannen, Ulrik, har fått god hjelp på Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim. Det har heller ikkje vore bare enkelt, men Julianne Nygård har stått last og brast med draumen sin, og endelig lykkes dei. I skrivande stund er det ikkje lenge før babyen ser dagens lys, og eg gleder meg med dei.

Eg har vokst opp med ein diger familie som får barn i aust og vest, eg er glad i barn og jobber med barn, men kan ikkje tenke meg sjølv. Eg låner meir enn gjerne, og sitter gjerne barnevakt, men eg har ingen draum om eigne barn. Det er kanskje litt spesielt av meg med disse tankene og lese ei slik bok som Nygård har skrevet, men ein leser vel ikkje bare for å kjenne seg igjen? Tilfeldighetane vil ha det til at eg kjenner to stykker som i skrivande stund er gravide ved hjelp av prøverør. Tanken min bak å lese denne boka er både for meir innsikt i prøverørshistorie og fordi eg leser bloggen til Nygård.

Historien til prøverør er det journalist Tone Solberg som har skrevet, og for meg som har lest dei fleste blogginnlegga til Nygård så er det historien som er mest interessant og ikkje blogginnlegga til Nygård. Likevel er det ikkje heilt negativt for på bloggen kjem innlegga om prøving og feiling innimellom andre innlegg, og ved å samle dei i boka får ein meir heilhet. Boka er lettlest og grei, og det var fint å lese om oppturer i IVF-historien, men og om eit ektepar som aldri fekk oppfylt draumen. Eg diskuterte med ein kollega her om dagen om graviditet og barn og diverse, og me var ganske enige om at me maser ikkje på folk me kjenner om dei skal ha barn snart eller om dei skal ha fleire barn og liknande. Litt fordi eg ikkje vil ha spørsmålet sjølv (det er ikkje så lenge sidan eg fekk det spørsmålet), men og fordi ein kan aldri vite om paret ønsker seg barn eller om dei sliter med å få barn. Det er eit tankekors i vår ellers så opne verden der alt kan diskuteres.

XOXO

søndag 10. juni 2018

Er bokblogging på gyngande grunn?

På ein søndagsformiddag på den første overskya dagen på fleire veker kan ein sitte med mange lure og rare tanker. Det som opptar meg mest denne dagen er bokblogging. Er det på gyngande grunn eller er det kun meg?

Då eg begynte å blogge for nærmare 10 år sidan hadde eg akkurat begynt å lese aktivt igjen etter fleire ungdomsår uten. Eg har likt å lese sidan eg var barn, mor og far les for meg, og eg begynte tidleg å gå på biblioteket. Den gong var eg ukritisk, og las det eg syns var gøy utan å bry meg om kva andre syns. Dei seinare åra har eg nærmast kvidd meg for å fortelje verda at eg les serielitteratur til tider, eller ein gong i året kaster eg meg over den nyaste Lucinda Riley-boka for å lese meir om søstrene D'Apliese. Det blir ikkje rekna som stor litteratur, det blir heller rekna som noko tantene dine leser (og det gjer dei forøvrig), men eg meiner at alle har rett til å lese det dei liker (eg har fortsatt kritiske tanker om Fifty Shades of Grey, men det er ein anna diskusjon).

Fleire av dei bokbloggane eg leste då eg begynte med bloggen faller frå, og det er litt synd. Men så tenker eg at alle har blitt ti år eldre, livet tar overhånd, studier har blitt til jobb også videre og tida strekker ikkje til. For blogging skal vera lystbetont, blogging skal vera noko du har lyst til, blogging skal gi deg noko du muligens sakner i kvardagen.

For kven blogger du for? Kven leser du for? Kvifor leser eg bøker frå 1001-lista, men svært lite norske bøker? Kvifor er det bøker som eg les og elsker, men som eg ikkje blogger om?

Mange spørsmål og få svar! Eg leser fordi eg liker å drøyme meg vekk. Eg leser for min egen del både for historiane, men og for mitt eget språk. Eg leser for ungane på jobb, og for at dei skal få muligheten for eit rikare språk. Min hjartesak dei seinare åra er at alle ungar må få kjenne på gleda ved å bli lest for slik eg vart, og muligens eg må blogge meir aktivt om det (sjølv utan egne barn).

Sommerferien er rett rundt hjørnet, og etter den kjem bokhausten. Den held eg litt på avstand for eg har aldri i min bloggekarriere vore av dei som aktivt følger den med lupe. Då venter eg heller eit par veker og låner bøkene på biblioteket. Tanken om å gi seg med blogging er der for eg trur at dei vennene eg har fått gjennom bokbloggermiljøet framleis vil vera der. Å gi seg med lesing vil bli som å kutte av seg ein arm så det vil ikkje skje! 

Kommentarfeltet må du gjerne bruke for eg er interessert i å vite kva du syns!

XOXO

torsdag 31. mai 2018

Leserefleksjonar #33 | Mai i bøker

Mai var: Den siste halvanna veka har vore VARM! Med temperaturer opp mot 30 grader så blir det fort mykje vatn både innvendig og utvendig, og den eine dagen haldt me ungane inne mellom 12 og 1330 og det skjer ikkje ofte. Eg er ikkje av dei som slenger meg i ein solstol når eg kjem heim, men eg får meir enn nok sol på jobb.

Elles har det vore ein meget god rojal månad for meg. Eg har sett både prinsebryllaup i Storbritannia, og 50-årsfeiring i Danmark, og prøver så godt eg kan å "undervise" mine kolleger i slektskap og gjesteliste. Festlig!

I mai har eg lest:

Eg har runda 100 bøker, og har skrudd opp Goodreads-utfordringa til 200 bøker. Dei siste dagane hr eg lest lite, men det frister så lite når det er så varmt. Når det er sagt leser eg masse for ungane på jobb, og ser fram til å ha større barn til hausten og muligens lese bøker med litt meir tekst enn det eg gjer nå.
  • Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund (ill.): Bukkene Bruse begynner på skolen OTS
  • Helen og Thomas Docherty: Nattaskogen OTS
  • Boris Pasternak: Doctor Zhivago 1001
  • Kent Haruf: Våre sjeler om natten 
  • Charles Dickens: Nicholas Nickleby OTS
  • Angela Levin: Harry - en biografi om prinsen
  • Mª Isabel Sánchez Vegara og Ana Albero (ill.): Coco Chanel
  • Mª Isabel Sánchez Vegara og Frau Isa (ill.): Marie Curie
  • Mª Isabel Sánchez Vegara og Mariadiamantes (ill.): Amelia Earhart
  • Lisbeth Kaiser og Marta Antelo (ill.): Rosa Parks
  • Sabahattin Ali: Madonna i pels OTS
  • Siri Hustvedt: Når du ser meg OTS
  • Gertrude Stein: Alice B. Toklas' selvbiografi 1001
I mai har eg kjøpt:

Eg har kjøpt eit par barnebøker på mai-salet hjå Norli, men elles prøver eg å leite på biblioteket først. Ulikt mange andre eg kjenner så går eg først innom biblioteket før eg eventuelt går i bokhandelen. Akkurat nå har eg sju bøker heime frå biblioteket, og fire barnebøker på jobb som er biblioteket sine. 

Månadens store leseoppleving:

Eg har eit av-og-på-forhold til Siri Hustvedt, men det hindrer meg ikkje i å kjøpe bøkene hennar. Når du ser meg vart plukka tilfeldig ut av bokhylla førre veke, og vart ei meget god leseoppleving. Anmeldelsen ligger ute!

I juni skal eg:

Nå på søndag skal eg på familietur med mor sin familie. Ho har ikkje mindre enn 12 (!) søsken, så det blir fort 90 stk som samles. Kjempegøy! Elles skal eg muligens på ein kollegafest, også skal eg lese dei to siste bøkene eg mangler til Golden Booker shortlist.

Kva har du lest og opplevd i mai?

XOXO

søndag 27. mai 2018

Bok: "Når du ser meg"

Forfatter: Siri Hustvedt (f. 1955)
Originaltittel: The Sorrows of an American, omsett av Bodil Engen
Utgitt: 2008
Min utgåve: 2008
Format: Heftet, 316 sider
Forlag: Aschehoug

Den norskamerikanske forfatteren Siri Hustvedt har ei rekke bøker bak seg, og bøkene hennar kjem ut på ei rekke språk. Publikum og lesere er begeistra for Hustvedt, og eg har sjølv ei rekke uleste bøker av ho i bokhylla. I 2014 var hennar roman, Denne flammende verden, på Bookers longlist.

Når du ser meg, eller The Sorrows of an American som eg syns er ein meir passande tittel, handler om søskenparet Erik og Inga Davidsen som etter farens død rydder i farens papirer. Kontoret er fylt til randen av alle moglege ting, men det er nokre brever som vekker nysgjerrighet i søskenparet. Jakten på brevskriveren fører søskenparet, som til dagleg bur i New York, til barndomsheimen og til farens forlatte gård i Minnesota. Underveis i jakten blir me kjent med Ingas datter, Sonia, og me får høyre om Eriks leigebuar og om Ingas kamp mot demonene etter ektemannens død nokre år tidlegare.

Eg har lest eit par romaner av Siri Hustvedt tidlegare, men syns dei var tunge å komme gjennom. Hustvedt kan sitt fag, og bruker mykje kunstreferanser og psykoanalyse i romanane sine, men i Når du ser meg føler eg språket er lettare, litt allemannseie, og historien er interessant. Eg er interessert i slektsforskning, og litt av dette kjem fram i romanen. Kven er den ukjente brevskrivaren, og er mistankene om eit dødsfall reelle? I takketalen bakerst i boka kjem det fram at erindringane som er brukt i boka er virkelige og det same med eit avisutklipp frå 1937. Erindringane er frå Lloyd Hustvedts eigne erindringar, og avisutklippet er om Siri Hustvedts grandonkel. Slikt gjer at romanen får meir dybde, og slektsforskaren i meg jubler. Kvifor eg plukka akkurat denne romanen ut av hylla tidlegare i veka kan eg ikkje forklare, men det er ei stund sidan eg har haldt på med ei bok eg bare måtte ha med i veska på fotballkamp for å kunne lese i pausen. Det er for meg eit tydeleg teikn på god bok. Anbefales!

XOXO

lørdag 26. mai 2018

Golden Man Booker - Shortlist


Eg hadde igrunnen gløymt av når shortlist skulle publiseres, men så høyrte eg ein podcast frå Booker-sirkuset (anbefales til alle!) og det kom ein oppdatering på Facebook, og vips var det visst i dag!

Frå Man Bookers heimeside:

The shortlist for the Golden Man Booker Prize was announced today (Saturday 26 May) during a reception at the Hay Festival. This special one-off award for Man Booker Prize’s 50th anniversary celebrations will crown the best work of fiction from the last five decades of the prize.
All 51 previous winners were considered by a panel of five specially appointed judges, each of whom was asked to read the winning novels from one decade of the prize’s history. We can now reveal that that the ‘Golden Five’ – the books thought to have best stood the test of time – are: In a Free State by V. S. Naipaul; Moon Tiger by Penelope Lively; The English Patient by Michael Ondaatje; Wolf Hall by Hilary Mantel; and Lincoln in the Bardo by George Saunders.
  • Robert McCrum (Judge), 1971, In a Free State by V. S. Naipaul, UK, published by Picador
  • Lemn Sissay (Judge), 1987, Moon Tiger by Penelope Lively, UK, published by Penguin
  • Kamila Shamsie (Judge), 1992, The English Patient by Michael Ondaatje, Canada, published by Bloomsbury
  • Simon Mayo (Judge), 2009, Wolf Hall by Hilary Mantel, UK, published by Fourth Estate
  • Hollie McNish (Judge), 2017, Lincoln in the Bardo by George Saunders, USA, published by Bloomsbury

XOXO

tirsdag 22. mai 2018

Man Booker International Prize 2018 - Vinnaren

Og vinnaren av The Man Booker International Prize 2018 heiter Olga Tokarczuk og har skrevet romanen Flights! Gratulera til forfattaren og ikkje minst til omsetjaren Jennifer Croft!



Kjelde: Hari Kunzru's Twitter-konto

XOXO


søndag 20. mai 2018

Bok: " Nicholas Nickleby"

Forfatter: Charles Dickens (1812-1870)
Utgitt: 1839
Min utgåve: 2003
Format: Heftet, 816 sider
Forlag: Penguin Classics

Den britiske forfatteren Charles Dickens er velkjent for sine romaner som Oliver Twist, David Copperfield og A Christmas Carol. Hans romaner var som regel skrevet i føljetonger, og han brukte ofte egne eller familiens erfaringer med skole, politikk, fengsel og sosial kritikk i sine romaner.

The Life and Adventures of Nicholas Nickleby handler om den unge Nicholas som etter farens død tar med seg sin mor og sin yngre søster til London for å besøke farens bror. Ralph Nickleby er den rake motsetningen av hans yngre bror, og har ikkje til hensikt å hjelpe svigerinnen og barna hennar ut av pengekrise. Han gjer imidlertid det aller nødvendigste, og Nicholas får post på ein pensjonatskole lenger ut på landet. I utgangspunktet ser Dotheby's Hall ut til å vera ein bra skole for unge og lærevillige smågutter, men i det øyeblikket guttane kjem inn skoleporten blir alt av fine klær og utstyr tatt frå dei og gitt til rektorens utskjemte guttunge. Nicholas er bestyrta over denne behandlinga, og særleg over rektorens behandling av den unge Smike. Smike vart forlatt av sine foreldre ved skoleporten, og blir behandla som ein slave. Etter eit opprør tar Nicholas med seg Smike, og tar fatt på ferden mot London. I løpet av 816 sider blir me kjent med fleire fargerike karakterer, me tar del i Nicholas' opp- og nedturer, me får høyre om Smikes skjebne og familie, og Nickleby-familien får oppreisning til slutt.

Eg starta friskt med Nicholas Nickleby, men innsåg raskt at dette kunne ta si tid. Det er mange gode scener i romanen, men den engasjerer meg ikkje på same måten som Bleak House og Our Mutual Friend. Språket er som alltid førsteklasses, og illustrasjonene detaljerte, men det nytter ikkje når historien kjeder meg og eg kvier meg for å ta opp boka. Skal du lese ein Dickens-roman i ditt liv anbefaler eg med heile mitt hjarte Our Mutual Friend.

XOXO