Søk i denne bloggen

Laster inn...

torsdag 30. oktober 2014

Harry Potter Re-Read - Start-up Post


Då eg vart introdusert for Harry Potter var eg 15 år, og det var syskenbarnet mitt som lånte meg den første boka. Ho hadde kjøpt den i Bokklubben, og eg var rask med å kjøpe dei fire første bøkene som då var på sal i Bokklubben. Den femte fekk eg i bursdagspresang då eg vart 17, den sjette til 19-årsdagen og den syvende til 21-årsdagen. Den syvende kjøpte eg og sjølv på engelsk eit halvt år tidlegare for eg klarte ikkje å vente på den norske utgåva. Bøkene er blitt lest fleire gonger, og då filmane kom var likevel bøkene best.

For 3 år sidan høyrte eg alle bøkene på lydbok lest av Stephen Fry. Det var ei stor oppleving! Enkelte gonger i løpet av lyttinga var eg overbevist om at det var fleire stemmer enn Stephen Fry. Magisk!

Eg har fleire gonger tenkt å lese bøkene om igjen, og då eg vant eit heilt nytt sett av dei norske utgåvene tidlegare i år hadde eg hvertfall lyst å lese dei. Etterpå slo eg meg til ro med at i jula skal eg lese dei.

For ei lita veke sidan vart det annonsert av ein amerikansk bokblogger at ho søkte etter lesesirkeldeltakere til ein Harry Potter Re-Read. Eg meldte meg på, og på lørdag skal eg starte med den første boka. Opplegget er veldig bra, og eg gler meg voldsomt.

Link til påmeldingsinnlegget kan du lese HER, og sidan eg har lest alle bøkene tidlegare betyr det at eg er ein Seventh Years. Eg har og tatt ein test som slo fast eg er i House of Gryffindoor. Eg er litt usikker på om eg skal lese den norske eller engelske utgåva (eg har bok 1, 2, 6 og 7 på engelsk), men det finner eg ut.

XOXO

mandag 20. oktober 2014

Bok: "Hulemannen" (WW #9)

Forfatter: Jørn Lier Horst (f. 1970)
Utgitt: 2013
Format: Innbundet, 352 sider
Forlag: Gyldendal
Mål/utfordringar: Off the shelf, Krim

Etter at Jørn Lier Horst vant Riverton og Glassnøkkelen for si åttande bok om William Wisting for to år sidan hamstra eg inn Lier Horst-bøker. Eg las to i raskt tempo, også fekk eg tak i den niande boka på bokfestivalen i fjor. Den har nå stått og blomstra i bokhylla i eitt år, heilt til eg tørka støv av den på natt til søndag. Med min kronologiske hjerne har eg sjølvsagt lest dei andre bøkene og, du finner alle anmeldelsane her.

Ein eldre mann blir funnet død i stova si. Mannen er ein av naboane til William Wisting, men verken han eller dei andre naboane har sakna mannen. Dødsfallet får ikkje store overskrifter i avisene, men Wistings journalistdotter Line snapper opp saken. Ho jobber i VGs krimavdeling, men legger inn forslag til sjefen sin om å få skrive ein artikkel om ensomhet for helgemagasinet med utgangspunkt i den døde naboen. Line Wisting er ei dame som som regel får det ho har lyst på, og får klarsignal. I mellomtida har ein anna død mann dukka opp, men det Wisting lærer om dette dødsfallet vil han aller helst ikkje dele med journalistdottera.

Line graver seg langsamt ned i naboens liv og virke, prater med naboane og folk som har kjent han, og får adgang til avdødes hus. Ho avdekker at mannen må ha vore uhyre einsam, og det er akkurat det som ho ynskjer å skrive om i helgemagasinet. Med dottera heime i Stavern trår Wisting varsamt heime i forbindelse med sin eigen sak, men då FBI kjem frå USA for å bistå i saken er katta ute av sekken. Det skal vise seg at saken er meir kompleks enn først antatt, og den skremmer Wisting meir enn han nokon gong har blitt skremt i politisamanheng. Dei to avdøde mennene har meir til felles enn ein skulle tru, og då det blir snakk om ein potensiell seriemordar blir gode råd dyre og jakta intens.

Hulemannen las eg natt til søndag, og då resten av familien la seg, og det vart stilt i huset måtte eg setta på musikk for det vart fælt skummelt undervegs. Jørn Lier Horst har nok ein gong klart å skremme vettet av meg, og når min livlege fantasi fyker hit og dit i nattemørket var det rett før eg ikkje kunne lese ferdig den natta. Hulemannen er ein sidevendar, det går fort framover, og det skjer mykje på kort tid. Lier Horst har klart kunststykket å fylgje opp den prisvinnande førre boka, og eg ser fram til neste bok om William Wisting. Anbefales!

XOXO

søndag 19. oktober 2014

Dewey's 24 Hour Read-a-Thon - Updates through the event


Då er dagen her, og eg er ganske klar. Det er aldri lett å vite på forhånd kva som kjem til å skje dei neste 24 timane, men eg veit med sikkerhet at i kveld kjem farmor og farfar på besøk pga av mine foreldres bryllaupsdag så då må eg ha ein pause. Elles må eg sova nokre timar, men dei neste timane frå kl 14 til ca kl 18 er mine lesetimar (muligens avbrutt av ein tur med hunden = lydbok).

Dette innlegget blir oppdatert i løpet dagen/natta/morgondagen og det blir spennande å sjå kva eg klarer å lese i løpet av 24 timer. Om du fylgjer med i løpet av maratonet legg gjerne igjen ein kommentar.

Kl. 13.41: Opening Meme:

1) What fine part of the world are you reading from today?
I am reading from Norway.
2) Which book in your stack are you most looking forward to?
I have chosen av varied stack of books, and the book I really look forward to is a Norwegian crime book by Jørn Lier Horst.
3) Which snack are you most looking forward to?
My mom's dinner when my grandparents come visiting tonight, and my selection of nuts and dried fruit. And of course chocolate in the late hours.
4) Tell us a little something about yourself!
I am an avid reader who on a daily basis work in a kindergarten. I read approximately two books a week, mostly crime and classics.
5) If you participated in the last read-a-thon, what’s one thing you’ll do different today? If this is your first read-a-thon, what are you most looking forward to?I have participated a few times before, just reading. This time I will try to participate on a few challenges, and take breaks looking at Instagram, Twitter and other blogs.

Kl. 14.00: Maratonet er i gang! Eg begynner med Dickens's Little Dorrit på Kindle'n og Unni Lindells Brudekisten på lydbok.

Kl. 15.40: Sliter litt med motivasjonen, men har fått lest nokre sider i Little Dorrit. Etterkvart kjem eg til å bytte den ut med ei anna bok, men håper eg kan halde på med Brudekisten uti dei små timar. Har funnet meg ein kaffekopp, og lagt ut bilete til Hour 2-challenge.

Kl. 16.37: 3 CD'er høyrt av Brudekisten, og eg trenger ein pause frå både den og Little Dorrit. Tar med meg Jørn Lier Horsts Hulemannen og kryper under dyna.

Kl. 17.42: Pause! Eg har nå lest 63 av 352 sider i Hulemannen, besteforeldrene mine kjem snart på besøk, og det passer fint med ein pause nå. I'll be back later!

Kl. 22.35: Ca kl 20 begynte eg å lese igjen i Little Dorrit. Då sat besteforeldre, foreldre og lillebror med kortspel og ingen legger merke til om eg leser litt. Nå er det oppdatering på korleis det går med andre lesere, også skal eg fortsetje med Hulemannen.

Kl. 00.52: Ferdig med Hulemannen! Skikkelig pageturner og ga meg ein så ekkel følelse at eg måtte sette på musikk i dette stille huset. Tankene fløy til alle kanter medan eg leste. Høyrer på Dashiell Hammets The Maltese Falcon medan eg oppdaterer meg på diverse maratonting.

Kl. 01.22: Halfway through, and time for some questions again. MID EVENT

1. What are you reading right now?
I just finished a crimenovel by a Norwegian author. This was the authors ninth novel about his detective, but the case he was working on gave me such a scary feeling that I had to put on music while reading in this quiet house.
2. How many books have you read so far?
I have read the crimenovel, read about 40 pages in Little Dorrit, and a couple of hours of an audiobook.
3. What book are you most looking forward to for the second half of the Read-a-thon?
Hard to say. I need a couple of hours of sleep, but I am quite happy with one finished book.
4. Have you had many interruptions? How did you deal with those?
I knew that I had to take a break when my grandparents came visiting for my parents wedding anniversary. The two couples and my little brother got engaged in playing cards, and since I don't like to play cards I read. That's about the only interruption.
5. What surprises you most about the Read-a-thon, so far?
I'm following a few bookbloggers from Norway which surprises me, and how fun it is to follow people all over the world on Twitter and Instagram.

Kl. 09:15: Søvn må eg ha, og det var deilig! Nå har eg satt på ein CD med Brudekisten, og skal straks opne Little Dorrit igjen.

Kl. 11.30: Skifter frå Little Dorrit til Agnes Ravatns Operasjon Sjølvdisiplin.

Kl. 13.51: Ferdig med Operasjon Sjølvdisiplin! Eit par minutter igjen til siste spørsmålsrunde:

1. Which hour was most daunting for you?
Just before I went to bed at 01.30 am I was pretty out of it.
2. Could you list a few high-interest books that you think could keep a Reader engaged for next year?
Crimenovels usually keeps me awake.
3. Do you have any suggestions for how to improve the Read-a-thon next year?
More snacks!
4. What do you think worked really well in this year’s Read-a-thon?
The social stuff.
5. How many books did you read?
I have just finished my second one.
6. What were the names of the books you read?
A crimenovel called Hulemannen and a self help book called Operasjon Sjølvdisiplin.
7. Which book did you enjoy most?
The crimenovel.
8. Which did you enjoy least?
No comment.
9. If you were a Cheerleader, do you have any advice for next year’s Cheerleaders?
Not a Cheerleader.
10. How likely are you to participate in the Read-a-thon again? What role would you be likely to take next time?
Maybe participate more towards other readers.

Kl. 14.00: AND WE'RE DONE!!!

Suksess! To ferdigleste bøker (459 sider) og ei halv lydbok (pluss minus 7 timer).

XOXO

Smakebit på ein søndag - nr. 63

Flukten frå virkeligheten publiserer kvar søndag ein smakebit frå boka ho les, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv eit innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.

I dag er det supervikar Astrid Terese som er vert for smakebitene, og min er henta frå Charles Dickens' Little Dorrit. Ei slik bok må ein ha inspirasjon for å lese, og kva er betre inspirasjon enn Dewey's 24 Hour Read-a-Thon?
There was not one straight floor from the foundation to the roof; the ceilings were so fantastically clouded by smoke and dust, that old woman might have told fortunes in them better than in grouts of tea;
XOXO

fredag 17. oktober 2014

Dewey's 24 Hour Read-a-Thon


I morgon er det igjen tid for Read-a-Thon. Eg har meldt meg på, så får eg sjå kor mykje eg får lest. Sist deltok eg ganske passivt, men å bruke ein lørdag på lesing er aldri feil. Arrangentet har eiga nettside og event på Facebook om du er interessert i å fylgje med. 

I denne kanten av verda starter det kl 14 på ettermiddagen.

XOXO

tirsdag 14. oktober 2014

Man Booker Prize 2014 - nr. 4

Og vinnaren av dette årets Man Booker Prize er:

Frå MBP sin facebookside

RICHARD FLANAGAN 


XOXO

søndag 12. oktober 2014

Smakebit på ein søndag - nr. 62


Flukten frå virkeligheten publiserer kvar søndag ein smakebit frå boka ho les, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv eit innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til Maris innlegg.


Eg fortsetter min reise blant 2014-utgivelser, og i dag har valet falt på ein debutant.
Jeg tar meg til håret, men det er ikke der, det ligger igjen som et loddent marsvin i vasken hjemme.
Frå Ellisiv Stifoss-Hanssens La meg sove til dette bare er en drøm.

XOXO

lørdag 11. oktober 2014

Bok: "The Color Purple"

Forfatter: Alice Walker (f. 1944)
Utgitt: 1982
Min utgåve: 2009
Format: Lydbok lest av forfatteren, 8t3min
Forlag: Recorded Books
Mål/utfordringar: 1001 bøker, Nye forfattere

Alice Walker er eit ubeskrevet blad på denne bloggen, og eg kom over romanen då eg leita etter 1001 bøker hjå Audible for å bruke opp credits. I 1983 vart Alice Walker den fyrste afrikansk-amerikanske kvinna til å vinne Pulitzerprisen for fiksjon, og vant same året National Book Award for fiksjon. Alice Walker har sjølv lest inn romanen, og det syns eg var eit utmerka sjakktrekk.

The Color Purple handler om fattige Celie, og føregår det meste av tida i landsens Georgia, USA. Celie har blitt trykt ned av menn heile sitt liv; frå han som ho trur er faren til mannen ho gifter seg med. "Faren" Alphonse slår og voldtar ho, og barna ho blir gravid med via Alphonse blir raskt tatt vekk frå Celie. Mora døyr etter å ha forbanna Celie på dødsleiet. Då Mr. (som er kallenamnet hans gjennom heile boka) kjem til Alphonse og vil gifte seg med systera til Celie, Nettie, tilbyr Alphonse heller fram Celie. Utan at Celie nødvendigvis vil gifte seg som fjortenåring, blir det slik, og Celie flytter inn til Mr. og barna hans. Nettie rømmer etter kort tid frå faren, søker tilflukt hjå Celie og Mr. før han gjer seksuelle tilnærmingar overfor ho. Nettie fortset då reisen sin, og ender opp i Afrika saman med eit misjonærektepar. Utan at dei er klar over det er dei foreldra til Celies to barn.

Før Nettie reiser lover ho å skrive til Celie, men breva uteblir og Celie konkluderer med at systera er død. Ekteskapet er dårleg, og Celie er dårleg likt av både ektemannen og barna hans. Etter som barna veks opp flytter dei ut, og sonen Harpo er den me får høyra mest om. Han gifter seg med Sofia, og dei får seks barn i rask rekkefølge. Ein dag kjem Mr. heim med si mangeårige elskerinne, Shug Avery. Ho er alvorleg sjuk, og Celie blir den som steller og pleier ho. Då Sofia tek med seg barna og forlater Harpo opner han ein nattklubb i låven. Shug, som etter omsorgsfull pleie har friskna til, synger kvar kveld i nattklubben. Celie og Shug har utvikla eit nært forhold, og etter Celies innrømmelser om at Mr. (som me får vite heiter Albert) slår ho, blir Shug verande i huset. Celie fortel om dei manglande breva, og Shug kan fortelje at det har kome utanlandske brev til huset i årevis. Damene finner breva i Alberts bil, og Celie kan endeleg lese breva frå systera.


Celie har etter mange år gått lei av Alberts oppførsel, og forlater han. Ho livnærer seg som skredder i Tennessee, og gjer det veldig bra. Etter ei tid får Celie høyre at Albert har forandra seg, og treffer han igjen. Han har innsett kor dårleg han behandla Celie, og frir til ho, denne gongen vil han gifte seg både utav hjerte og kropp. Celie avslår frieriet. Alphonse døyr plutseleg, og etterlater eigedomen sin til Celie, Ho flytter inn, og etter tredve år kjem Nettie tilbake til systera.

The Color Purple var ei sterk bok å høyre på, og det vart endå sterkare med Alice Walkers stemme. Då vart det meir verkeleg, og det er det luraste utgjevaren har gjort med romanen. The Color Purple er innom fleire tema, slik som mishandling mellom ektefeller, lesbiske forhold, rasisme og kjønnsdiskriminering. Romanen er skrevet i brevform. Kapitla starter med Dear God, Dear Celie og Dear Nettie, og Walker understreker med dette makten i eit godt skrevet brev. I mange år er brevene stemmen til Celie, og ho kan skrive ned alle sine tanker og kjensler utan at nokon kan ta frå ho stemmen. Anbefales varmt!

XOXO