Bok: "Adam og Eva"

Forfatter: Arto Paasilinna
Originaltittel: Aatami ja Eeva
Utgitt: 1993
Min utgåve: 2013
Oversetter: Ellen Holm Stenersen
Format: Lydbok, lest av Kyrre Haugen Bakke, 6t13min25sek
Forlag: Lydbokforlaget

Småbedriftseigaren Aatami Rymättylä er konkurstrua og drukner nesten i barnebidrag og inkassovarsler. Han har ikkje mindre enn syv barn med tre ulike kvinner, og innrømmer villig for seg sjølv at han er glad i kvinneleg nærhet. Som eit hell i uhell blir det hydrogeneksplosjon på verkstedet til Aatami, og med prototypen på eit nytt batteri i lomma blir han satt i kasjotten for eit par dager. Her får han endeleg tid til å jobbe med det nye batteriet, og har konklusjonen klar: Løysinga på heile verdas energikrise!

Ved hjelp av den fordrukne, men dyktige juristen Eva Kontupohja innkasserer Aatami både juridiske råd og kapital. Batteribedrifta Adam og Eva blir grunnlagt, seminarer verda over blir besøkt, miljøverne jubler og bedrifter står i kø for det ferdige produktet. Men oljelanda er ikkje redde for å sende sine beste menn for å hindre at oppfinninga aldri blir produsert.

Adam og Eva er min ellevte Paasilinna-roman, men det er langt frå den beste. Kyrre Haugen Bakke gjer ein strålande jobb som oppleser, noko han har gjort tre gonger tidlegare med Paasilinnas bøker, men romanen har for mange karakterer, for mykje som føregår og det blir for usannsynleg. Ein fattig finsk oppfinner blir rikere enn Krøsus på grunn av eit lite batteri, finansierer planene til Gud og hvermann, og på toppen av det heile: Ein italiensk leigemordar som endar på sjukehuset i Finland for forfrosningsskader! Det heile er så fantastisk at eg vurderte fleire gonger å kutte den halvvegs. Av dei siste eg har høyrt kjem Kollektivt selvmord og En lykkelig mann høgare opp på lista enn denne.

XOXO

Bok: "Volomari Volotinens første kone og andre gamle ting"

Forfatter: Arto Paasilinna
Originaltittel: Volomari Volotisen ensimmäinen vaimo ynnä muuta varihaa tavaraa
Utgitt: 1994
Min utgåve: 2012
Oversetter: Ellen Holm Stenersen
Format: Lydbok, lest av Kyrre Haugen Bakke, ca 5t30min
Forlag: Lydbokforlaget
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: Volomari Volotinen blir født idet lynet slår ned i naboens okseflokk. Med årene blir han forsikringsjurist og gifter seg med den 20 år eldre feltlotten Laura. Kjernen i deres liv og i denne fortellingen er hovedpersonens behov for å samle. Og det er ikke grenser for hva Volomari samler på. Etter hvert anskaffer han seg Lenins skinnlue, Mannerheims gebiss, Krigsbrudens giftering, en spiralkjøler for blåmelk, Tarzans badebukse, en transylvansk fyllehund og mye, mye mer.

I byrjinga tenkte eg at denne boka blir ingen suksess hjå meg. Ved siste CD var den ingen suksess, men den var veldig brukbar. Den har humor, vanvidd og historie på beste Paasilinna-vis.

Det fins ikkje så mykje å sei om Paasilinna, det må opplevas. Helst på lydbok for då kan du ikkje hoppa over noko.

XOXO

Bok: "En lykkelig mann"

Forfatter: Arto Paasilinna
Originaltittel: Onnellinen mies
Først utgitt: 1976
Denne utgåve: 2011
Oversetter: Ellen Holm Stenersen
Format: Lydbok, lest av Kyrre Haugen Bakke, 5 timer
Forlag: Lydbokforlaget
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: Ingeniør Akseli Jaatinen ankommer småbyen Granbacka for å bygge en ny betongbro. Jaatinens utradisjonelle arbeidsmetoder vekker oppsikt i lokalbefolkningen, men real som han er, kommer han godt overens med arbeiderne. Pampene i kommunens maktelite havner han derimot raskt på kollisjonskurs med. Og når ingeniøren en midtsommerskveld blir intim med den ettertraktede kommunesekretæren Irene Koponen, renner begeret over for kommunetoppene. De sørger for at han mister jobben på ydmykende vis. Men den driftige Jaatinen lar seg ikke pille på nesen, og hevnen hans fører til omveltende endringer i småbyen.

En lykkelig mann er ein av dei første bøkene til den finske forfatteren, og det er ein av dei betre eg har vore borti. Boka er finurlig, morsom, litt sårbar, men som alltid er Paasilinna full av interessante karakterer, hendelser, og namna aleine er morsomme. Kyrre Haugen Bakke må ha øvd lenge for å få til dei intrikate namna.

XOXO

Bok: "Prosten og hans forunderlige tjener"

Forfatter: Arto Paasilinna
Originaltittel: Rovasti Huuskosen petomainen miespalvelija

Utgitt: 1995 på finsk, 2010 på norsk

Oversatt av: Ellen Holm Stenersen

Format: Lydbok, lest av Kyrre Haugen Bakke, 7t13min27sek

Forlag: Lydbokforlaget

Frå: Biblioteket

Eg har venta lenge på denne boka, og det er kun fordi eg ville høyre den på lydbok. Kunne spart meg for det, for eg syns boka var jyseligt kjedelig. Eg måtte kjempa med meg sjølv for å høyre alle 6 cd-ane, og gjorde mange ting når eg høyrte på. Ein historie om ein bjørn og ein litt tussete prost var ikkje heilt det store! Ryktene seier at ei ny Paasilinna-bok er klar til innkjøp på biblioteket, og kjem til å lese/høyre denne og. Har falt litt delvis for Paasilinnas forfatterskap, og må ha med meg alle bøkene.

Baksidetekst: En levende bjørn! Det var ikkje akkurat hva prost Huuskonen hadde ventet seg i gave til sin 50-årsdag. Men han knytter seg raskt til den foreldreløse bjørnungen og tar den med seg over alt, selv til gudstjeneste. Dét faller ikke helt i biskopens smak, han har allerede visse problemer med prostens særegenheter. Bedre blir det ikke når prosten må tilbringe vinteren i et bjørnehi sammen med en yngre kvinnelig bjørneforsker. Når våren kommer har prostens frue forduftet, og prosten legger ut på en lang og strabasiøs reise. Og bjørnen, som ikke er blitt mindre med tiden, den blir med.

XOXO

Bok: "Kollektivt selvmord"

Arto Paasilinna er ein finurlig mann, for kven andre enn ham kan finne på å skrive om ei gruppe menneskje som bestemmer seg for å ta sjølvmord saman. I skrivande stund høyrer eg ferdig, og eg har humra fleire gonger gjennom opplesinga. Ivar Nørve er ein flott opplesar, og passer godt til å lesa Paasilinna:)

Handling i "Kollektivt selvmord": Denne elleville historien begynner en midtsommeraften da den mildt sagt deprimerte direktør Rellonen etter ytterligere en konkurs (den fjerde) er på vei inn i en låve for å skyte seg. Der oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt til en bjelke. De bestemmer seg for å utsette handlingen, og etter en lang nattlig diskusjon, med sprit og badstu, finner de en god løsning. De vil samle selvmordskandidatene rundt om i landet. Etter et stort seminar bestemmer en gruppe seg for å begå kollektivt selvmord, og dermed starter den vanvittige reisen i luksusbuss mot "dødsriket".

XOXO

Bok: "Tordengudens sønn"

Eg er ikkje heilt komfortabel med Arto Paasilinna sine bøker, og "Tordengudens sønn" var egentlig bare rar! Eg har ei til Paasilinna-lydbok heima, også er det bare å vente på at den siste norskoversatte skal kome til biblioteket:) Ann Helen har forøvrig skreve ein bra omtale!

Handling i "Tordengudens sønn": Det finske folket tilber ikke lenger sine egne guder, og de ofrer heller ikke til dem. Finnene er blitt omvendt til kristentroen. På et møte i den finske himmel, reiser Tordengudens sønn seg. Han melder seg frivillig til å misjonere blant finnene og er forberedt på alt, absolutt alt. Slik blir det til at Tordengudens sønn, den hårete kraftkaren Rutja, med bjørnepels, et hodeplagg av rovfuglfjær og en enorm klubbe, vender tilbake til jorda. Rutja er troskyldigheten selv, og det er med forskrekkelse han oppdager den menneskelige dårskap og sivilisasjonens underlige irrganger. For ikke å skremme vettet av folk reinkarnerer han seg i en fattig jordeier og antikvitetshandler. Men han tar ikke fem øre for å la lynet slå ned i dem han ikke liker. Og misjonsarbeidet, det går ikke så lett som ventet.

XOXO

Bok: "Den elskelige giftblandersken"

Gamle damer skal ikkje undervurderas, og i Paasilinnas bok er dei galtøffe. Det er jaffal tilfellet med den 77-årige oberstinnen Linnea Ravaska. Paasilinna skuffer ikkje i denne boka, og det einaste eg har å utsetta på denne boka er at den blir lest av Frøydis Armand. Erik Hivju og Ivar Nørve var topp lesere av Arto Paasilinnas bøker, men Armand passte meg ikkje. Uansett finurlig høyring!

Handling i "Den elskelige giftblandersken": Hun er en fin dame, den 77-årige oberstinnen Linnea Ravaska. Rolig, snill og litt sprø lever hun et tilbaketrukket liv på sitt lille røde torp i skogen. Men idyllen er falsk - livet hennes er et mareritt. Hver måned når pensjonen utbetales, kommer hennes kriminelle fostersønn og hans kompiser for å hygge seg med hennes penger. De drikker og spiser, tar badstue, slår i stykker ting, dreper smågriser og katter. Til slutt blir det for mye for oberstinnen. Hun tar saken i egne hender.

Den elskelige giftblandersken er en spennende, komisk og litt tragisk beretning om livet. Og som alltid er Paasilinnas persongalleri fargesterkt og levende.

XOXO

Bok: "De hengte revenes skog"

Arto Paasilinna (nå kan eg og skriva etternamnet hans utan å skriva feil!) overraske meg stadig, og med denne tredje boka som er oversatt til norsk, så blir det ikkje betre. Bøkene tar kort-kort tid å lese, og det er så finurlig og ... rart!

Handling i "De hengte revenes skog": Oiva Juntunen er yrkesforbryter og for øyeblikket den lykkelige innehaver av et titalls kilo gull. Etter et vellykket kupp ble hans medsammensvorne fengslet, men selv kan han leve et bekymringsløst luksusliv. Imidlertid nærmer dagen for frifinnelsen av de andre seg, og Oiva kjenner at han begynner å bli engstelig. Hvordan vil Hemmo Siira, som allerede har drept flere mennesker, reagere når han skjønner at han har gått glipp av sin andel? Juntunen flykter til den finske ødemarken, som viser seg slett ikke å være så helt øde. Den første han møter, er en forfyllet offiser med permisjon fra hæren. Snart får de følge av en gammel dame på rømmen fra sosialkontoret. Men er Hemmo Siira på sporet?

XOXO

Bok: "Den ulende mølleren"

Arto Paasilinnas "Den ulende mølleren" var ikkje heilt i mi gate. Eg har ikkje for vane å lesa slutten før eg har komt til midten, men eg måtte gi tapt. Etterpå var boka ganske finurlig:)

Handling i "Den ulende mølleren": I en nordfinsk bygd, like etter annen verdenskrig, dukker en ukjent mann opp. Når han kjøper den lokale mølla som ikke har vært i bruk på over 30 år, er det mange som tror han er gal. Men han setter den i stand etter alle kunstens regler. Og Gunnar Huttunen er absolutt ikke gal, han har bare en svakhet: ved den minste motstand må han ut i skogen og ule litt. Alle disse pene menneskene i bygda som fra tid til annen hindres i sin søvn, har plutselig bare ett ønske, å få sperret inn mølleren. Men Huttunen vil ikke legges inn, og etter et første mislykket forsøk starter en krig der nesten alle midler tas i bruk.

XOXO

Bok: "Den senile landmåleren"

Arto Paasilinnas nestsiste norskoversatte bok var ein gedigen skuffelse i forhold til "Harens år". Eg likte ikkje denne, men eg har lest nok om Alzheimer og demens til å ha ein oppfatning om at det er ikkje spennande når folk vandrer avgårde utan å vite kor dei er, kven dei er, eller kor dei kom frå. Kanskje du får eit betre inntrykk enn meg:) Og viss du har, tips meg gjerne.

Handling i "Den senile landmåleren": Gassen i bånn, beordrer den gamle landmåleren Taavetti Rytkönen som uvisst hvordan, er havnet i baksetet på en drosje. Dette er begynnelsen på en strabasiøs ferd gjennom Finland. Den tidligere pansersoldaten Rytkönens minne er ikke hva det var, men kampviljen er det ingenting å si på hvis han bare kunne huske hva han het, hvor han bor og hvorfor lommeboken er stappfull av pengesedler. En senil landmåler, en drosjesjåfør som ikke ønsker seg hjem, en albansk arkitekt, en bosnisk tolk, tolv kvinnelige franske naturister og til tider ganske mye sprit. Rist det sammen og du får årgangs-Paasilinna.

Nå skal eg lesa ferdig "Mine drømmers land" også ligge Paasilinnas "Den ulende mølleren" og vente på meg:)

XOXO

Bok: "Harens år"

Arto Paasilinna skreiv si første bok i 1972, men gjennombruddet kom i 1975 med boka "Harens år". Det var og den første boka som vart oversatt til norsk. Paasilinna har si 1972 skreve eit tredvetalls bøker, og kun ti stk kanskje er oversatt til norsk. Ifølge vaskelappen på lydboka mi så er faren for å bli avhengig av Paasilinnas bøker absolutt til stede. Eg er absolutt tilbøyelig til å tru på det. "Harens år" var ein fryd å høyra på, og eg smilte mange gonger i løpet av 4 cder på litt over 4 timer. Eg kjeme absolutt til å lesa/høyra fleire bøker av denne finske forfatteren, og håper du vil gjera det same; eller kanskje du allereie har gjort det? Tipser samtidig om at Bergen bibliotek hadde ein fin anmeldelse av boka:)

Handling i "Harens år": Vatanen og hans fotograf er ute på oppdrag ett eller annet sted i Finlands dype skoger. Plutselig hopper en liten hare ut i veien foran bilen. Vatanen går ut av bilen for å se hvordan det har gått. Han finner haren, som merkelig nok bare er lettere skadet og i samme øyeblikk tar han den store avgjørelsen om å vende ryggen til hele sitt borgerlige liv. Fotografen gir snart opp å vente. Vatanen og haren vandrer rett inn i ødemarken. Dette er opptakten til et vanvittig eventyr, som bl.a. innbefatter en overarbeidet bulldozerfører som går amok, en skogbrann, en blodtørstig bjørn - og Hannikainen, som har brukt år av sitt liv på å bevise at den finske president Kekkonen i virkeligheten ble erstattet av en dobbeltgjenger i 1968.

XOXO