Søk i denne bloggen

mandag 11. mars 2024

The 2024 International Booker Prize | Longlist


13 bøker har fått plass på langlista, og den er som følger:

* Not a River by Selva Almada, translated by Annie McDermott

* Simpatía by Rodrigo Blanco Calderón, translated by Noel Hernández González and Daniel Hahn

* Kairos by Jenny Erpenbeck, translated by Michael Hofmann

* The Details by Ia Genberg, translated by Kira Josefsson

* White Nights by Urszula Honek, translated by Kate Webster

* Mater 2-10 by Hwang Sok-Yong, translated by Sora Kim-Russell and Youngjae Josephine Bae

* A Dictator Calls by Ismail Kadare, translated by John Hodgson

* The Silver Bone by Andrey Kurkov, translated by Boris Dralyuk

* What I'd Rather Not Think About by Jente Posthuma, translated by Sarah Timmer Harvey

* Lost on Me by Veronica Raimo, translated by Leah Janeczko

* The House on Via Gemito by Domenico Starnone, translated by Oonagh Stransky

* Crooked Plow by Itamar Vieira Junior, translated by Johnny Lorenz

* Undiscovered by Gabriela Wiener, translated by Julia Sanches


I pressemeldingen står det følgande:
"The 2024 longlist for the International Booker Prize, the world’s most significant award for a single work of translated fiction, is announced today. 

With over a quarter of the nominated titles written by South American authors, and with books representing Brazil, Argentina, Peru and Venezuela, the longlist signals a second ‘boom’ in Latin American fiction.  

The 13 longlisted books are translated from ten original languages: Albanian, Dutch, German, Italian, Korean, Polish, Portuguese, Russian, Spanish and Swedish. While some authors and their books might be unfamiliar to English-speaking readers, many are considered to be their respective countries’ greatest living writers. The inaugural winner of the prize in 2005, Ismail Kadare, makes the longlist. Nine authors and nine translators are longlisted for the first time. 

A number of the books highlight the struggles of individuals and minorities in the face of oppression. History – both personal and national – weighs heavily on characters, whether as a result of the hangover of communism in Eastern Europe, the legacy of slavery and land theft in Brazil, or the stultifying effect of military dictatorship in Korea."
I første omgang vil eg lese alt, men tid og tilgang til bøkene speler inn her. Eg har allerede lest The Details og har Kairos på lån frå biblioteket. Resten må eg på jakt etter.

XOXO

lørdag 9. mars 2024

"Amtmannens døtre" av Camilla Collett

Camilla Collett (1813-1895) er norsk litteraturs første store kvinnelege forfatter. Ho vaks opp i eit embetsmannsmiljø på Eidsvoll med foreldre, ei søster og tre brødre. Den eine broren er dikteren Henrik Wergeland. Som ganske ung forelska ho seg i brorens litterære motstander, Johan Sebastian Welhaven, noko som fekk betydning både for livet hennar og forfatterskapet. I 1841 vart ho gift med juristen Peter Collett og fekk fire barn, men allerede i 1855 vart ho enke då mannen døde av lungebetennelse. Camilla Collett har vore aktiv i kvinnesaksforeninger, og skreiv i ein rekke sjangre. Det er likevel romanen Amtmannens døtre som står som hovudverket i hennar bibliografi.

Amtmannens døtre
 handler i hovudsak om amtmann Ramms yngste dotter, Sofie, og hennar kamp for kjærleik. Tidlegare har to av søstrene hennar, Louise og Marie, gifta seg med menn som dei eigentleg ikkje elsker. Ved romanens begynnelse er det amtmannen og frue samt dei yngste barna Amalie, Sofie og Edvard som er heime. Edvards nye huslærer, Georg Kold, er på veg. Utover i romanen blir Sofie og Georg betatt av kvarandre, men utgangspunktet deira er vidt forskjellig. Amtmann Ramms døtre burde ha gode skussmål for lukkelege ekteskap då dei blir beskrevet som vakre og musikalske, og har blitt oppdratt etter anerkjente mønstre for kvinneleg dyd. Likevel er ikkje dette tilfellet, og Sofie vil for alt i verda gifte seg med nokon ho elsker, og unngå det kjærleikslause ekteskapa som søstrene har.

Det er fleire stemmer i denne romanen, og som Kaja Schjerven Mollerin skriver i etterordet så er Amtmannens døtre ein merkeleg roman. 
"I første del av boka får vi et lappeteppe av en historie, fortelleren går inn og ut av sin egen beretning, inn og ut av Sofies dagbok, av Georg Kolds brev til og fra Margrethe, og Margrethes etterlatte papirer. Collett anstrenger seg ikke akkurat for å få de ulike delene til å henge sømløst sammen. Jeg-stemmen skifter, ofte brått, men vi befinner oss hele veien i et intimt, personlig rom." (s. 325) 
Akkurat dette som Mollein skriver i etterordet tenkte eg på under lesing av første del. Det irriterte meg grenselaust at det var så uordentlig satt i hop, og eg trur det øydela ein del av mi oppleving med romanen. Det andre som øydela denne romanen for meg er kjærleikshistorien. Den er totalt annleis enn dei fleste kjærleikshistorier i klassiske romaner, og det kjem til å ta tid å akseptere at slik var det, og slik vart det i denne romanen.

XOXO

| Utgitt: 1854-55 | Min utgåve: 2023 | Format: Hefta, 328 sider | Forlag: Gyldendal Norsk Forlag |

lørdag 2. mars 2024

"Polakken" av J.M. Coetzee

John Maxwell Coetzee (f. 1940) er ein sørafrikansk forfatter som i 2006 vart australier. Coetzee har fleire romaner og andre bøker på samvittigheten og vant Nobels litteraturpris i 2003. I 1983 (for Foe) og 1999 (for Disgrace) vant han Booker-prisen, og han har vore både kort- og langlista til prisen (langliste 2003, 2005, 2016; kortliste 2009). Han blir rekna som ein av vår tids fremste forfattere, og med denne nyaste utgivelsen får eg lyst til å lese forfatterskapet hans på nytt (eg har lest seks av romanene hans).

Polakken handler om den aldrende pianisten Witold Walczykiewicz som etter ein konsert i Barcelona forelsker seg i vertinna Beatriz. Beatriz er med i eit selskap som arrangerer konserter med ulike musikere, er ca tjue år yngre enn Witold og gift. Årsaken til at Witold fekk kallenamnet polakken av selskapet var: "Avgjørelsen om å invitere polakken, hvis navn inneholder så mange w-er og z-er at ingen i styret engang forsøker å uttale det - de omtaler ham bare som polakken - blir fattet etter en del sjelegransking." (s. 9) Beatriz og resten av tilhørerne blir ikkje udelt begeistra for polakkens tolkning av sin landsmann Chopin, men den påfølgende middagen med to andre i selskapet blir interessant.

Etter konserten tar Witold kontakt med Beatriz fleire gonger, både via brev og e-post. Han inviterer ho til å vera i lag med han når han er i nærleiken for å undervise, og inviterer ho med til Brasil. Beatriz avslår fleire gonger, og påpeiker at ho er gift. Faktum er at ekteskapet har gått i stå, men det er visst tilfellet blant dei fleste i omgangskretsen. Til slutt bestemmer Beatriz seg for å ta saken i eigne hender, serverer ektemannen ei kvit løgn og inviterer Witold til sommerhuset. Det blir ei veke ingen gløymer.

Polakken er ein kort roman på knappe 140 sider, men dei fleste av romanene til Coetzee er korte og konsise. Den er godt skrevet og med eit tema få andre skriver om, og eg likte den. Det er ikkje wow-faktor, men Coetzee fascinerer meg. Eg innbiller meg at J.M. Coetzee er ein klok mann som utfører nøye research før han skriver om noko. På side 62 står det: "Ja, jeg kunne si farvel til Polen og kjøpe meg en leilighet i Valldemossa og vente på en fransk dame, en George Sand som er lei av franske menn med grove vaner, som ønsker å gi sin kjærlighet til en forsiktig polakk." Nerden i meg kaster seg over Google, og finner ut at den franske forfatteren George Sand (med fødenamnet Amantine Lucile Aurore Dupin de Francueil) hadde eit forhold til den polske komponisten og pianisten Frédéric Chopin på slutten av 1830-talet. Slike digresjoner syns eg er artig å finne i romaner.

Eg prøver så godt eg kan å halde fast i forfattere som ikkje er frå Vesten, og akkurat Coetzee har eg likt i mange år. Anbefales!

XOXO

Andre som har lest romanen: 
| Tine |

| Originaltittel: The Pole, omsett av John Erik Bøe Lindgren | Utgitt: 2023 | Min utgåve: 2024 | Format: Innbundet, 137 sider | Forlag: Cappelen Damm | 

torsdag 29. februar 2024

Månadsoppteljing #105 | Februar i bøker

Februar var: Snø, is, brodder i lomma, bøker til ungane i fleng, og ikkje minst ein liten tur til Oslo. Fredag kveld (23.02) la eg meg inn på hotell sovekupé og vakna opp laurdag i hovudstaden. Frokost og ein liten powernap på Bondeheimen (fekk rom ved ankomst kl 8 (!) om morgonen) før eg gjekk ut i sentrum. Eg hadde på forhånd bestilt Amtmannens døtre på Norli Universitetsgata då det er mars-boka i ein lesesirkel på Instagram. Vidare til neste post på programmet: Utstillinga Kongelige fotografer i Dronning Sonjas Kunststall. Meget god utstilling med både bilete, film og fleire samtaler med andre gjestende. Etter ein times tid surra eg meg nedover Henrik Ibsens gate, innom etter sushi og inn på hotellet. Eit par timer seinare var eg klar for målet for turen: Anna Karenina på Centralteateret! Flott framføring og Ine Marie Wilmann fortener all heder ho har fått for hennar tolkning av Anna Karenina. Forestillingen er tro mot romanen, og med både alvor, glede og latter vart det nydelege 3 timar. Søndag var eg tidleg oppe for frokost må utnyttes på hotell før toget gjekk heim igjen. Det blir ikkje lenge til neste gong kjenner eg for hovudstaden byr på fleire gode teaterstykker i vår.

I februar har eg lest: Som alltid leser eg alt frå A til Å. Eg har lest intet mindre enn seks 1001-bøker, fått fleire ut av hylla og fullført Stemmens kontinent-prosjektet.

* Kaja Gjersem Nygaard: Et mørkere vann (papir frå biblioteket)
* Julia de Burgos: Blå, klar (Stemmens kontinent #21 (papir frå biblioteket)
* Kajal Ahmad: Erobringer (Stemmens kontinent #22) (papir frå biblioteket)
* Honoré de Balzac: The Atheist's Mass (PLBC #41) (papir frå hylla) OTS
* Charlotte Perkins Gilman: The Yellow Wall-Paper (PLBC #42) (papir frå hylla) 1001 OTS
* Constantinos P. Cavafy: Remember, Body... (PLBC #43) (papir frå hylla) OTS
* Ngugi wa Thiong'o: Elven som skiller (papir frå biblioteket) 1001
* Knut Hamsun: Pan (papir frå biblioteket)
* Fyodor Dostoyevsky: The Meek One (PLBC #44) (papir frå hylla) OTS
* Joy Harjo: Å koma tilbake frå fienden (Stemmens kontinent #23) (papir frå biblioteket)
* Katrine Engberg: Krokodillevokteren (Kørner og Werner #1) (papir frå biblioteket)
* Jean Rhys: God morgon, midnatt (papir frå biblioteket) 1001
* Elena Sjvarts: Minne om ei underlig bevertning (Stemmens kontinent #24) (papir frå biblioteket)
* Gwendolyn Brooks: Maud Martha (papir frå biblioteket)
* Gustave Flaubert: A Simple Heart (PLBC #45) (papir frå hylla) OTS
* Tarjei Vesaas: Fuglane (papir frå hylla) 1001 OTS
* Oliver Goldsmith: The Vicar of Wakefield (papir frå hylla) 1001 OTS
* J.G. Ballard: Crash (papir frå hylla) 1001 OTS
* Frances Presley: Avgjørende øyeblikk i mors liv (Stemmens kontinent #25) (papir frå biblioteket)

I februar fullførte eg ikkje og fortsetjer med:

* Jon Fosse: Teaterstykke 1 (papir frå biblioteket)
* John le Carré: Telefon til avdøde (George Smiley #1) (lyd frå Nextory)

I februar har eg kjøpt:

* Camilla Collett: Amtmannens døtre

Mammutsalg:
* Kjetil Røed: Fra punktum til kolon. Et essay om kritikk og kjærlighet
* Even Arntzen: Hamsuns verden. Fra Ibsen til Knausgård. Opprør, skapelse og sirkulasjon

I mars skal eg: Muligens ein tur og to til by'n på Sølvberget-arrangement. 11. mars blir langlista til den internasjonale Booker-prisen annonsert og eg har begynt å låne og lese bøker som kan vera aktuelle for nominasjon. I dag skulle eg hente ei bok på biblioteket - det endte med 7 bøker. Luksusproblem!

XOXO

onsdag 28. februar 2024

Stemmens kontinent #25 | "Avgjørende øyeblikk i mors liv" av Frances Presley

Frances Presley (f. 1952) er ein engelsk poet fødd inn ein engelsk og hollandsk-indonesisk familie. Ho er derfor på mange måter meir europeisk enn sine engelske samtidige. Ho har studert engelsk og amerikansk litteratur, og har publisert fleire diktsamlinger sidan debuten i 1988.

Avgjørende øyeblikk i mors liv er gjendikta av Hanne Bramness, og består av 31 dikt frå 6 ulike diktsamlinger. Bramness skriver i etterordet: "Frances Presleys stemme er annerledes. Hun viser fram sårbarheten. De avgjørende øyeblikkene i livet er like gjerne nederlag og tap som seire og lykke, utilstrekkelighet og svakhet utgjør en slags omvendt inspirasjon."

Eit par smakebeter:

St Malo (utdrag)

Byen

bygd på stein, gjorde bruk av steinen
Vauban...
og lyktes ikke med infernomaskinen bare fordi
vinden snudde etter de hadde
arbeidet med den i to år i Tårnet
uten å se dagslys
"Je ne suis pas bon depuis deux ou trois jours"
sa den gamle
da han forlot kafeen

Avgjørende øyeblikk i mors liv

Jet-hår blåst bakover

glidefly hengende i en uværssky

du var den som sto
på vannski
og mistet alle øyene
i en tidevannsbølge

patriotiske påfunn
siv bøyde seg, en storm underveis
det meste av formiddagen

XOXO

| Utgitt: 2007 | Format: Hefta, 71 sider | Forlag: Cappelen Damm |

I gjendiktningsserien Stemmens kontinent frå Cappelen Damm er det kun kvinnelege lyrikere som har fått plass. Beathe gjorde meg merksam på denne serien rundt jul og eg heiv meg på idéen om å lese alle 25 bøkene. Serien består av internasjonale poeter frå heile verda, og det var kun ei av dei som eg var kjent med frå før. Forfatteren bak The Bell Jar, Sylvia Plath, er representert og bidraget hennar, Tre kvinner, har eg lest tidlegare utan å bli merksam på at Stemmens kontinent var ein serie.

Eg leser lite lyrikk i utgangspunktet, men liker idéen om at det kun er kvinner representert og at det er frå heile verda. Det er den norske lyrikeren Hanne Bramness som er initiativtaker, redaktør og i enkelte tilfelle gjendikter. Eg ser fram til å bli betre kjent med alle 25 bidraga. Beathes progresjon med serien kan følges HER (ekstern lenke).

mandag 19. februar 2024

3 x Penguin Little Black Classics | Cavafy, Dostoyevsky og Flaubert


#43 Remember, Body... er greske dikt som er skrevet over ein periode på 36 år, mellom 1897 og 1933. Constantinos P. Cavafy var ein gresk poet som i denne diktsamlinga skreiv om nostalgia og begjær på ein meget smakfull måte.

#44 The Meek One er ein kort historie frå russeren Fyodor Dostoyevsky. Historien er basert på ein nyhetssak frå St. Petersburg og handler om ein mann som langsomt driver si kone til sjølvmord. Eg tenker det er flaks eg veit at Dostoyevsky står bak romaner som Crime and Punishment og The Brothers Karamazov for The Meek One var ikkje ein høydare.

#45 A Simple Heart er den franske forfatteren Gustave Flauberts mest kjente korte verk. Historien fortel om livet til ei hushjelp og papegøyen hennar. Det var ingen høydare og eg satser på at Flauberts roman Madame Bovary er fleire hakk betre.


XOXO

| Forfattere: C.P. Cavafy, Fyodor Dostoyevsky og Gustave Flaubert | Utgitt: 1933, 1876, 1877 | Format: Hefta, ca 50 sider | Forlag: Penguin Classics |

søndag 18. februar 2024

Stemmens kontinent #24 | "Minne om ei underlig bevertning" av Elena Sjvarts

Elena Sjvarts (1948-2010) var ein russisk poet. Ho vart fødd og budde heile livet i Leningrad der hennar første dikt vart publisert i universitetsavisa i Estland i 1973. I Russland vart ho først publisert eit tiår seinare. Ho publiserte ei rekke diktsamlingar mellom 1985 og 2007.

Minne om ei underlig bevertning er gjendikta til nynorsk av Jo Eggen, og består av 18 dikt frå ulike tidsepoker i Sjvarts diktning. I etterordet skriver Eggen: "Elena Sjvarts's poesiverd myldrar av referansar til andre område, alt frå teater og musikk til arkitektur, historie, botanikk, filosofi og sjølvsagt litteratur, poesi. Ho er lærd på ein eigensindig, omskapande måte i slekt med Georg Johannesens. Ho meistrar eit uvanlig breitt spekter av poetiske verkemiddel og gjør akkurat som ho vil med dei, rimar, lar vere å rime, balanserer dristig mellom orden og kaos. Det er ikkje lett å yte henne rettferd som gjendiktar. Eg får kjensla av å gå i lære hos ein som kan alt."

Eit par smakebeter:

Heggen og Thomas Mann

Regnskurene gikk laus på våren. Lugga ut
kronblad i trea, heiv dei i sølepytten,
der skin dei i sin tynne drøm, forhutla,
i vinden reiser heggen opprørsfana
ein harmdirrande hær av silkepudlar.
Skamklipt er våren,
skandalisert er våren,
halsen kremtar sårt av toreskyer,
mørkeblå.
Heggen er eit Trolldomsfjell -
ein tæringssjuk germanar bur der inne,
og desse bitre blomane som skjelv
er det lagnadshektisk flekka kinnet.

Monstret

Eg er ein by, eit torg, ein marknad,
og alléar der aristoteliske
andar kan vandre i fred,
og eit engleteater, ein park.
Eg er ein by, ein ørliten by
i det store Riket. Ei øy
i grøne vinmarkhav.
Men kvifor slår dei på tromme?
Fienden står rundt oss alt!

XOXO

| Utgitt: 2007 | Format: Hefta, 60 sider | Forlag: Cappelen Damm |

I gjendiktningsserien Stemmens kontinent frå Cappelen Damm er det kun kvinnelege lyrikere som har fått plass. Beathe gjorde meg merksam på denne serien rundt jul og eg heiv meg på idéen om å lese alle 25 bøkene. Serien består av internasjonale poeter frå heile verda, og det var kun ei av dei som eg var kjent med frå før. Forfatteren bak The Bell Jar, Sylvia Plath, er representert og bidraget hennar, Tre kvinner, har eg lest tidlegare utan å bli merksam på at Stemmens kontinent var ein serie.

Eg leser lite lyrikk i utgangspunktet, men liker idéen om at det kun er kvinner representert og at det er frå heile verda. Det er den norske lyrikeren Hanne Bramness som er initiativtaker, redaktør og i enkelte tilfelle gjendikter. Eg ser fram til å bli betre kjent med alle 25 bidraga. Beathes progresjon med serien kan følges HER (ekstern lenke).