Lesesirkel 1001 bøker: "Svart vann" av Joyce Carol Oates

Den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates (f. 1938) har utgitt over 50 romaner - i tillegg til noveller, poesi og sakprosa. Svært mange av hennar romaner er oversatt til norsk. Svart vann vart publisert i 1992, men kom i norsk oversettelse i fjor.

I Svart vann møter me unge og livsglade Elizabeth Anne 'Kelly' Kelleher og ein amerikansk senator. Datoen er 4. juli, og dei to møter kvarandre ved ein nasjonaldagsfest hjå Kellys venninne. Ting utvikler seg raskt, og Kelly blir med senatoren på køyretur om kvelden.

Romanen begynner slik:

Leiebilen, en Toyota, med senatoren ved rattet, ivrig, utålmodig, raste bortover den navnløse, uasfalterte veien og skjente rundt svingene i svimlende fart, og plutselig, uten forvarsel, kjørte den av veien og veltet ut i det svarte, fossende vannet, tippet over på passasjersiden og sank raskt. Kommer jeg til å dø? - sånn?

Det er tydelig kva som er ramma for denne romanen, men korleis det kom til dette kjem i rykk og napp utover 150 sider. Akkurat dette med det ikkje-kronologiske har eg litt problem med, men den gode teksten veier opp. Joyce Carol Oates skriver malende og metaforisk om ei ung kvinne som er fascinert av amerikansk politikk og som kunne ha kome langt hadde ho fått leve.

Historien er inspirert av ei faktisk hending for i 1969 køyrte den amerikanske senatoren Ted Kennedy utfor vegen med ei ung kvinne i passasjersetet. Kennedy kom seg ut av bilen, men kontakta ikkje politiet før det hadde gått 10 timer og undersøkelser viser at kvinnen kunne blitt reddet. Denne romanen kom i 1992, senatoren gikk bort i 2009. Kor mykje visste han om denne romanen? Hendinga fekk så og si ingen alvorlege følger for Kennedy, og viser dessverre kven som sit med makta.

Romanen kan fint leses på ein ettermiddag, og eg kjenner allerede at den sitter igjen. Den blir rekna som ein av Oates' beste romaner og eg har lyst til å finne fleire bøker av Oates. Anbefales!

* Les gjerne og Rose-Maries anmeldelse av boka.

XOXO

| Originaltittel: Black Water, omsett av Tone Formo | Utgitt: 1992 | Min utgåve: 2019 | Format: Innbundet frå biblioteket, 149 sider | Forlag: Pax | 

Bok: "Å telle duer"

Forfatter: Marie-Sabine Roger (f. 1957)
Originaltittel: La tête en friche, oversatt av Agnete Øye
Utgitt: 2008
Min utgåve: 2010
Format: Innbundet, 218 sider
Forlag: Pax

Den franske forfatteren Marie-Sabine Roger har skrevet ei rekke bøker for barn og unge, og Å telle duer er hennar gjennombrotsroman. På norsk fins og romanane Lyse utsikter (på norsk 2011) og På bedringens vei (på norsk 2013). Å telle duer vart filmatisert i 2010 (ekstern lenke) med Gérard Depardieu i hovedrolla.

Å telle duer handler om Germain og Margueritte som møtes på ein benk i parken. I starten handler det om begges trang til å telle duer, før samtalen dreier seg meir om bøker. Germain har eit problematisk forhold til si mor, jobber som regel lausjobber og tilbringer tid med kjærasten Annette og ein del kompiser. Germain er ingen lesehest, men saman med Margueritte oppdager han ei heilt ny verd. Margueritte lærer Germain det mest grunnleggande, det eg jobber med kvar dag, å lære og like bøker. Romanen er stillferdig og ein anelse kort, men samtidig akkurat lang nok.

Hun forklarte at lesing, det begynner med lytting. Jeg ville nok heller ha trudd at det rett og slett begynner med lesing. Men da sa hun: "Å nei da, Germain, det må du ikke tro! For at småbarn skal lære og like å lese, må man lese høyt for dem." (s. 75)

Marie-Sabine Rogers roman har eg lagt merke til i ulike samanhenger dei siste åra, men då eg sette meg inn i den internasjonale Bookerprisens mulig-nominerte-liste på Goodreads vart denne førstemann ut. Om den ikkje hamner på nominasjonslista er ikkje så farleg, for Å telle duer er verdt tida uansett. Anbefales!

XOXO

Lesesirkelbok: "Guden for små ting"

Forfatter: Arundhati Roy (f. 1961)
Originaltittel: The God of Small Things
Utgitt: 1997
Min utgåve: 1997
Oversetter: Ragnfrid Stokke
Format: Innbundet, 276 sider
Forlag: Pax
Mål/utfordringar: 1001 bøker, Man Booker Prize, Nye forfattere

Det er alltid meget praktisk for ein lesehest som leser frå ulike lister å kombinere to slike lister. Den indiske forfatteren Arundhati Roy mottok i 1997 Man Booker Prize for debutboka si, og havna på 1001 lista i 2006. Roy har skrevet fleire essay etter debutromanen, men Guden for små ting er så langt hennar einaste roman.

Guden for små ting sentrerer seg rundt ei tragisk hending i familien Kochamma. Det er knytta stor spenning til at syskenbarnet Sophie Mol, og mora hennar Margaret, skal kome til Kerala. Tvillingparet Estha og Rahel forstår ikkje heilt kvifor dette er så fantastisk, men dei innlemmer ho i leikene deira. I tillegg til Estha og Rahel får me lese om mora deira, besteforeldrene, grandtanta, onkel Chacko (far til Sophie og Margarets eksmann) og andre fargerike karakterer i den vesle landsbyen i India. Arundhati Roy bruker den tragiske hendinga som eit springbrett til utforsking av karakterane. Korleis hendinga med Sophie Mol påverka dei ulike familiemedlemmane, og hvilke følgjer det fekk for dei andre.

Eg har lest fleire indiske bøker det siste året, og syns det er meget interessant. Arundhati Roys roman er ikkje eit unntak, og eg finner den meget vakkert skrevet i tillegg. Ho klarer kunststykket å balansere eit nydeleg språk saman med ein sterk historie. Romanen er ikkje skrevet kronologisk, men det gjer det heile meir interessant. Den er akkurat som eit puslespel og betane kjem til etterkvart. Til eksempel kjem hendinga med Sophie Mol i starten av boka, medan historiemessig skjedde det i slutten av hennar 14 dager lange besøk i India. Dette var ei god bok som absolutt fortener sin Booker-pris, og plassen på 1001 lista.

Romanen er lest i forbindelse med Lines lesesirkel. Anbefales!

XOXO

Lesesirkelbok: "Churchill"

Forfatter: Paul Johnson (f. 1928)
Originaltittel: Churchill
Utgitt: 2009
Min utgåve: 2013
Oversetter: Erik Ringen, Einar Blomgren
Format: Heftet, 181 sider
Forlag: Pax
Mål/utfordringer: Off the shelf, Nye forfattere

Det er nokre månader sidan eg deltok i Moshonistas biografilesesirkel, men då eg fant ei lita tynn flis om Winston Churchill i bokhylla og temaet var politikere kunne eg ikkje la vere. Det kunne vore ei god bok om Churchill, men dengang ei.

Winston Churchill levde eit langt og innhaldsrikt liv. I løpet av sine 90 år tilbrakte han 55 år som parlamentsmedlem, 31 år som minister, og nesten 9 år som statsminister i Storbritannia. Han vart fødd 30. november 1874, og døydde 24. januar 1965. Han hadde hustru og familie, og var godt likt blant det britiske folk. Han var sjølv med på utforminga av herregården han eigde i ein periode, malte fleire hundre malerier og fekk publisert nærmare 10 millioner ord. I 1953 mottok han Nobels litteraturpris for sine bøker om britisk historie og andre verdenskrig.

Den britiske historieforfatteren Paul Johnson skriver kort og intenst om ein av dei viktigaste personane i andre verdenskrig, men klarer ikkje å fenge lesaren. Eg fant språket kjedeleg, og sleit med å kome gjennom dei knappe 200 sidene. Eg trur det fins betre bøker om Churchill, men hans eigne bøker er muligens og meget lesbare.

XOXO

Bok: "Ulovlig norsk"

Rett før helga fekk ei ung dame tidsskriftet Ny Tids pris "Årets nordmann 2010". Den unge damen bur ulovleg i Noreg på 8. året, og ga nyleg ut bok om det å vera på flukt. I september skreiv VG at boka er revet vekk frå bokhyllene, og at den både engasjerer og provoserer. Eg syns at det er ein historie som me burde lese, og det får meg til å tenka på om det er andre i dette langstrakte landet som er redd for at dei plutseleg skal bli utheven frå landet.

Baksidetekst: Maria Amelie er 25 år. Over halvparten av livet sitt har hun vært på flukt. Hun kom til Norge for åtte år siden, sammen med foreldrene sine. Etter opphold på asylmottak og avslag på asylsøknaden, bestemmer hun seg likevel for å bli. Hvordan kan Maria leve på tross av at hun ikke har personnummer, bankkort eller andre identitetspapirer? Hvordan kan hun puste om hun hvert sekund kan bli stoppet av politiet og satt på flyet til landet som hun ikke lenger betrakter som sitt hjemland og hvor hun frykter for sitt liv? Mer og mer fortrenger Maria at hun oppholder seg ulovlig i Norge. Hun lever som om hun skulle vært norsk, fordi hun ønsker å være det. Hun har lært seg språket. Hun studerer på universitetet. Hun forsørger seg selv. Hun utfolder seg i norsk musikk- og kulturliv. Men virkeligheten trenger seg på. Hun får jobbtilbud som hun må takke nei til. Hun skulle dratt på ferie med venner til utlandet, men har ikke pass. Hun vil leve et ærlig og sannferdig liv, men må hele tiden skjule sin historie. Ulovlig norsk er en fortelling om en paradoksal tilværelse og et ufattelig pågangsmot. Etter åtte år i Norge følte Maria at hun måtte velge. Skulle hun stå frem og dermed sette seg selv og familien i fare for å bli tvangsreturnert? Eller skulle hun kjøpe et falskt pass og leve resten av livet sitt på en løgn, med en annens identitet? Maria valgte å stå frem med sin egen historie. Kan hun håpe på en lykkelig slutt?

"Var det min forbannelse eller min lykke at mennesker her i Norge ble glad i meg og jeg ble glad i dem?"

XOXO