1001-lesesirkel: "Agnes Grey"

Illustrasjonsbilete, eg har
lest ein anna utgåve

Forfatter: Anne Brontë (1820-1849)
Utgitt: 1847
Min utgåve: 2014
Format: Innbundet, 103 sider
Forlag: Bounty Books

Den britiske forfattaren Anne Brontë er mindre kjent enn sine søstre, Charlotte og Emily, men Anne har skrevet ei av mine favoritter, The Tenant of Wildfell Hall. Den har nyleg kome i norsk utgåve frå Bokvennen (ekstern lenke, eg får ingenting for å skrive dette), og anbefales. Agnes Grey er basert på forfatterens eigne erfaringer som guvernante, og passa perfekt inn i Lines lesesirkel då temaet for juni er  lese ei bok skrevet på 1800-talet.

Agnes Grey lever i lag med mor, far og storesøster Mary i presteboligen i ein ikkje namngitt tettstad i England. Mora er opptatt av at døtrene skal kunne noko, og søstrene har fri tilgang på bøker, musikk og håndarbeid. Då faren blir sjuk ønskjer Agnes å reise ut i verda for å tene penger, og mora finn ein posisjon til henne som guvernante. Den første jobben gir fleire prøvelser enn suksess for vertskapet kunne ikkje brydd seg mindre om barna sine, barna er ufordragelege og har aldri lært å høyre på ei guvernante. Agnes liker seg slett ikkje, og då ho etter eitt år får sparken reiser ho heim til foreldra sine. Ho er derimot ikkje ferdig med jobblivet og med litt hjelp finner ho ein anna posisjon. Her får ho det mykje betre sjølv om barna har sine øyeblikk. Etter kvart har ho bare ei jente å vere guvernante for og det gir ho meir ledig tid til lesing og teikning. Ein ung prest fatter interesse for Agnes Grey, men han flytter frå staden ei tid før Agnes. Då Agnes forlater posisjonen som guvernante møter ho igjen presten og søt musikk oppstår.

Agnes Grey vart lest i omtrent eit strekk på terrassen ein solrik laurdag. Den er enkelt skrevet i ei form der Agnes fortel lesaren kva ho gjer, og det gjer det heile personleg. Guvernante-historier er ikkje uvanleg, og Charlotte Brontës Jane Eyre handler og om det til ei viss grad. Då eg las om Agnes Grey hadde eg fleire sinnsstemningar ute til si tid; eg vart sint for oppførselen til barna, rørt av Agnes' urokkelege tru på livet og glad for at ho fekk det supert til slutt. Anbefales!

XOXO

Bok: "The Tenant of Wildfell Hall"

Forfatter: Anne Brontë

Utgitt: Første gong i 1848

Format: Innbundet
Forlag: Penguin Classics

Frå: Biblioteket

Charlotte Brontë hadde Jane Eyre og Edward Rochester; Emily Brontë hadde Heathcliff og Catherine; og Anne Brontë hadde Helen Graham og Gilbert Markham. Eg er veldig glad i Jane og Rochester, men Helen og Markham kjem på ein god andreplass. Klassikeren til Anne Brontë var tung å koma gjennom, men det hjalp stort at eg har sett ei filmatisering av boka. Det var stort sett språket som gjorde at den var tung, kapitlene var greie og ikkje for lange, men eg sleit med språket. Det gjorde at det stort sett måtte vera heilt stille når eg leste, medan med andre bøker (og engelske) kan eg sitta i eit rom med prating eller ha fjernsynet på. Eg er glad for at eg har lest boka, og kan nå med god samvittighet sette The Tenant of Wildfell Hall i dvd-spilleren.

Baksidetekst: In all their judgements on the subject of sex, the Brontës - and Anne most stoutly of all - were eloquent in proclaiming the equality of men and women. Published in 1848, The Tenant of Wildfell Hall might be described as the first sustained feminist novel. The story concerns a disastrous marriage and a wife's fight for freedom at a time when a married woman was wholly subject to her husband's control. Anne Brontë's outspoken defence of her heroine's courageous bid for independence was made quite deliberately in protest against the social conventions and law of her day. Admired by George Moore for its remarkable 'quality of heat', The Tenant of Wildfell Hall reveals Anne Brontë as a pre-eminent story-teller in a book that is honest, psychologically truthful and passionately committed.

XOXO