Forfatter: Virginia Woolf (1882-1941)
Utgitt: 1931
Min utgåve: 2013
Format: Lydbok, 9t3min35sek, lest av Julia Franklin
Forlag: Whole Story Audiobooks
Den britiske forfatteren Virginia Woolf er kjent for sine mange romaner, og var i mellomkrigstiden ein velkjent figur i Londons sosietet. Med romaner som Mrs Dalloway, To the Lighthouse og Orlando er det få i litteraturverda som ikkje har lest Virginia Woolf. The Waves er lest i forbindelse med Back to the Classics-utfordringa i kategorien Woman Author.
The Waves, eller Bølgene som den heiter på norsk, handler om dei seks barna Bernard, Susan, Rhoda, Neville, Jinny og Louis. Dei møter kvarandre i ein hage ved sjøen der stemmane deira til stadighet overgår bruset frå bølgene. I løpet av romanens 9 timer vokser barna opp og følger sine eigne karrierestiger og ambisjoner, men stadig i kontakt med kvarandre og bølgene.
Dette er min tredje Woolf-roman, og sjølv om eg likte godt Mrs Dalloway så er eg høyst usikker på om Virginia Woolf er noko for meg. Det blir for lite konkret og for surrealistisk til at eg klarer å halde følge. Woolf skriver bra, men på lydbok (som eigentleg ikkje fungerer for denne boka) går eg glipp av mykje. Seks personer i ei lita bok med kvar sin historie er hakket for ambisiøst syns eg, men for andre kan det saktens fungere.
XOXO
Søk i denne bloggen
Viser innlegg med etiketten Virginia Woolf. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Virginia Woolf. Vis alle innlegg
tirsdag 10. oktober 2017
tirsdag 16. juli 2013
Bok: "Mrs Dalloway"
Forfatter: Virginia Woolf
Utgitt: 1925
Denne utgåva: 1994
Format: Heftet, 128 sider
Forlag: Chancellor Press
Mål/utfordringer: 1001 bøker, Off the shelf
Virginia Woolfs andre bok på 1001-lista er kortere enn To the Lighthouse, men det betyr ikkje at Mrs Dalloway er enklere å lese. Den er nemleg ikkje inndelt i kapitler på den måten som er vanleg, og eg liker kapittelinndeling. Årsaken er nok at romanen går over kun ein dag.
Mrs Dalloway handler om Clarissa Dalloway som ein dag i juni går omkring i London og handler inn til eit selskap ho skal halde same kveld. Det er meget bra ver denne dagen, og Clarissa tenkjer tilbake på ungdomstida ho tilbrakte i Bourton, og på dei vala ho den gong tok. For ein stakket stund hadde ho valet mellom den trygge Richard Dalloway, og den meir lettsindige Peter Walsh, og hadde absolutt ikkje lov å velje Sally Seton. Då ho får besøk av Peter Walsh etter handleturen blir ikkje tankegangen lettare.
Ein mann som Peter Walsh observerer i parken er krigsveteranen Septimus Warren Smith. Han sliter med posttraumatisk stress og hallusinasjoner etter krigshandlingane, og han kjem til å spele ei rolle seinare i romanen.
Selskapet om kvelden går bra, og dei fleste karakterane Clarissa har truffet i løpet av romanen er invitert. Då det kjem nyheter om ei rystande hending Clarissa går for seg sjølv eit øyeblikk, og kjem til konklusjonen at hendinga skjedde for ein ville spare si eiga lykke.
Den manglande kapittelinndelinga kan eg leva med, for språket gjer opp for alt. Det er ikkje utan grunn at den fekk vera med på TIME Magazine si liste i 2005 over dei beste engelskspråklege romanane skreve sidan 1923. Språket er herleg malerisk, litt gammeldags, men med masse sjarm. Clarissa er ein karakter eg får sympati for, og det kan ikkje vera enkelt å tvila på sine val tredve år etter at ein har valt. Temaene er fleire, og det mest framtredande er homoseksualitet og Smiths sjukdom. God roman som fortjener sin plass på lista. Anbefales!
XOXO
Utgitt: 1925
Denne utgåva: 1994
Format: Heftet, 128 sider
Forlag: Chancellor Press
Mål/utfordringer: 1001 bøker, Off the shelf
Virginia Woolfs andre bok på 1001-lista er kortere enn To the Lighthouse, men det betyr ikkje at Mrs Dalloway er enklere å lese. Den er nemleg ikkje inndelt i kapitler på den måten som er vanleg, og eg liker kapittelinndeling. Årsaken er nok at romanen går over kun ein dag.
Mrs Dalloway handler om Clarissa Dalloway som ein dag i juni går omkring i London og handler inn til eit selskap ho skal halde same kveld. Det er meget bra ver denne dagen, og Clarissa tenkjer tilbake på ungdomstida ho tilbrakte i Bourton, og på dei vala ho den gong tok. For ein stakket stund hadde ho valet mellom den trygge Richard Dalloway, og den meir lettsindige Peter Walsh, og hadde absolutt ikkje lov å velje Sally Seton. Då ho får besøk av Peter Walsh etter handleturen blir ikkje tankegangen lettare.
Ein mann som Peter Walsh observerer i parken er krigsveteranen Septimus Warren Smith. Han sliter med posttraumatisk stress og hallusinasjoner etter krigshandlingane, og han kjem til å spele ei rolle seinare i romanen.
Selskapet om kvelden går bra, og dei fleste karakterane Clarissa har truffet i løpet av romanen er invitert. Då det kjem nyheter om ei rystande hending Clarissa går for seg sjølv eit øyeblikk, og kjem til konklusjonen at hendinga skjedde for ein ville spare si eiga lykke.
Den manglande kapittelinndelinga kan eg leva med, for språket gjer opp for alt. Det er ikkje utan grunn at den fekk vera med på TIME Magazine si liste i 2005 over dei beste engelskspråklege romanane skreve sidan 1923. Språket er herleg malerisk, litt gammeldags, men med masse sjarm. Clarissa er ein karakter eg får sympati for, og det kan ikkje vera enkelt å tvila på sine val tredve år etter at ein har valt. Temaene er fleire, og det mest framtredande er homoseksualitet og Smiths sjukdom. God roman som fortjener sin plass på lista. Anbefales!
XOXO
søndag 30. juni 2013
Lesesirkelbok: "To the Lighthouse"
Forfatter: Virginia Woolf
Utgitt: 1927
Denne utgåva: 1994
Format: Heftet, 150 sider
Forlag: Chancellor Press
Mål/utfordringer: 1001 bøker, BacktoClassicsChallenge, Offtheshelfchallenge
Utan at eg har telt over skikkeleg så er Virginia Woolf den eg veit om med flest bøker på 1001 lista. Dama har klart å snike til seg 9 plasser, så viss du vart fascinert av To the Lighthouse har du meir i vente.
To the Lighthouse er, saman med Mrs Dalloway, den mest kjente av Woolfs romaner, og er den romanen eg såg mest fram til å lesa i lesesirkelen. Virginia Woolf er ein forfatter som eg alltid har hatt lyst til å lesa, men aldri komt til. Sidan min utgåve av boka og består av Orlando og nemnte Mrs Dalloway blir dei og lest i nær framtid.
Romanen er Virginia Woolfs mest selvbiografiske, og Woolf fremstiller sine eigne foreldre i herr og fru Ramsay. I stor grad handler romanen om ein planlagt tur til fyret utanfor feriestedet til familien, og årsaker til kvifor dei ikkje kan reise. Eg likte romanen, men ikkje på grunn av handlingen, men språket. Eg fant det annerledes og ulikt anna eg har lest, og derfor får boka stjerner i mi bok. Sitater frå romanen:
Om du vil ha eit meir utfyllande referat hopper du over til lesesirkelsjefen. To the Lighthouse anbefales!
XOXO
Utgitt: 1927
Denne utgåva: 1994
Format: Heftet, 150 sider
Forlag: Chancellor Press
Mål/utfordringer: 1001 bøker, BacktoClassicsChallenge, Offtheshelfchallenge
Utan at eg har telt over skikkeleg så er Virginia Woolf den eg veit om med flest bøker på 1001 lista. Dama har klart å snike til seg 9 plasser, så viss du vart fascinert av To the Lighthouse har du meir i vente.
To the Lighthouse er, saman med Mrs Dalloway, den mest kjente av Woolfs romaner, og er den romanen eg såg mest fram til å lesa i lesesirkelen. Virginia Woolf er ein forfatter som eg alltid har hatt lyst til å lesa, men aldri komt til. Sidan min utgåve av boka og består av Orlando og nemnte Mrs Dalloway blir dei og lest i nær framtid.
Romanen er Virginia Woolfs mest selvbiografiske, og Woolf fremstiller sine eigne foreldre i herr og fru Ramsay. I stor grad handler romanen om ein planlagt tur til fyret utanfor feriestedet til familien, og årsaker til kvifor dei ikkje kan reise. Eg likte romanen, men ikkje på grunn av handlingen, men språket. Eg fant det annerledes og ulikt anna eg har lest, og derfor får boka stjerner i mi bok. Sitater frå romanen:
But it was the doors that annoyed her; every door was left open. She listened. The drawing-room door was open; the hall door was open; it sounded as if the bedroom doors were open; and certainly the window on the landing was open, for that she had opened herself. That windows should be open, and doors shut - simple as it was, could none of them remember.
The lights of the town and of the harbour and of the boats seemed like a phantom net floating there to mark something which had sunk.
The truth was that he did not enjoy family life. It was in this sort of state that one asked oneself; What does one live for? Why, one asked oneself, does one take all these pains for the human race to go on? Is it so very desirable? Are we attractive as a species? Not so very, he thought, looking at those rather untidy boys.
Om du vil ha eit meir utfyllande referat hopper du over til lesesirkelsjefen. To the Lighthouse anbefales!
XOXO
Abonner på:
Innlegg (Atom)





