Gjenlesing av Tor Bomann-Larsens fire første bøker om kong Haakon og dronning Maud

 

Eg har den siste månaden gjenhøyrt dei fire første bøkene om kong Haakon og dronning Maud. Dei er ført i pennen av historiker og forfatter Tor Bomann-Larsen, og utgitt i perioden 2002-2008. Den fjerde boka las eg i 2013 og så sa det bom stopp.

I 2019 kom den åttende og siste boka om kong Haakon. Ein naturleg slutt då kong Haakon døyr, men det betyr at eg har fire uleste bøker om kong Haakon å sjå fram til. Dronning Maud døyr som kjent rett før andre verdskrig, så i bok 5 blir den eine hovudpersonen bytta ut med kronprins Olav.

Eg er rojalist på min hals. og repeterer det eg skreiv i anmeldelsen av første bok. Eg kan ramse opp kongelege fødselsdagar like lett som mine egne foreldres, og er av dei få som fryder meg når det er kongelege program på TV eller utfyllande avis- og magasinartikler. Det er sjelden eg lærer noko nytt, men til og med dei siste åra har eg fått nye opplysningar.

Kvifor interessere seg for monarkiet i inn- og utland spør du om? Eg trur det har med slektskap å gjera. Eg har sjølv stor slekt med 30+ søskenbarn, mi mors foreldre hadde mange søsken og fleire barn og eg har heile slekta mi lagt inn på MyHeritage. Det blir ein interesse, og viss du går eit par generasjoner tilbake i monarkiene så er det ein heil del slektskap å spore. Tidlegare var det lov å gifte seg med søskenbarn, og for å halde familien innad sin egen vart det mykje brukt. Tidleg på 2000-talet gjekk det ein dansk serie på NRK som fokuserte på danske kong Christian IX og hans tilnamn som Europas svigerfar. Det er eit tema som blir grundig utbrodert i første bok om Haakon og Maud, Kongstanken, og i boka En kongelig familie.

Eg har nå lyst til å lese dei fire resterande bøkene til Tor Bomann-Larsen, og må tenke litt på om eg vil låne dei på biblioteket eller høyre dei via Storytel. Det er ikkje alltid eg får alt med meg når eg høyrer bøker så gjenhøyring går som regel fint, men nå er det bøker eg ikkje har lest før. Ein anna ting som gjer at eg heller mot å låne papirbøkene er at forfatteren leser sjølv. Bomann-Larsen er god til å skrive, men eg hadde ikkje bedt han om å lese inn åtte bøker hadde det vore meg. Eg skrur sjelden opp tempoet når eg høyrer bøker, men her har eg vore nødt. Det går litt tregt for å vere snill.

Når eg har gjenhøyrt bøkene og lest anmeldelsene eg skreiv slår det meg at min oppfatning av bøkene har ikkje endra seg noko særleg. Eg har blitt nokon år eldre og tør nok å sei min meining meir enn eg gjorde då, og har ofte tenkt at det var mykje uvennskap blant dei kongelige basert på utsjånad og veremåte. Samstundes er eg djupt imponert over den researchen som ligger bak disse bøkene. Ein ting er kong Haakons private dagbøker som Bomann-Larsen har fått tilgang til, men alt det andre om dei andre kongelege. Han kan umogleg ha sittet på sitt kontor og jobbet heile tida og reise-rekningane må jo ha vore store i perioder.

Anmeldelsene eg skreiv i 2012 og 2013 ligger under her, og eg ser fram til fleire bøker om Haakon og Maud.

1. Kongstanken (gitt ut 2002, lest 2012)

2. Folket (gitt ut 2004, lest 2012)

3. Vintertronen (gitt ut 2006, lest 2012)

4. Makten (gitt ut 2008, lest 2013)

XOXO

Bok: "Makten" (Haakon & Maud #4)

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2008
Format: Innbundet, 462 sider
Forlag: Cappelen Damm
Mål/utfordringer: Sakprosa

Då Tor Bomann-Larsen starta med verket sitt om kong Haakon og dronning Maud i 1998 såg han føre seg at han var ferdig til jubileet i 2005. Arbeidet tok lenger enn forventa, og i 2013 har han gitt ut fem bøker om kongeparet, og eg trur det er planlagt ei sjettebok.

Makten er fjerde bok i serien, og føregår frå 1913 til 1928. Første verdskrig er i anmarsj, og den gamle verda går ein blodig undergang i møte. Det mest dramatiske skjer i Russland i 1918 der tsarfamilien blir ført vekk og skutt av bolsjevikene. I Noreg er arbeiderklassen på framgang, og kongen går dei i møte på sin måte.

Enketsarinaen, født prinsesse Dagmar av Danmark, var i mange år uvillig til å innrømme at sonen hennar, tsar Nikolaj II, og heile familien hans var skutt til døde. I 1919 flykta ho frå Russland ombord eit britisk krigsskip.

Den 9. mai 1919 ble de to enkesøstre, dronningen av England og keiserinnen av Russland, gjenforent på britisk jord.

Ho tilbrakte sine siste leveår på eiendommen Hvidøre i Danmark.

Det var mer enn privatlivet som lå i ruiner, det var Christian IX og dronning Louises dynastiske ekspansjonspolitikk. Det var selve den monarkiske ide som vendte ribbet hjem fra den store verden. I løpet av krigen var antall europeiske republikker steget fra tre til tretten. Prinsesse Dagmar var den siste i serien med tyske og russiske slektninger som hadde søkt tilflukt i kongelandet Danmark.

I forrige bok mista både kongen og dronninga sine fedre, og i denne boka mister dei begge sine mødre. Kong Haakons mor, enkedronning Lovisa av Danmark (f. 1851) døydde i 1926, 14 år etter sin mann, medan dronning Mauds mor, enkedronning Alexandra (f. 1844) døydde i 1925, 15 år etter sin mann.

Det er litt for mykje politikk i denne boka etter min smak, men konturane av dagens statsråd begynner å ta form. Istaden for å møte ministre under fire auge, begynner han nå å treffe fleire om gongen. Me får og nytt om kronprins Olav. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved Halling skole, og 1924 gjekk han ut av Krigsskolen. Statsminister Mowinckel var ikkje sein om å gi sin tillatelse til at kronprinsen kunne reise til Balliol College i Oxford. Han meinte at kronprinsen hadde godt av å koma utanlands etter Krigsskolen. Sosialøkonomi og folkerett var neste på vegen mot kongegjerninga for kronprins Olav.

Etter tredje bok skulle eg bare ta ein kort pause, men den har nå vart eitt år. Nå er eg veldig klar for neste bok, Æresordet. Som eg har skreve var det mykje politikk i denne boka, men elles er det ei god og interessant bok.

XOXO

Bok: "Vintertronen (Haakon & Maud #3)"

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2006
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: For første gang kan Haakon VII's historie fortelles med basis i hans egne dagbøker. VINTERTRONEN presenterer leseren for en ny kongeskikkelse. En sommerdag for 100 år siden fant den siste kongekroning sted i Norden. Hvordan skulle et fremmed prinsepar regjere et egenvillig folk og symbolisere en nasjon de ikke kjente? Hva tenkte ekteparet som fikk middelalderens kroner plassert på sine unge hoder? Det ferske monarkiet var truet av anarkismens bomber, revolusjonens flammer og høyresidens omfavnelser. I dette tredje selvstendige bindet i serien om kong Haakon og dronning Maud, må kongefamilien lære seg overvintringens kunst, skiløpingens balansegang så vel som parlamentarismens lover. Innflytterne søker tilflukt i vennskapet med nordmannen fremfor noen, polfareren Fridtjof Nansen. Beretningen ender dramatisk i året 1913, på randen av den første verdenskrig, foran abdikasjonens stup.

I dei to første bøkene, Kongstanken og Folket var dei kongelige i sterkt fokus. Då var det dei som regjerte, og dei som bestemte korleis land skulle vera ut i frå dynastiske ekteskap. I Vintertronen handler det om prinsefamilien frå København som måtte lære seg å bli norske og om å overvintre i steinkalde Kristiania. Politikkk er eit hett tema i denne boka, og dei har alltid noko dei skulle ha sagt, spesielt då Slottet er under restaurering og dronning Maud vil tilbringe jul i England. Å, neida. Kongefamilien må pent og pyntelig innfinna seg på Slottet. Tidslinja for denne boka går frå 1905 til 1913, og er kjedeligare enn dei to føregåande. Eg er ingen stor fan av politikk, men det er interessant å lesa om frå eit anna syn enn "vanlige" faktabøker. Likevel blir eg hoppande glad då ein eller anna konge eller dronning blir nemnt i store ordelag.

I løpet av denne tidsperioden mister både kongen og dronningen sine fedre, og eit generasjonsskifte skjer i Danmark og England. Kong Edward VII av England og kong Fredrik VIII av Danmark var kronprinser i flerfoldige år før dei vart konge i kvar sitt land. Dermed fekk dei og svært lite regjeringstid, henholdsvis 9 og 6 år på trona. Kong Frederiks spesielle død i 1912 bidro til at regjeringstiden vart eit vagt minne hos det danske folk. I kong Edwards begravelse i 1910 møtte ikkje mindre enn ni fyrstelige statsoverhoder med svært ulike fremtidsutsikter: Alfonso XIII av Spania (abdiserte i 1931), George V av England, Frederik VIII av Danmark, Haakon VII av Norge, Ferdinand I av Bulgaria (abdiserte i 1918), Emanuel II av Portugal (abdiserte i 1910), Wilhelm II av Tyskland (abdiserte i 1918), Georg I av Grekenland (fødd prins av Danmark, skutt i 1913) og Albert I av Belgia. I tida før, under og etter første verdskrig var det spennande tider i Europas fyrstehus.

I 1913 vart kong Georg I av Grekenland myrda på åpen gate i Saloniki.

Dermed var alle Christian IX's sønner og svigersønner fjernet fra sine regentskap bare seks år etter den gamle konges død. Tredje generasjon hadde overtatt. (s. 298)

Med kong Frederiks død var det kong Haakons storebror, Christian X og hans tyskfødde Alexandrine, som var kongepar i Danmark. I England var det Mauds storebror, George V og hans engelsk/tyske Mary, som var kongepar. Familierelasjonene var sterke.

I Noreg fekk kronprins Olav sin første lærer. Ei dame som visste korleis friminutt skulle brukas, til langrenn både ute og inne i korridorane. På eit tidspunkt vurderte kong Haakon abdikasjon og ønskte fleire gonger at Olav var minst 10 år eldre så kunne han diskutert den politiske situasjonen med han. I 1912 var det første året sidan dei vart konge og dronning at dei feira jul på Sandringham. Under overflaten ulma det fleire steder, men mest av alt i Russland. Det russiske folk fekk sjokk då dei i 1913 såg kronprins Alexej på armen til ein kosakk. Det viste seg at han var alvorleg sjuk, men Rasputin hadde som alltid ein kur. Dessverre veit ein korleis historien utspant seg for den russiske tsar.

Eg vurderer ein liten pause, men eg får sjå kor stor viljestyrken er når eg går på biblioteket i morgon.

XOXO

Bok: "Folket (Haakon & Maud #2)"

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2004
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: FOLKET danner det dramatiske høydepunkt i historien om det moderne Norges første kongepar. Det andre selvstendige bindet om kong Haakon og dronning Maud begynner i 1896 da det nygifte paret må forlate sitt drømmeslott Appleton i England og flytte inn som leietagere i København. En bitter familiestrid ender ni år senere med at de holder inntog på på et ubebodd slott i et kongerike hvor de hverken har familie, slekt eller venner. Bare et folk som jubler dem imøte. Leseren trekkes inn i en beretning der menneskelige utviklingslinjer veves sammen med kampen om ideologisk og militært verdensherredømme, der monarker av Guds nåde slåss på vikende front mot folkenes krav om demokrati. Sommeren 1905 blir en ung familiefar tilbudt rollen som redningsmann for en liten nasjon på randen av krig.

I forrige bok, Kongstanken, handla det om forløperne til vårt første moderne kongepar. I Bomann-Larsens andre bok handler det om familieliv (eller mangel på sådan) og prosessen framover mot konge- og dronninggjerning i eit framandt land. Boka dekker såvidt 10 år, frå 1896 til 1905, men i det tidsrommet skjedde det mykje med prins Carl og prinsesse Maud. Dei vart gift, var i søkelyset for sin manglende tilstedeværelse i kongeriket Danmark og for sin årelange barnløshet.

I omtalen for forrige bok skreiv eg om påstandene til Tor Bomann-Larsen, og i denne boka har han via eit heilt kapittel til mistankene om at kong Haakon ikkje var biologisk far til kong Olav. Istedet trekker Bomann-Larsen fram livlegen Sir Francis Laking, og det faktum at hans sønn, Guy Laking, likner ein god del på vår framtidige kong Olav. Eg trur ikkje på påstandene, men eg trur at hadde det vore idag så hadde det vore mulig og sjekka det ved hjelp av DNA-testing. I 1902 fantes det ikkje mulighet (så langt eg veit) for den slags. Det som imidlertid var befriande var bildene av dronning Maud gravid. Ho hadde ein fanatisk smal midje, 50 cm, og eg kjenne at eg er ikkje misunnelig i det heile. Eg vil mykje heller ha den midjen eg har, og vera fornøgd med det. Mor til dronning Maud, dronning Alexandra av Storbritannia, hadde og det same hysteriet for å bli eldre, og ho var usedvanlig vakker heilt til det siste.

På forhånd var eg klar over at dronning Maud foretrakk Storbritannia og Appleton House framfor Norge og Oslo, men at ho og mislikte Danmark var nytt for meg. Ho kunne vera vekke i store perioder, og både den danske kongefamilien og det danske folk mislikte henne for det. Når eg leste boka, og spesielt fleire av kapitla før ho vart gravid, så var ho ein sutrekopp. Eg har ikkje nokon anna måte å sei det på! Alt i København var galt, og Storbritannia var sjølve juvelen. Det blir spennande å lese neste bok med den innstillinga Maud hadde.

At hustruen beholdt sitt navn, ble et talende uttrykk for de grunnleggende forskjeller i prins Carl og prinsesse Mauds motivasjon for å bli konge og dronning av Norge. Mens han reiste til Norge, reiste hun fra Danmark. I sitt hjerte ville hun alltid være engelsk. (s. 463)

Prosessen for å bli konge var lang, men dei som bestemte hadde minst to årsaker for å velge prins Carl til konge: 1. Han var gift med den engelske kongens dotter; 2. Arverekkefølgen var sikra. Kong Haakons svoger (gift med Haakons søster Ingeborg og far til vår framtidige kronprinsesse Märtha) stod høgt oppe på lista over mulig konge av Norge. Alt som trengtes var ein mannleg etterfølger, men då Ingeborg fødte dotter nr 3 i 1905 brast håpet om kongegjerning i Norge. Kong Christian IX's yngste son, sjømannen Waldemar, (som allereie hadde sagt nei til Bulgarias trone) vart og spurt, men han kunne ikkje forstå kvifor ein skulle sitte på ei vaklande trone i ukjent land når ein hadde fast plass i offisersmessa. Snodig type!

Eg hadde aldri trudd at eg skulle kose meg så mykje med denne boka, og ikkje minst den forrige, som eg har gjort. I tillegg til Haakon og Maud får ein lese historier frå det danske, engelske, russiske, svenske og tyske fyrstehusa, og ikkje minst om prosessen mellom statsmenn i Stockholm og Kristiania. Russerne går ei ublid tid i møte då namnet Rasputin er annonsert, og det tyske fyrstehuset Hannover kjem aldri til makta igjen enda Christian IX's yngste dotter, Thyra, ønsker det så gjerne då ho er gift prinsen av Hannover. Gler meg til neste bok, Vintertronen!

XOXO

Bok: "Kongstanken (Haakon & Maud #1)"

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2002
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: Seks europeiske kongehus har åpnet sine private arkiver. Med utgangspunkt i et overveldende materiale tar Tor Bomann-Larsen leseren med bak slottsfasadene og presenterer historien fra helt nye og overraskende vinkler. Forfatteren gjenskaper et menneskelig og politisk drama fra en tid da dynastiene fortsatt kjempet for sin makt og en konflikt mellom familiemedlemmer kunne ende som krig mellom nasjoner. Beretningen utspilles langs linjene mellom det nye Norge og det gamle Europa. Vi følger et lite folks frihetskamp, preget av store menns tale. Mens Bjørnstjerne Bjørnson begår majestetsfornærmelser og Henrik Ibsen vil være stridsmann under kongens banner, øker kløften mellom Oscar II og hans norske undersåtter. I historiens sentrum står likevel en usikker prins og en sjenert prinsesse. Vi følger deres famlende utvikling, møtet med en borgerlig verden og drømmene om å skape sin egen fremtid. Kongstanken utgjør første selvstendige del av beretningen om Haakon & Maud. Boken slutter i 1896, sommeren da Fridtjof Nansen vender hjem fra polhavet i rollen som den oppstandne vikingkonge. Noen uker tidligere hadde en prins av Danmark giftet seg med den engelske kongens yngste datter. Ingen kunne vite at Norge skulle bli deres skjebne.

Eg er glad i kongelig slektskap. Eg er av dei som kan kongelige fødselsdager og jubileum like lett som bursdagen til mine foreldre. Sånn ca. Tor Bomann-Larsen derimot har eg eit lite hakk i sida til på grunn av påstandene hans for nokon år sidan om at kong Haakon ikkje var far til kong Olav. Bøkene hans har fascinert meg, men etter å ha sett tv-serien om Europas svigerfar, kong Christian IX av Danmark, og lest boka og andre kongelige bøker forsåvidt, så fekk eg det litt opp i halsen. Då Ann Helen som skriver ein glitrande bokblogg annonserte at ho skulle lese første bind om Haakon & Maud fant eg ut at eg kan ihvertfall ikkje vera dårlegare. Inspirasjon kjem frå ulike hold og følelser!

Som sagt så gjort! Første bind er utlest, og eg gleder meg til neste. Tor Bomann-Larsen skildrer ikkje bare dei kongeleges liv, men og hendelser i Europa forøvrig. Om du ønsker kan du lese den som ei historiebok. Kongstanken handler om generasjonane før Haakon & Maud og korleis kong Christian IX fekk tilnamnet Europas svigerfar. I dei siste kapitla handler det stort sett kun om vårt kongepar. Ein av dei tinga som fascinerer meg ved denne kongelige perioden (boka foregår mellom 1864 og 1896) er at dei kongelege farta rundt nesten utan sikkerhetsvakter. Butlere og kammertjenere hadde dei i lassevis, men sikkerhet var eit fremmedord (har eg fått inntrykk av). Det må jo dagens kongelege vera litt misunnelige på!

Forfatteren skriver malende og melodiøst om konger, dronninger, prinser og prinsesser i storparten av Europas kongehus. Det er med flyt og rytme og ein diger historisk kunnskap, og han klarer å gjera det så interessant at du må bare lese videre. Før eg leste denne boka hadde eg aldri trudd at det var denne boka som skulle halde meg oppe om nettene!

XOXO