Bok: "Makten" (Haakon & Maud #4)

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2008
Format: Innbundet, 462 sider
Forlag: Cappelen Damm
Mål/utfordringer: Sakprosa

Då Tor Bomann-Larsen starta med verket sitt om kong Haakon og dronning Maud i 1998 såg han føre seg at han var ferdig til jubileet i 2005. Arbeidet tok lenger enn forventa, og i 2013 har han gitt ut fem bøker om kongeparet, og eg trur det er planlagt ei sjettebok.

Makten er fjerde bok i serien, og føregår frå 1913 til 1928. Første verdskrig er i anmarsj, og den gamle verda går ein blodig undergang i møte. Det mest dramatiske skjer i Russland i 1918 der tsarfamilien blir ført vekk og skutt av bolsjevikene. I Noreg er arbeiderklassen på framgang, og kongen går dei i møte på sin måte.

Enketsarinaen, født prinsesse Dagmar av Danmark, var i mange år uvillig til å innrømme at sonen hennar, tsar Nikolaj II, og heile familien hans var skutt til døde. I 1919 flykta ho frå Russland ombord eit britisk krigsskip.

Den 9. mai 1919 ble de to enkesøstre, dronningen av England og keiserinnen av Russland, gjenforent på britisk jord.

Ho tilbrakte sine siste leveår på eiendommen Hvidøre i Danmark.

Det var mer enn privatlivet som lå i ruiner, det var Christian IX og dronning Louises dynastiske ekspansjonspolitikk. Det var selve den monarkiske ide som vendte ribbet hjem fra den store verden. I løpet av krigen var antall europeiske republikker steget fra tre til tretten. Prinsesse Dagmar var den siste i serien med tyske og russiske slektninger som hadde søkt tilflukt i kongelandet Danmark.

I forrige bok mista både kongen og dronninga sine fedre, og i denne boka mister dei begge sine mødre. Kong Haakons mor, enkedronning Lovisa av Danmark (f. 1851) døydde i 1926, 14 år etter sin mann, medan dronning Mauds mor, enkedronning Alexandra (f. 1844) døydde i 1925, 15 år etter sin mann.

Det er litt for mykje politikk i denne boka etter min smak, men konturane av dagens statsråd begynner å ta form. Istaden for å møte ministre under fire auge, begynner han nå å treffe fleire om gongen. Me får og nytt om kronprins Olav. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved Halling skole, og 1924 gjekk han ut av Krigsskolen. Statsminister Mowinckel var ikkje sein om å gi sin tillatelse til at kronprinsen kunne reise til Balliol College i Oxford. Han meinte at kronprinsen hadde godt av å koma utanlands etter Krigsskolen. Sosialøkonomi og folkerett var neste på vegen mot kongegjerninga for kronprins Olav.

Etter tredje bok skulle eg bare ta ein kort pause, men den har nå vart eitt år. Nå er eg veldig klar for neste bok, Æresordet. Som eg har skreve var det mykje politikk i denne boka, men elles er det ei god og interessant bok.

XOXO