Bok: "Ulovlig norsk"

Rett før helga fekk ei ung dame tidsskriftet Ny Tids pris "Årets nordmann 2010". Den unge damen bur ulovleg i Noreg på 8. året, og ga nyleg ut bok om det å vera på flukt. I september skreiv VG at boka er revet vekk frå bokhyllene, og at den både engasjerer og provoserer. Eg syns at det er ein historie som me burde lese, og det får meg til å tenka på om det er andre i dette langstrakte landet som er redd for at dei plutseleg skal bli utheven frå landet.

Baksidetekst: Maria Amelie er 25 år. Over halvparten av livet sitt har hun vært på flukt. Hun kom til Norge for åtte år siden, sammen med foreldrene sine. Etter opphold på asylmottak og avslag på asylsøknaden, bestemmer hun seg likevel for å bli. Hvordan kan Maria leve på tross av at hun ikke har personnummer, bankkort eller andre identitetspapirer? Hvordan kan hun puste om hun hvert sekund kan bli stoppet av politiet og satt på flyet til landet som hun ikke lenger betrakter som sitt hjemland og hvor hun frykter for sitt liv? Mer og mer fortrenger Maria at hun oppholder seg ulovlig i Norge. Hun lever som om hun skulle vært norsk, fordi hun ønsker å være det. Hun har lært seg språket. Hun studerer på universitetet. Hun forsørger seg selv. Hun utfolder seg i norsk musikk- og kulturliv. Men virkeligheten trenger seg på. Hun får jobbtilbud som hun må takke nei til. Hun skulle dratt på ferie med venner til utlandet, men har ikke pass. Hun vil leve et ærlig og sannferdig liv, men må hele tiden skjule sin historie. Ulovlig norsk er en fortelling om en paradoksal tilværelse og et ufattelig pågangsmot. Etter åtte år i Norge følte Maria at hun måtte velge. Skulle hun stå frem og dermed sette seg selv og familien i fare for å bli tvangsreturnert? Eller skulle hun kjøpe et falskt pass og leve resten av livet sitt på en løgn, med en annens identitet? Maria valgte å stå frem med sin egen historie. Kan hun håpe på en lykkelig slutt?

"Var det min forbannelse eller min lykke at mennesker her i Norge ble glad i meg og jeg ble glad i dem?"

XOXO