Oda Krogh er oppkalla etter bohemprinsessa, malerinna og forfattaren. Den unge dødsbo-advokaten syns ho kjem til kort kontra si namnesyster, og livet er keisamt kontra bohemtida. På kontoret i Oslo har ho ein etterforskningspraksis saman med den aldrende Reidar Simonsen. Begge har blitt forlatt av sine egne, og praksisen er eit ikkje heilt vellykka forsøk på å stable seg på beina igjen.
Så kjem Bodil Berg inn døra. Ho ønsker at Oda og Reidar skal finne hennar sønn, Birk, som angivelig drukna for fem år sidan. Bodil Berg er døende, og påstår at sonen ikkje er død. Nå starter ein jakt på sannheten og etterkvart som hemmelighetene avsløres blir Oda og Reidar jaga. Kva skjuler arbeidsplassen til Birk? Og kven er som ikkje vil at sannheten skal fram?
Den svarte svanen er ein underhaldande kriminalroman med eit friskt språk. Den er tidvis treig i oppstarten, og Ingrid Berglund trenger litt tid for å etablere karakterene. Både Oda Krogh og Reidar Simonsen har hatt vanskelege liv, og antihelter er meget populært i kriminalromaner. Action-sekvensene i slutten av boka er spennande, men dei mange maleriske landskapa og tidvis reiselivsmeldingane hoppa eg glatt over. Eit tema i bøker som eg derimot er grundig lei av er koronapandemien. Ved starten av kvart kapittel er det eit nyhetsoppslag om pandemien. I tillegg er det stadige hint om bruk av munnbind, antibac (nei, "antibacingen" er ikkje eit ord eg vill brukt i ei bok), heimekontor og helsing med albue/ankel. Det forstyrrer mi lesing på lik linje med fornorsking av engelske uttrykk som "snøballs sjanse i helvete" og bruken av engelske/norske idioms som "curiosity killed the cat", "vi er alle vår egen lykkes smed" og "hvis blikk kunne drepe." Eg som jobber i barnehage stussa og over ordet "barnehageonkel." Det blir ikkje brukt i norske barnehager i dag.
Ingrid Berglund vart nominert til Riverton-prisen 2022 med Den svarte svanen. Eg syns Oda Krogh er ein interessant karakter, både som ekte og fiktiv, og var den ekte Oda Krogh var heile årsaken til at boka vart plukka opp for meg. Dødsbo-advokaten Oda Krogh trenger litt meir kjøtt på beina, og tida vil vise om eg plukker opp neste bok i serien, En skygge på min grav, som kom ut dette året.
XOXO
| Utgitt: 2022 | Min utgåve: 2023 | Format: Hefta, 329 sider | Forlag: Gyldendal |
Fin omtale Elida:) Jeg likte boka godt, som du har skjønt, og hengte meg ikke opp i de samme tingene som deg. Tvert imot synes jeg landskapskildringer og reisen nordpå var interessant og fint beskrevet. Nå har jeg et sterkt forhold til Nord-Norge, så det kan være derfor jeg likte det så godt også:) Jeg synes hun skildret det så bra og riktig, men jeg skjønner at det kan bremse en krimfortelling.
SvarSlettEn skygge på min grav har fått lunkne kritikker, har jeg sett, en litt for kjapp og gjennomarbeidet oppfølger kanskje.. ? Jeg skal likevel lese den når jeg får tak i den, kan jo like den godt selv om den ikke er tipp topp. Ønsker å følge Oda, reider og Birk videre, så får vi se.
Ble ferdig med Hund uten grav i går kveld og har nå begynt på Passasjeren av Sven Petter Næss. Leser visst bare Rivertonvinnere- og nominerte for tiden. Har Bjerkli sin siste her også, men den får jeg lese på reisen hjem, tenker jeg.
Takk for link og fortsatt god påske til deg Elida:)
Så artig av vi er så mange som har lest denne boken i påsken. Ser du nevner et av mine ankepunkt til boken, koronafokuset. Ellers reagerte jeg ikke på barnehageonkel, for selv om vi ikke bruker denne eldgamle betegnelsen, så brukes den nok blant legfolk.
SvarSlettMin mann er en stor fan av Senja og har vært på alle toppene der ute, han heiv seg over boken, og var strålende fornøyd med landskapsskildringene, noe jeg også var.
Jeg skal lese den neste boken, selv om ryktet går om litt grums i maskineriet, for Oda og Reidar var to kule typer som jeg gjerne møter igjen :)
Kom litt seint igang med 1001 bøker prosjekt, men her er bok i kategori 6, Emile Zola "Nana" fra 1880.
SvarSletthttps://kleppanrova.blogspot.com/2023/04/nana-av-emile-zola-storytel-1001-bker.html