Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 25. september 2011

Lesesirkelbok: "Sult"

Forfatter: Knut Hamsun
Utgitt: 1890
Denne utgåve: 2009
Format: Digibok, lest av Aksel Hennie, 5t37min
Forlag: Lydbokforlaget
Frå: Biblioteket/mi bokhylle (31. bok i 'Off the Shelf')

På bruktboksal for ein månads tid sidan kjøpte eg Sult, pga lesesirkelen til Line. Den vart kun brukt til å finne ut kvar eg var så eg kunne brife om det på Goodreads. Det som stod på innsida av omslaget var derimot interessant. Eg er litt fascinert av Knut Hamsun, men hadde ennå til gode og lese nokon av bøkene hans. Nå har eg komt eit skritt i retning av bøkene til Hamsun.

Frå bokomslaget: Da Knut Hamsun, nesten 30 år gammel, vendte fattig og mislykket hjem frå Amerika, skrev han som i feber en forteljing som ble publisert anonymt i tidsskriftet Ny Jord i 1889, og året etter inngikk som del to i hans debutbok Sult, en roman som ble den unge Hamsuns oppreisning som menneske, og en litterær suksess av dimensjoner.

Boka beskriver ein ung mann utan namn, og hans kamp for å overleve i Kristiania på slutten av 1800-talet. Det er delvis sjølvbiografisk då Hamsun sjølv strevde med det same i to perioder av sitt liv, henholdsvis vinteren 1880-81 og 1885-86. Boka fekk fram mykje av mitt kjenslespekter, då eg syns synd på han i det eine øyeblikk for han hadde verken mat eller penger, og i det neste gir han vekk ting han kunne fått penger for og då syns eg han var litt dust. Enkelte gonger syns eg han kunne passt på teateret for han hadde mange skuespillerfakter og kunne fint klart å memorisert tekster. Det går opp og ned i livet for vår kjære namnlause og til slutt biter han i det sure eplet og mønstrer på ein båt til ukjente farvann og forlater sitt kjære Kristiania.


Som eg har sagt brukte eg ikkje boka til svært mykje, rett og slett fordi eg fant den i digiform på biblioteket. Eg har tidlegare ytra mi meining om digibøker og syns det er litt unødvendig, men i dette tilfellet bøyer eg meg i støvet og innrømmer at det var gruele greit. 5 og ein halv times spilletid, og då høyrte eg den rett og slett på veg til og frå jobb. Han som les for meg heiter Aksel Hennie, og det var herlig å høyra på. Språket var modernisert, men framleis kunne du høyre at dette er ikkje skreve verken i dette eller forrige århundre. Eg har egentlig ikkje ord for kor frydefullt det var, og nokon dager var eg skuffa då eg kom til jobb og måtte skru av. Eg ville jo høyra meir av historien, for den var faktisk ganske fengande ... eller kanskje heller interessant. Om du gruer for denne boka finn ein utgave med Aksel Hennie!

XOXO

5 kommentarer:

  1. Denne boka er jeg lenge siden jeg har tenkt på. Hadde om den på ungdomsskolen, og da mener jeg å huske at jeg leste den, den gang:)

    SvarSlett
  2. Jeg har også hørt denne lydbokutgaven av "Sult", og jeg er så enig, så enig med deg: fantastisk å høre på Aksel Hennie!!!!!!

    SvarSlett
  3. Det høres ut som jeg burde ha hørt lydboken istedet, for jeg er ikke like imponert. Jeg likte både filmen og teateroppsetningen og synes boken egner seg godt i dramatisk form. Men jeg ble irritert av å måtte befinne meg i Sult-heltens hode for lenge av gangen. Mannen skulle hatt verge.

    Spennende å lese din omtale! :-)

    SvarSlett
  4. Det hørtes veldig greit ut å høre den på lydbok. Det kunne jeg også tenkt meg. Å lese den var for såvidt greit, fordi Hamsun sitt språk er så nydelig.
    Men jeg må si meg enig med Line, mannen skulle virkelig hatt verge! :-)

    SvarSlett
  5. Aksel Hennie er virkelig utrolig fantastisk til å lese!

    SvarSlett