Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 28. april 2013

Lesesirkelbok: "Northanger Abbey"

Forfatter: Jane Austen
Utgitt: 1818
Format: Paperback, 187 sider
Forlag: Oxford World's Classics
Mål/utfordringer: 1001 bøker, Back to the Classics

Northanger Abbey var Jane Austens første fullførte roman, men den vart ikkje publisert før etter Austens død. For meg er det den minst kjente av Austens seks romaner, og eg har ikkje lukkas i å finne ein norsk oversettelse. Aschehoug ga for få år sidan ut Fornuft og følelse, Stolthet og fordomMansfield Park, Emma og Overtalelse i pocket med fine omslag, men Northanger Abbey er ikkje tatt med. Eg tar meg sjølv i å undre kvifor, og kanskje nokon har eit svar? Romanen er lest i forbindelse med Lines lesesirkel.

Romanen handler om syttenårige Catherine Morland som får moglegheit til å reise til Bath med eit barnløst nabopar. Her får Catherine sitt første innblikk i bylivet, og ho får nye venner. Isabella Thorpe er eit nytt bekjentskap, og saman med broren hennar, John, og Catherines eigen bror, James, utgjer dei eit firkløver for ei stakket stund. Catherine har nemleg og truffet ein annan herremann, Henry Tilney, og gjer sitt beste for å gjera alle selskap til lags. Catherine og ekteparet Allen gjer alle dei tinga ein skal gjer i ein by: gå i teateret, gå på konsert, treffe bekjente, myse etter bekjente, og sist, men ikkje minst, handle. Ein heil del! Etter eit par misforståelser, og det faktum at John Thorpe har fatta seriøs interesse for Catherine, går Catherine endeleg på tur i skog og hei med bror og søster Tilney. Her får Miss Morland augene opp for den sjarmerende og staute Mr Tilney. Han fanger merksemda hennar med sitt syn på romaner, og for hans kunnskap om historie og verda.

Catherine er ein ivrig romanleser, og då ho får tilbod frå søsknene Tilneys far, General Tilney, om å vera med dei til familieeigedomen Northanger Abbey, får ho øyeblikkeleg assosiasjoner til Ann Radcliffes gotiske roman, The Mysteries of Udolpho. Tida ho tilbringer på Northanger Abbey er fylt av glede, men Catherine er og ivrig etter å finne gotisk vampyrisme og fantastisk mystikk. General Tilney har vore vekke ei stund, kjem heim i raseri, og Catherine blir bedt om å pakke seg vekk. Ho kjem heim til foreldra og søsknene utan å vite direkte kva ho har gjort galt, men lurer litt på om det kan ha med snusinga rundt forbi i værelsene å gjera. Då Henry Tilney kjem på besøk kjem alt for ein dag, og Northanger Abbey slutter slik ein god Austen-roman skal gjere.


Eg skal innrømme for alle og einkvar at eg er ikkje så fryktelig fan av Jane Austen. Min favoritt er Overtalelse rett og slett fordi det krever mot og tillit å ta tilbake eit menneske som har såra deg djupt. Northanger Abbey sleit eg med, og ikkje bare på grunn av språket, men fordi den er skrevet på ein måte som gjer at eg føler meg distansert frå hovudpersonen. Det er spesielt eit sitat som beskriver dette:
Every young lady may feel for my heroine in this critical moment, for every young lady has at some time or other known the same agitation.
Nå er det ei stund sidan eg har lest dei andre Austen-romanane, men eg kan ikkje erindre ein slik forteljermåte i dei andre. Jane Austen vil så gjerne at Catherine Morland skal vera ei heltinne, men for meg blir ho bare ein irriterande snushane. Eg forstår at ho gjerne vil vite meir om Henrys avdøde mor, men viss ingen vil fortelje noko så er det høfleg å la temaet liggje når ein er gjest i eit hus for første gong. Eg syns og at Miss Morland er for ung til å få tittelen heltinne, og etter det eg har funnet ut er ho den yngste av Austens kvinnelege hovudpersoner. Med dette sagt så syns eg at sluttsetningane i romanen er gode:
To begin perfect happiness at the respective ages of twenty-six and eighteen, is to do pretty well; and professing myself moreover convinced, that the General's unjust interference, so far from being really injurious to their felicity, was perhaps rather conducive to it, by improving their knowledge of each other, and adding strength to their attachment, I leave it to be settled by whomsoever it may concern, whether the tendency of this work be altogether to recommend parental tyranny, or reward filial disobedience.
XOXO

18 kommentarer:

  1. Til forskjell fra deg så likte jeg denne satiren. Spesielt med deler av Udolpho i sekken fra før. Jeg syns å ha lest et sted, kanskje på wiki, at Northanger Abbey er den eneste satiren Austen skrev. Jeg kan huske feil, men det henger sammen med at du ikke syns denne har samme fortellermåte som de andre du har lest. Dette er min første Austen-bok så jeg kan ikke sammenlikne. Kanskje jeg av den grunn bør holde meg til denne? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan absolutt ha noko med satiren at eg ikkje likte den. Din første Austen? Eg syns absolutt du må lese Overtalelse! Søstrene til hovudpersonen er så ufordragelige at det halve kunne vært nok:-)

      Slett
  2. Det merkes godt på måten du skriver at du ikke var særlig begeistret for boken :) Selv likte jeg den, spesielt utifra det Marianne nevner om satire. Da jeg leste den slik synes jeg den var både morsom og fornøyelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg veit det skiner så intenst gjennom når eg skriver, både med bøker eg liker og bøker eg ikkje liker. Eg får ikkje alltid heilt til å ha eit objektivt syn på saken, kanskje godt eg ikkje anmelder bøker for aviser;-)

      Slett
    2. Men det er bra, synes jeg, at du skriver som du synes - mye kjekkere å lese subjektive omtaler. Jeg strever meg det nemlig :)

      Slett
  3. Jeg slet også med boka, men jeg synes ikke den er dårlig. Synes bare at den er litt stillestående. For mye dialog og for lite yre handling. I motsetning til deg er jeg ikke så veldig begeistret for Overtalelse. Den er ok, men ikke noe mer enn det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har aldri sagt at den er dårlig, den passer ikkje for meg. Overtalelse syns eg er nydelig, men smaken er som baken:-)

      Slett
    2. Å, unnskyld. Litt knotete formulering. Jeg mente at jeg ikke synes den er dårlig selv om jeg slet med å komme gjennom den.

      Slett
    3. Du er tilgitt:-) Bøker treng ikkje vera dårlege sjølv om ein sliter med dei, det betyr bare at dei passer for andre. Mitt inntrykk av lesesirkelinnlegga er at smaken er delt:-)

      Slett
  4. Jeg likte Northanger Abbey så godt at den er blitt min nye Austen - favoritt, og de to tingene jeg nok likte aller best er de to tingene du ikke likte; fortellerstemmen siden den er så ironisk og vittig og Catherine selv fordi jeg kjenner meg selv igjen på et vis.

    Jeg synes det er flott at det skinner igjennom om du liker en bok eller ikke når du skriver; for du skal jo skrive om DIN opplevelse. Ærlig og velbegrunnet omtale, Elida :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for ros, Silje! :-D

      Slett
    2. Veldig enig med Silje! Jeg kunne nok heller ikke skrevet for en avis, derfor har jeg bloggen. Så kan jeg være så personlig negativ eller positiv som jeg vil - for det er meg og mitt syn, ingen andre sitt :) Liker at du er personlig i omtalene dine Elida. Fortsett med det!

      Slett
  5. Jeg likte at du skrev så personlig i omtalen! Det morsomme med lesesirkelen er at den tydeliggjør hvor ulikt man leser en bok. Jeg er heller ikke Ausen-fan, så stå på ditt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk! Det er heilt merkeleg kor ulikt syn ein kan ha på ei lita flis av ei bok, og det er det som gjer det så GØY å blogge om den samme dag for det er då ein ser det:-)

      Slett
  6. Hmmm, bare for å være uenig med alle her, så syntes jeg absolutt ikke at hele omtalen din bar preg av at du ikke likte boken. Jeg synes du ga en god og saklig beskrivelse av innholdet før du gikk over til å si hvorfor du ikke likte den. Mer kan man da ikke kreve av noen. Men sterke meninger, det liker jeg:-)

    Nå har ikke jeg lest akkurat denne boken, men kjenner jeg Austen rett er hennes hovedpoeng nettopp at Catherine Morland overhodet ikke er en heltinne, men at hun bare ønsker å være det selv. Og det er nok både meningen at leseren skal distansere seg fra henne, og irritere seg over hvor teit hun er. Jeg tror det er en viktig del av satiren.

    Jeg har aldri hørt noe positivt om Overtalelse før, og liker begrunnelsen din for hvorfor den er god. Selvsagt skal jeg lese den! Men så elsker jo jeg Austen, da, og har vanskelig for å tro at hun kan gjøre noe galt.

    Supert innlegg, Elida!

    SvarSlett