Søk i denne bloggen

torsdag 2. januar 2014

Man Booker Prize lesesirkel #3

Desember er over, og januar markerer starten for ei ny Booker shortlistbok, nemleg japanskamerikanske Ruth Ozekis The Tale for the Time Being. Clementine har regi og ide, og sida hennar må besøkas.

Goodreads beskriver den slik:

In Tokyo, sixteen-year-old Nao has decided there’s only one escape from her aching loneliness and her classmates’ bullying. But before she ends it all, Nao plans to document the life of her great-grandmother, a Buddhist nun who’s lived more than a century. A diary is Nao’s only solace—and will touch lives in a ways she can scarcely imagine.

Across the Pacific, we meet Ruth, a novelist living on a remote island who discovers a collection of artifacts washed ashore in a Hello Kitty lunchbox—possibly debris from the devastating 2011 tsunami. As the mystery of its contents unfolds, Ruth is pulled into the past, into Nao’s drama and her unknown fate, and forward into her own future.

Full of Ozeki’s signature humour and deeply engaged with the relationship between writer and reader, past and present, fact and fiction, quantum physics, history, and myth, A Tale for the Time Being is a brilliantly inventive, beguiling story of our shared humanity and the search for home.

Boka er på ca 400 sider, og eg las den i midten av november til midten av desember. Anmeldelsen finner du her. Eg likte den godt, og håper andre og vil gjera det same.

I løpet av dei neste 6 månadane (frå november-13 - april-14) skal lesesirkelen ta for seg dei 6 bøkene på shortlist, og eg kjem i all hovudsak til å delta på dei eg ikkje har lest. Om du vel å lese dei på eit tidlegare tidspunkt enn akkurat månaden dei blir lest så er det ingen problem. Clementine linker innlegget ditt, også er du med på diskusjoner. Meir informasjon finn du på lesesirkelsida (link øverst i innlegget).

Håper mange vil vera med å lesa ei meget sterk shortlist!

XOXO

2 kommentarer:

  1. Denne boken tok litt tid for meg å komme inn i, men nå er den herlig - jeg liker balansen, akkurat passe lun, urovekkende, klarsynt og drømmende. Det poenget du kom med i din anmeldelse av boken, om at Ozeki bruker mye av et annet språk i boken, japansk, underbygger virkelig stemningen. Jeg er litt over halvveis nå, og alt bare flyter bedre og bedre.. Gleder meg til resten!
    Godt nytt år :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg likte den frå første stund, men det tok tid å lese den:-)

      I like måte, Clementine!

      Slett