Utgitt: 2014
Min utgåve: 2015
Format: Innbundet, 565 sider, oversatt av Erik Krogstad
Forlag: Aschehoug
Den danske krimforfatteren Jussi Adler-Olsen er eit av dei heiteste namna i krimverda for tida, omslaget på Den grenseløse skriver at serien om Avdeling Q har solgt 12 millioner totalt. Adler-Olsen skriver absolutt ikkje pysekrim, men er det bare eg som er litt lei av Avdeling Q?
Den grenseløse starter eit par år etter førre bok, Marco-effekten (rett meg om det er feil). For dei som fylgjer med er det sant at eg har ikkje skrevet eit einaste ord om førre bok rett og slett fordi eg hadde ikkje noko å seie om den. Carl Mørck får ein telefon frå ein kollega på Bornholm der han trygler om hjelp til ein kald sak som kollegaen har etterforska i nærmare tjue år. Carl er misvisande til mannens ynskje om å ta saken, og få dagar seinare begår kollegaen, Christian Haabersat, sjølvmord på sin eigen avskjedsfest. Kort fortalt tar Carl og teamet hans, Rose, Assad og nykommeren Gordon, saken og møter eit kompromissløst alternativmiljø. Det blir ein krimroman med få sidestykker, og fantasien til Jussi Adler-Olsen vil ingen ende ta.
Etter seks bøker med Carl Mørck i hovudrolla er eg igrunnen ganske metta. Til tider gjer Rose og Assad dobbelt så mykje som sjefen, og nå er det faktisk ikkje sjarmerande lenger. Historien derimot er spennande og original, men det er for mange sider i boka, og eg innrømmer glatt at eg har bladd ein del. Eg trur den med fordel kunne ha vore kutta litt, og bihistorien med familien til Carl er kun irriterande. Anbefales om du er blodfan - viss ikkje les den fyrste boka, den er best!
Rekkefølgen på Avdeling Q-serien:
* Marco-effekten
* Den grenseløse
XOXO
Jeg har vært veldig nysgjerrig på denne siste boka med Mørck & Co. Jeg ble nemlig veldig skuffet av Marco-effekten og følte at forfatteren tenkte mer på å produsere og selge en ny bok enn å komme med en god krimhistorie. Kamelvitsene falt til jorden og jeg savnet samspillet mellom Mørck og Rose/Assad. Det høres ut som om Den Grenseløse er mer av det samme som Marko-effekten. Jeg tror kanskje jeg står over denne boka...
SvarSlettEg skulle ynskje eg hadde stått over Marco-effekten, og denne er i same gate. Du trenger ikkje lese denne, men det hadde vore interessant å lest kva du hadde syntes :-)
SlettMmhh... livet er for kort til å lese bøker jeg er skeptisk til... Jeg stoler på at dersom Adler Olsen skriver en god bok igjen, så blir det bekreftet av flere bloggere... Som Tine også skriver, hun syns den var masete og kjedelig. Når forfattere tenker pæng istedenfor kvalitet på plott og språk så faller jeg fort av.. Nei jeg tror jeg finner meg ei 1001-bok på Storytel istedenfor :-)
SlettJeg var blodfan, men datt av i svingen med denne her. Syntes den var masete og kjedelig, og jeg er enig med deg Assad og Rose sine personligheter har falmet og blitt noe som det gulpes på gjennom hele boken. Satser på at dette var et "hvileskjær" fra forfatteren, og at han kommer sterkt tilbake med neste bok i serien :)
SvarSlettDet tenkte eg med sist bok og - hvileskjær - så nå må Adler-Olsen ta seg ihop :-/
SlettJeg er akkurat ferdig med Marco-effekten, som på tross av en del interessant og godt spårk, ble litt langdryg her og der. Jeg står på vent på Den grenseløse på bib, og skal sikkert lese den også, men forventingene er ikke på topp akkurat. Mange som er misfornøyd med den. Det er vel det som er problemet med slike serier, på et tidspunkt går de litt på tomgang,
SvarSlettForventningane mine var heller ikkje på topp etter Marco-effekten. Det er nok enkelte serier blant anna Avdeling Q som går på tomgang til tider.
Slett