Utgitt: 2015
Forlag: Doubleday
Anna: Lånt papirbok, innbundet, 720 sider
Den amerikanske forfatteren Hanya Yanagihara debuterte i 2013 med The People in the Trees. Min utgåve står ulest i bokhylla, men dei som har lest den meiner at den er veldig god, og syns det er synd at den ikkje var med i kampen om prestisjetunge priser. Då Bookers longlist vart publisert eksploderte Goodreads-feeden min, og plutseleg las "alle" Yanagiharas andre bok, A Little Life. 15. september kan Yanagihara bli ståande på shortlist til Booker-prisen.
A Little Life handler om kameratflokken Malcolm, Jude, JB og Willem. Dei har ambisjoner om å få til noko stort i verda, og har flytta til New York. Malcolm vil bli arkitekt, Jude er advokat, JB har store malerplaner og Willem vil bli skodespelar. Alle fire har familie og fortid, men Jude er den som er mest mystisk. Han snakker ikkje mykje om fortida og hvertfall ikkje om familien. Vennskapet mellom dei fire er sterkt på tross av lite penger, og den tilbakeholdne Jude er vennskapets knutepunkt. Utover i boka får me vite meir om Judes tragiske fortid, og årsaken til kvifor han er den han er. Livet er til tider blodig urettferdig, men for nokon tar det aldri slutt. Slik er det for Jude.
Då eg starta med denne boka var det allereie fleire som var ferdige, og alle kunne fortelje om 720 sider med tårer og hulking, og her sitter eg med ferdiglest bok og ikkje ei tåre. Likevel er sinne og ei kjensle, og den har eg kjent på. Boka er umåteleg sterk og solid skrevet, og elendigheten for Jude tar på ein måte aldri slutt. Det er vanskeleg for meg å skrive om denne boka, fordi det blir ikkje godt nok. Yanagihara har hatt hovudet på rett plass under skrivinga, og den hopper og danser mellom fortid og nåtid, og eg er sikker på at det er ein plan innimellom som eg ikkje har funnet. A Little Life er noko av det beste eg har lest på veldig lang tid, og eg håper den kjem på shortlist.
XOXO
Andre anmeldelser: Anne Nikoline, Linn, Monika og Stine.
Denne har jeg hatt I hylla en stund, så nå bør jeg vel lese den?
SvarSlettFin fin anmeldelse, Elida :-).
Du er fint nødt til det, Silje! Tusen takk for ros, eg var litt usikker på denne, men det vart visst bra :-)
SlettJeg er imponert over lesetempoet ditt Elida, og ikke minst blogghyppigheten. Det er veldig greit å lese innleggene og se ratingen når jeg skal velge ut hvilke bøker jeg skal lese. Irriterende nok er de to tykkeste bøkene de jeg har mest lyst til å lese og den tynneste den jeg har minst lyst til å lese (Satin Island). Hvis vi skal følge Goodreads-ratingen ligger denne øverst av de Bookernominerte med Clegg like bak. Clegg er for øvrig den jeg har hatt mest lyst til å lese fra nominasjonene kom, så mulig jeg må forhåndsbestille den på Kindle. A Little Life er nok en bok jeg bør lese, samtidig som jeg kvir meg litt fordi den virker så trist og vond. Jeg har for øvrig bestilt The People in the Trees, så kanskje jeg begynner der.
SvarSlettTakk, Silje! Det hjelper på når eg leser på ulike medier - ei papirbok ved leselampa, kindlen med innebygd leselampe på senga, og lydbok når eg sykler. Det fungerer hvertfall for meg.
SlettEg fylgjer som regel ikkje Goodreads-ratingen, eg interesserer meg meir for kva dei andre som leser Booker-longlist akkurat nå meiner (Stine, Ann Helen, Linn og Clementine). Syns dei ei bok er svak, så velger eg gjerne ei anna. Eg har eit mikroskopisk håp om å kanskje klare heile longlist dette året :-/
Clegg har eg ikkje tenkt på sidan den ikkje har komt ut enda. Då lista kom ut var det første eg tenkte eg ville lese var The Fishermen. Som sagt så gjort! A Little Life er trist og vond, men den er og umåteleg sterk i vennskap, samhold og overlevelse. The People in the Trees fekk eg på bloggtreffet ifjor, men den står ennå ulest.
Ja, det er helt klart mer interessant hva andre bloggere sier. Men foreløpig ser det faktisk ut som at disse to stemmer ganske godt overens. Clegg vet vi jo lite om , men A Little Life, The Fishermen, Lila og A Moor`s Account ligger på øverste halvdel, mens Enright, Tyler og Roy ligger på nederste. Det blir interessant å følge racet videre:-)
SlettDet er heilt sant, Silje!
Slett