Back to the Classics #4: "Den nemeiske løve" (Poirot #26)

Forfatter: Agatha Christie (1890-1976)
Originaltittel: The Labours of Hercules, oversatt av Kitty Havers
Utgitt: 1947
Min utgåve: 2012
Format: Eiga bok, heftet, 255 sider
Forlag: Aschehoug

Den britiske forfatteren Agatha Christie er mest kjent for sine historier om Hercule Poirot og Jane Marple. Begge detektiver har gått sin seiersgang som påskekrim i årevis, men Christie skreiv ikkje bare romaner om sine helter. Den nemeiske løve er ei samling noveller og passa perfekt i Back to the Classics-kategorien A Volume of Classic Short Stories.

I innledninga har Hercule Poirot besøk av ein gammel venn, doktor Burton, og dei diskuterer etter kvart namn. Doktoren meiner at Poirots mor og Sherlock Holmes' mor burde ha satt seg ned og diskutert kva dei meinte med å kalle sine barn Hercule og Achille Poirot, og Sherlock og Mycroft Holmes. Poirot ser ikkje noko morsomt med denne imaginære samtalen:

- Mener de med dette å si at mitt fysiske ytre ikke har noe til felles med sagnhelten Herkules? Doktor Burton lot blikket gli over Poirots pertentlige lille skikkelse. Fra de skinnende blanke lakkskoene via de stripete, velpressede buksene og den korrekte svarte jakken og tversoversløyfen - opp til det eggeformede hodet og den enorme, svarte mustasjen. - Nei, skal jeg være ærlig, Poirot, så har det ikke det.

Poirot sier adjø til sin venn etter ei stund, og dermed forsvinner han ut av denne boka. Doktor Burton har ingen rolle i boka utenom at han nå har satt Poirot på ein idé. Han har nemleg tenkt å pensjonere seg, men nå vil han først utføre tolv bedrifter lik dei sagnhelten Herkules utførte, og dermed overføre klassiske greske legender til vår tids mysterier. Som sagt så gjort!

Kjelde: Pinterest

Å finne tolv mysterier som likner på Herkules' tolv bedrifter er ikkje alltid enkelt, men med god hjelp av sekretæren, Miss Lemon, tenaren George og til tider inspektør Japp ved Scotland Yard lykkes det Poirot å utføre tolv bedrifter. Det involverer ein del reising (som oftast med tog), eit par skumle typer, møter med eit utall mennesker og ein del narkotika. Det er ikkje alle bedriftene som er like spennende, men som regel har eg ikkje peiling på kven forbrytaren er før Poirot avslører det. Akkurat det vitner om god fantasi frå Agatha Christies side, og er hovedårsaken til at dama blir lest den dag i dag. Anbefales!

XOXO