Søk i denne bloggen

lørdag 16. februar 2019

Lesesirkel 1001 bøker: "Kvelande kjærleik" av Elena Ferrante

Det italienske forfatternamnet Elena Ferrante er eit pseudonym og det er svært få i verda som veit kven som eigentleg skriver om Napoli, og dei etterkvart meget kjente bøkene om Elena og Lila. Før Napoli-kvartetten skreiv Ferrante enkeltståande romaner, og det som er gitt ut i Noreg blir publisert av Samlaget. Nynorsk fungerer veldig godt for Ferrante, men som eg skal sei meir om lenger nede får eg ikkje Ferrante til å fungere for meg.

Kvelande kjærleik er debutromanen til Ferrante og her møter me Delia som er midten av 40-åra, og romanen beskriver eit trøblete forhold mellom mor og dotter. Delia bur åleine, og får mora på besøk innimellom. Det irriterer Delia grenselaust då mora ikkje sitter stille på besøk, men rydder og vasker overalt. Ikkje lenge etter siste besøk forsvinner mora sporlaust og dukker etterkvart opp i sjøen iført undertøy Delia aldri kunne tenkt seg at mora eigte. For å komme til bunns i saken om mora blir Delia nødt til å rekonstruere moras siste dager, og reiser til heimbyen Napoli på jakt etter svar.

Eg innrømmer først som sist at eg har skumma store deler av boka, og det same gjorde eg med forrige enkeltståande roman, Svikne dagar, og med siste bok i Napoli-kvartetten. Elena Ferrante har godt språk og gode setningar, men eg får det ikkje til. Eg leser kun for å lese, kun for å få kryss og det stemmer ikkje for meg. Temaene, som her om forholdet mellom mor og dotter, interesserer meg ikkje og eg undrer meg over om det kan vera fordi eg ikkje har eit slik forhold til mi mor. Når ein forfatter er så bejubla er det litt sårt å ikkje like bøkene og ikkje juble når det kjem ei ny bok.


Kvelande kjærleik er i 1001 bøker, og ubesluttsomme meg har lagt denne til i januar-kategorien i lesesirkelen min (eg har sikkert endra bokvalg 3 gonger for den månaden). Har du problemer med enkelte forfattere som andre elsker?

| Originaltittel: L'amore molesto, oversatt av Kristin Sørsdal | Utgitt: 1992 | Min utgåve: 2018 | Format: Innbundet, 171 sider | Forlag: Samlaget |

XOXO

9 kommentarer:

  1. Elena Ferrante vokste på meg etterhvert som jeg leste, for jeg likte de fire bøkene bedre og bedre. Nynorsk funker godt for meg hvis vi er "på landet" (no offence) men midt i storbyen Napoli stemte det ikke for meg. Leste Svikne dagar på bokmål for en stund siden (Hjemreise) og jeg likte den veldig godt.

    Ja, jeg har flere forfattere som er elsket og bejublet av "alle" som jeg selv ikke greier å knekke koden til. Helle Helle, Trude Marstein, Tomas Espedal, Lahlum og noen flere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg likte første Napoli-boka best, og likte dei mindre og mindre etterkvart.

      Dei tre første har eg ikkje lest, men Lahlum går fint.

      Slett
  2. Eg las Kvelande kjærleik rett etter at eg hadde lese "En moderne familie" av H Flatland. For meg var det som å gå frå lettvint overflate til å treffe midt i magen. Ferrante er nok ein forfattar som krev noko av meg, men som eg kjenner eg får mykje igjen for å lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar! Du har rett i at Ferrante krever ein del, men den gir meg svært lite tilbake. Siri Hustvedt er ein forfatter som krever ein del av meg, men som eg føler eg får noko igjen for.

      Slett
    2. Morsomt. Hustvedt har ikkje eg fått heilt taket på enno. Må nok prøve igjen

      Slett
  3. Jeg har lest alle de norske voksne Ferrantebøkene, mua den siste essaysamlinga som jeg har på vent. Har likt dem ganske godt, også Kvelande kjærleik, selv om den bar preg av å være debuten.

    Det hender jeg ikke alltid liker bejublete bøker, ja, og jeg ble nok ikke såå begeistret som "alle andre" ang Ferrantes Napolikvartett, men jeg likte bøkene, det gjorde jeg.

    Ps. Har lest ferdig februarboka i 1001-sirkel. Jeffrey Eugenides. Likte den sånn passe greit.. litt tung å komme i gjennom, litt som du skriver over her, lese for å få kryss, komme gjennom. Vet ikke om jeg er glad for at jeg gjennomførte eller burde brukt tiden på noe jeg likte bedre.. Selv om det er en del formuleringer som er veldig bra i boka, en del refleksjoner og metaperspektiv- men dog.
    Men men, lest er lest, og bok fra hylla og 1001 er lest. Omtale kommer etterhvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar, Anita! Av og til blir hypen for stor til at eg orker å lese boka samstundes som andre, og nokre gonger klarer eg ikkje å la vere og vil vere med i diskusjonen.

      Gler meg til anmeldelsen din av boka, den kan bli interessant ser eg føre meg.

      Slett
    2. Ja, det kan jeg forstå.
      Her er innlegg om Jomfrudød: https://artemisiasverden.blogspot.com/2019/02/jomfrudd-av-jeffrey-eugenides-1001.html#more

      Slett