Søk i denne bloggen

Laster inn...

lørdag 11. september 2010

Bok: "Morgen i Jenin"

For 10 minutt si leste eg ferdig ei bok som eg har vanskeleg for å beskriva! Eg velge derfor å la diverse sitat frå boka prege bloggposten også får dokke lese boka!

Slik taler en sann kommunist, sa jeg ertende. Så hva er jeg da? En rose eller en løvetann? Åh! Jeg burde ha forutsett den fellen der. Du, min kjære ... du er ikke en blomst, noe som blomstrer den ene dagen og visner den neste. Du er det som får hjertet mitt til å slå. (s. 238)

Men dere verken ser eller hører, og det er bra. Sløret som dekker deres øyne, skal bli fjernet av den hånd som vevet det, Og leiren som fyller deres ører, skal smuldres til støv av de fingre som knadde den. Og dere skal se. Og dere skal høre. Likevel skal dere ikke beklage å ha kjent blindhet eller sørge over at dere var døve. For den dagen skal dere fatte den skjulte mening med alt, Og dere skal velsigne mørket som dere ville velsigne lyset. Khalil Gibran, "Farvel" (s. 260)

Jeg kan si til henne at jeg elsker henne, men disse lettvinte, forslitte ordene vil bare redusere intensiteten i det jeg føler. Fatima er luften jeg puster. Hun er grunnen til alle løfter. Legemliggjøringen av ømhet. Hun er kjærlighet. (s. 272)

Deres barn er ikke deres barn. De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker. For de har egne tanker. Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler. For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere. For livet går ikke bakover eller dveler ved i går. Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som levende piler. Bueskytteren ser merket på evighetens sti, og Han bøyer deg med sin kraft, så Hans piler skal fly langt og fort. Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd. For slik Han elsker pilene som flyr, elsker Han også den trygge buen. Khalil Gibran, "Profeten" (s. 280)

Frå bokomslaget: Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og tap - men mest av alt om forsoning og kjærlighet.

XOXO

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar