Handling i "Tordengudens sønn": Det finske folket tilber ikke lenger sine egne guder, og de ofrer heller ikke til dem. Finnene er blitt omvendt til kristentroen. På et møte i den finske himmel, reiser Tordengudens sønn seg. Han melder seg frivillig til å misjonere blant finnene og er forberedt på alt, absolutt alt. Slik blir det til at Tordengudens sønn, den hårete kraftkaren Rutja, med bjørnepels, et hodeplagg av rovfuglfjær og en enorm klubbe, vender tilbake til jorda. Rutja er troskyldigheten selv, og det er med forskrekkelse han oppdager den menneskelige dårskap og sivilisasjonens underlige irrganger. For ikke å skremme vettet av folk reinkarnerer han seg i en fattig jordeier og antikvitetshandler. Men han tar ikke fem øre for å la lynet slå ned i dem han ikke liker. Og misjonsarbeidet, det går ikke så lett som ventet.
XOXO
Jeg er enig med deg når det gjelder Paasilinna. Selv om det tidvis er småhumrende og treffende blir alt så likt. Den ene boka er som en kopi av den forrige.
SvarSlett- nå er de utgitt over 10år i Finnland, i motsetning til her hvor det nå (på overtid) oversettes flere i året, så kanskje er det noe av årsaken - at vi leser båden den fra 80s, 90s og tom 70s - NÅ - på engang.
Velkommen som Aschehoug og turneblogger forresten :-))