Eg lese framleis Margaret Mitchells "Tatt av vinden", og den boka irritere meg så inni hampen. Mor lurte på kvifor eg fortsetje når eg irritere meg sånn, men eg må jo vita kva som skjer, eg kan ikkje bare avslutta itte 200 sie! Boka er skrevet i 1936, og vart gitt ut første gong i Noreg av H. Aschehoug og Co. i 1937. Som den lesaren eg er, så syns eg oversettelsen av og til er heilt på trynet, men det er 70 år si den vart utgitt:)
Scarlett og Rhett drive meg til vanvidd, og viss dei nogengong får einaen, så kjeme de til å driva kvarandre til vanvidd (noge dei egentleg allereie gjer;) Her kjem ein smakebit frå boka (og det er forresten Rhett Butler det er snakk om):
Han ikke bare fornærmet byen med insinuasjoner om at folk i høye stillinger lot seg bestikke, og med tvilsomme bemerkninger om soldatenes tapperhet, men det moret ham å narre de verdige borgere opp i kjedelige situasjoner. Han hadde like vanskelig for å unnlate å pirke bort i innbilskheten, hykleriet og den flammende patriotisme, som en liten gutt har vanskelig for å la være å stikke en nål i en ballong. Han halte de høyttravende ned fra skyene på en nydelig måte og blottstilte de uvitende og bigotte, og han gjorde det på en så fin måte, idet han ved sin tilsynelatende høflige interesse fikk sine ofre til å røpe seg, at de før de visste ord av det stod der som de oppblåste, høyttravende og en smule latterlige folk de var.
Scarlett og Rhett drive meg til vanvidd, og viss dei nogengong får einaen, så kjeme de til å driva kvarandre til vanvidd (noge dei egentleg allereie gjer;) Her kjem ein smakebit frå boka (og det er forresten Rhett Butler det er snakk om):
Han ikke bare fornærmet byen med insinuasjoner om at folk i høye stillinger lot seg bestikke, og med tvilsomme bemerkninger om soldatenes tapperhet, men det moret ham å narre de verdige borgere opp i kjedelige situasjoner. Han hadde like vanskelig for å unnlate å pirke bort i innbilskheten, hykleriet og den flammende patriotisme, som en liten gutt har vanskelig for å la være å stikke en nål i en ballong. Han halte de høyttravende ned fra skyene på en nydelig måte og blottstilte de uvitende og bigotte, og han gjorde det på en så fin måte, idet han ved sin tilsynelatende høflige interesse fikk sine ofre til å røpe seg, at de før de visste ord av det stod der som de oppblåste, høyttravende og en smule latterlige folk de var.
XOXO
PS. Minner om gratisbøkene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar