Søk i denne bloggen

Laster inn...

torsdag 25. november 2010

Bok: "Harry Potter and the Chamber of Secrets" (Harry Potter #2)

Mi personlige meining er at den andre boka i Potter-serien er ein av dei svakaste. Det er ikkje noko fart i denne boka, og den er tung å komme gjennom. Gilderoy Lockhart er ein av dei raraste karakterene, fordi han trur jo han er så kjempekul også viser det seg at alt er pur løgn og bedrag. Ginny Weasley har endelig begynt på Hogwart's (noko ho har drømt om siden den eldste broren begynte), men det er ikkje så lett som ho trudde. Boka har sine øyeblikk, Moaning Myrtle (spøkelset på jentetoalettet) er spesiell, men får fort eit godt auge til Harry (noko som kjem igjen i seinare bøker). Nå er det over på favoritten min av Potter-bøkene!

Baksidetekst: Harry is becoming one of Hogwart's star pupils - but does his natural talent for magic mean that he is Salazar Slytherin's heir and destined to be the next great master of the Dark Arts? Harry worries that sinister events suggest that he may be. After all, he remembers the Sorting Hat's first instinct to put him in Slytherin...

XOXO

2 kommentarer:

  1. Enig med deg. Dette er seriens svakeste. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor. Når jeg deler den opp og prøver å analysere meg frem finner jeg liksom ikke helt problemet. Men det er mulig som du sier: Det er ikke noe særlig fart i den. Den neste boka derimot, er en av mine favoritter i HP-serien også. :)

    SvarSlett
  2. Nei, eg finner heller ikkje noko eksakt problem med boka, den er bare slik! :)

    SvarSlett