Forfatter: Nadine Gordimer
Originaltittel: The Conservationist
Utgitt: 1974, 1976
Oversetter: Mona Lyngar
Format: Hardback
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket
Baksidetekst: Bevareren, det er Mehring – fremgangsrik forretningsmann. Han er gift, har en voksen son, elskerinne, luksusbolig i byen og gård på landet som han kan holde gående uten økonomiske oppofrelser. Og han er innstilt på å forsvare, koste nesten kva det koste vil, sin privilegerte livsform. Mehring er ingen ond mann, han behandler de farvede han har i sitt brød med patriarkalsk vennlighet, og han har distré omsorg og interesse for sine omgivelser. Allikevel er han ikke elsket, ikke av konen, ikke av elskerinnen, og sjølv er han ute av stand til å utvikle dypere følelser for menneskene omkring seg. Det eneste han føler seg virkelig ett med er Afrika. Men en ukjent farvet mann som man finner død på gården stiller plutselig et spørsmålstegn ved Mehrings rett til Afrikas jord.
Andre bok i Migrating Coconuts lesesirkel var ingen hit! Eg var ivrig i byrjinga og veldig interessert i å lese fleire afrikanske forfattere, og var happy då eg fant boka på norsk på biblioteket, men nå når eg har lest boka er eg skuffa. Boka er både skrevet og oversatt på slutten av 70-talet, og det viser igjen i språket. Enkelte ord som er skrevet på ein anna måte, og setningsoppbygginga er litt annleis. Det er ei forholdsvis kort bok på 285 sider, og med min standard på 400-500 sider per bok, så skulle dette tatt relativt kort tid. Men med ein historie som ikkje fenger, så går det tregt.
Eg håper at andre har ei betre leseoppleving enn meg, men vil nok prøve Nadine Gordimer ei anna gong.
XOXO
Jeg har ikke lest mer enn en tredjedel foreløpig, og har heller ikke hatt helt den store leseropplevelsen (ennå). Jeg synes den kunne vært halvparten så lang uten at det ville gått på bekostning av noe. Men negativ er jeg likevel ikke (ennå), for det er mye ved den som er spennende.
SvarSlettEn stor applaus ihvertfall, du er jo tross alt ferdig. Jeg har fremdeles 150s igjen,
SvarSlettsukk.
Jeg liker skildringene hennes, men jeg kunne likevel ønske det var færre av dem, for jeg forstår ikke sammenhengen mellom alle skildringene. Språket er bra, historien er nesten ikke-eksisterende.
SvarSlett