Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 22. januar 2012

Bok: "Vintertronen (Haakon & Maud #3)"

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2006
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: For første gang kan Haakon VII's historie fortelles med basis i hans egne dagbøker. VINTERTRONEN presenterer leseren for en ny kongeskikkelse. En sommerdag for 100 år siden fant den siste kongekroning sted i Norden. Hvordan skulle et fremmed prinsepar regjere et egenvillig folk og symbolisere en nasjon de ikke kjente? Hva tenkte ekteparet som fikk middelalderens kroner plassert på sine unge hoder? Det ferske monarkiet var truet av anarkismens bomber, revolusjonens flammer og høyresidens omfavnelser. I dette tredje selvstendige bindet i serien om kong Haakon og dronning Maud, må kongefamilien lære seg overvintringens kunst, skiløpingens balansegang så vel som parlamentarismens lover. Innflytterne søker tilflukt i vennskapet med nordmannen fremfor noen, polfareren Fridtjof Nansen. Beretningen ender dramatisk i året 1913, på randen av den første verdenskrig, foran abdikasjonens stup.

I dei to første bøkene, Kongstanken og Folket var dei kongelige i sterkt fokus. Då var det dei som regjerte, og dei som bestemte korleis land skulle vera ut i frå dynastiske ekteskap. I Vintertronen handler det om prinsefamilien frå København som måtte lære seg å bli norske og om å overvintre i steinkalde Kristiania. Politikkk er eit hett tema i denne boka, og dei har alltid noko dei skulle ha sagt, spesielt då Slottet er under restaurering og dronning Maud vil tilbringe jul i England. Å, neida. Kongefamilien må pent og pyntelig innfinna seg på Slottet. Tidslinja for denne boka går frå 1905 til 1913, og er kjedeligare enn dei to føregåande. Eg er ingen stor fan av politikk, men det er interessant å lesa om frå eit anna syn enn "vanlige" faktabøker. Likevel blir eg hoppande glad då ein eller anna konge eller dronning blir nemnt i store ordelag.

I løpet av denne tidsperioden mister både kongen og dronningen sine fedre, og eit generasjonsskifte skjer i Danmark og England. Kong Edward VII av England og kong Fredrik VIII av Danmark var kronprinser i flerfoldige år før dei vart konge i kvar sitt land. Dermed fekk dei og svært lite regjeringstid, henholdsvis 9 og 6 år på trona. Kong Frederiks spesielle død i 1912 bidro til at regjeringstiden vart eit vagt minne hos det danske folk. I kong Edwards begravelse i 1910 møtte ikkje mindre enn ni fyrstelige statsoverhoder med svært ulike fremtidsutsikter: Alfonso XIII av Spania (abdiserte i 1931), George V av England, Frederik VIII av Danmark, Haakon VII av Norge, Ferdinand I av Bulgaria (abdiserte i 1918), Emanuel II av Portugal (abdiserte i 1910), Wilhelm II av Tyskland (abdiserte i 1918), Georg I av Grekenland (fødd prins av Danmark, skutt i 1913) og Albert I av Belgia. I tida før, under og etter første verdskrig var det spennande tider i Europas fyrstehus.

I 1913 vart kong Georg I av Grekenland myrda på åpen gate i Saloniki.
Dermed var alle Christian IX's sønner og svigersønner fjernet fra sine regentskap bare seks år etter den gamle konges død. Tredje generasjon hadde overtatt. (s. 298)
Med kong Frederiks død var det kong Haakons storebror, Christian X og hans tyskfødde Alexandrine, som var kongepar i Danmark. I England var det Mauds storebror, George V og hans engelsk/tyske Mary, som var kongepar. Familierelasjonene var sterke.

I Noreg fekk kronprins Olav sin første lærer. Ei dame som visste korleis friminutt skulle brukas, til langrenn både ute og inne i korridorane. På eit tidspunkt vurderte kong Haakon abdikasjon og ønskte fleire gonger at Olav var minst 10 år eldre så kunne han diskutert den politiske situasjonen med han. I 1912 var det første året sidan dei vart konge og dronning at dei feira jul på Sandringham. Under overflaten ulma det fleire steder, men mest av alt i Russland. Det russiske folk fekk sjokk då dei i 1913 såg kronprins Alexej på armen til ein kosakk. Det viste seg at han var alvorleg sjuk, men Rasputin hadde som alltid ein kur. Dessverre veit ein korleis historien utspant seg for den russiske tsar.

Eg vurderer ein liten pause, men eg får sjå kor stor viljestyrken er når eg går på biblioteket i morgon.

XOXO

2 kommentarer:

  1. Jeg er kjempefornøyd med bokomtalene dine om de kongelige, i dette tilfellet Haakon og Maud! Jeg får et piiiittelite innblikk i hva som skjedde så jeg ikke føler meg helt ulærd dersom kongehistorie skulle komme opp som emne, samtidig som jeg slipper å lese bøkene (som jeg vet jeg ikke hadde kommet meg igjennom). Latskap er et skap jeg ikke har planer om å komme ut av med det første...

    Så - hjertelig tusen takk! :-)

    SvarSlett
  2. Tusen takk, KindleJoy. Ser ut som eg bare må fortsetta med Haakon og Maud-bøkene. Har to igjen (foreløpig!). :-)

    SvarSlett