Søk i denne bloggen

Laster inn...

tirsdag 10. april 2012

Bok: "Our Mutual Friend"

Forfatter: Charles Dickens
Utgitt: 1865
Norsk utgåve: 2001
Oversetter: Torstein Bugge Høverstad
Format: Hardback
Forlag: Aschehoug
Frå: Mi bokhylle (14. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst (engelsk utgave): Our Mutual Friend centres on an inheritance - Old Harmon's profitable dust heaps  and its legatees: young Harmon, presumed drowned when a body is pulled out of the River Thames, and kindly dustman Mr Boffin, to whom the fortune defaults. With brilliant satire, Dickens portrays a dark, macabre London, inhabited by such disparate characters as Gaffer Hexam, scavenging the river for corpses; enchanting, mercenary Bella Wilfer; the social-climbing Veneerings; and the unscrupulous street-trader Silas Wegg. Dickens' last completed novel is richly symbolic in its vision of death and renewal in a city dominated by the fetid Thames, and of the corrupting power of money.

Baksidetekst (norsk utgåve): Vår felles venn er Charles Dickens' siste fullførte roman, og på mange måter oppsummerer den hele forfatterskapet. Dramaet er der, kriminalgåten, humoren, de bisarre bipersonene - og den lykkelige slutten. Men dette er også en roman som er nær vår egen tid, ikke minst i tema. For det handler om penger, det handler om en uavhentet arv, det handler om lånehaier og nyrike, som lever i de riktige boligene med de riktige ekvipasjene og de riktige menneskene. På skyggesiden ligger de store slagghaugene, samlinger av søppel, eller er det skjulte skatter der? Gjennom hele dette samfunnet flyter elven, Themsen, der noen ernærer seg ved å berge vrakgods og kanskje tar seg til rette for å skaffe litt ekstra. Kan kjærligheten trives i et slikt samfunn?

Eg innleda påskeferien med å lese ferdig ei lenge vil-lese-bok. Dette er den Dickens-boka som har låge høgast på leselista, og nå er den ferdig. Men kor begynner ein når ein skal skrive om ei så mangefasettert bok som Our Mutual Friend? Først av alt så har eg ikkje lest den på engelsk; eg har kun brukt min engelske utgave som utgangspunkt for sitater og sidetall på Goodreads. Torstein Bugge Høverstad har gjort ein strålande jobb med å oversette boka sjølv om eg ikkje syns noko om at han forandrer på namna til karakterene.


Historien i Our Mutual Friend kan eg omtrent utanat, etter å ha sett filmatiseringa frå 1998 x antall gonger. Eg såg den seinast igår, og kan med glede fortelje at ein heil del av det originale er med, til og med replikker er tatt rett ut frå boka. Glede! Bakteppet i historien er gåten rundt John Harmon og hans drukning, men kven er då mannen som gir seg ut for å vera Rokesmith? Han får jobb hjå Nicodemus Boffin som plutselig har arva Harmon-pengane, og frøken Bella Wilfer flytter inn hjå dei. Ho skulle gifte seg med unge John Harmon, men då han drukna vart ho plutselig enke utan å vera gift. Etter kvart finn dei to kvarandre, etter at ho har beskyldt han for å forfølge ho, men han vil ikkje treffe andre, og hvertfall ikkje advokaten Mortimer Lightwood.

I ein anna del av Themsen bur Lizzie Hexam med faren, Jesse 'Gaffer' Hexam, og broren, Charlie (og mindre ekkel og usympatisk bror skal du leite lenge etter!). Etter Gaffers død blir ho kjent med Eugene Wrayburn. Han er advokat utan å ville det, loffer som regel rundt utan mål og meining og er bestevenn med Mortimer Lightwood. Forholdet mellom dei to advokatane er eit mysterium for meg, nokon gonger virker dei ganske avhengige av kvarandre. Lizzie er absolutt ikkje kva faren til Wrayburn vil ha for sonen, men Eugene bryr seg lite om det. Charlie har blitt sendt på skule, og treffer læreren sin, Bradley Headstone. Han får treffe Lizzie, og faller hodestups for ho. Lizzie syns absolutt ikkje han er noko særlig, og då ho takker nei til frieriet hans blir ho nødt til å flykte frå heimen sin. Headstone er ein mann som ikkje tar nei for eit svar, og då Eugene Wrayburn finner Lizzie, blir han slått ner av Headstone i nattens mulm og mørke.

På dødsleiet gifter Lizzie seg med Eugene, og Bella (som nå er gift med Rokesmith) er vitne. Då Mortimer Lightwood eskorterer Bella heim til sin mann, får han treffe Rokesmith for første gong, og det blir ein overraskelse for Lightwood. Til slutt innser Rokesmith at han må innrømme kven han eigentleg er for Bella og ekteparet Boffin er sprekkeferdige.

Nødvendig å sei meir? Eg vil jo gjerne at du les boka, og at du ikkje veit heilt korleis det ender. Saman med desse karakterene så fins det eit utall andre. Eg liker veldig godt Eugene Wrayburn, og at han ikkje bryr seg om at Lizzie ikkje er av hans klasse. Venninna til Lizzie, Jenny Wren, er og ein herlig karakter. Eg strevde i byrjinga, og den vart nerprioritert fleire gonger, men eg storkoste meg kvar gong eg tok den opp. Skal du lese ei Dickens-bok dette året så anbefaler eg denne. Ikkje nøl pga tykkelsen, den er enklare enn eg trudde. Neste Dickens-bok har eg lyst skal vera Bleak House, men høyrer rykter om ein norsk oversettelse til sommeren. Men skal aldri si aldri!

XOXO

2 kommentarer:

  1. Flott omtale:) Har faktisk ikke hørt noe særlig om denne Dickens boken før nå, så takk for at du brakte den inn i mitt lille univers:)Skal leses en gang og filmen skal også sees etter å ha lest boken så klart:) Ha en fin uke!:)Klæm!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker! Ein av mine yndlingsfilmer, og omtalen vart hakket betre enn vanleg fordi eg kan historien utenat:-) Klem tilbake!

      Slett