Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 29. desember 2013

Bok: "Kjærlighetens historie"

Forfatter: Nicole Krauss
Originaltittel: The History of Love
Utgitt: 2005
Min utgåve: 2011
Oversetter: Aase Gjerdrum
Format: Heftet, 315 sider
Forlag: Cappelen Damm
Mål/utfordringar: 1001 bøker, Off the shelf

Kjærlighetens historie er av dei nyare bøkene på 1001 lista. Den vart innlemma på lista i 2012, og er Nicole Krauss' andre roman. Kjærlighetens historie er allereie fått betegnelsen 'en moderne roman', og J.M. Coetzee syns romanen er 'sjarmerande, øm og heilt original' (frå omslaget).

Romanen handlar om Leo Gursky som prøver å overleve litt til. Som barn budde han i Polen, nå bur han i New York, har få venner, og banker på radiatoren kvar kveld for å varsle naboen at han framleis er i live. Han har tidlegare vore låsesmed, og har skrevet litt på si. Han har så og seie ingen familie, kun ein son som han ikkje kjenner. Det er i det store og heile eit nokså einsamt liv. Ei bok han skreiv for mange år sidan, og som han trudde hadde forsvunnet, dukker plutseleg ein dag opp i ein brun konvolutt. Mennesker blir bundne saman av denne brune konvolutten.

Kjærlighetens historie har eit nydeleg språk, og Nicole Krauss skriver flott om kjærlighet og ensomhet. Likevel trur eg boka må liggje litt til og godgjere seg før eg plukker den (muligens) opp igjen, for eg sleit litt med den. Eg liker godt bøker med ulike stemmer, men eg sakner meir oversikt over kven som "prater nå". Som sagt, språket i seg sjølv er omtrent nok til å lese boka.

Et par sitater på tampen:
Jeg ønsket å beskrive verden fordi det var altfor ensomt å leve i en verden som ikke var beskrevet. (s. 13)
Jeg er også glad i å lese. En gang i måneden går jeg til den lokale avdelingen. Jeg velger en roman til meg selv og en lydbok til Bruno, fordi han har grå stær. Først var han skeptisk. Hva skal jeg med denne? sa han og så på esken med Anna Karenina som om jeg hadde gitt ham en klystersprøyte. Og likevel. Et par dager senere, mens jeg drev og stelte med mitt, hørte jeg en stemme ovenfra som ropte: ALLE LYKKELIGE FAMILIER LIGNER HVERANDRE, så høyt at jeg nesten fikk et anfall. (s. 33)

XOXO

9 kommentarer:

  1. Har blitt veldig nysgjerrig på denne etter å ha lest om den inne hos Birthe og det virker som en fin bok som er vel verd å få med seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har skjønt ideen min med kommentering, Beathe!

      Fin var den, og flott språk, men eg hadde som sagt litt problem med den. Elles er det jo fint at ikkje alle liker dei same bøkene;-)

      Slett
    2. Hehe....tatt et lite skippertak litt rundt omkring i Blogglandia i dag! Vi opplever bøker forskjellig og sånn må det nesten være også. Det hadde blitt kjedelig om alle lovpriste de samme bøkene hele tiden!

      Slett
  2. Ååååh ja! Denne ja! En favoritt! Takk for påminninga, slett ikke umulig at den kan bli tatt fram som en ønskereprise neste år ;o)

    SvarSlett
  3. Jeg hjerter denne boka, veldig! Synd den ikke klatret opp blant favorittene dine, men you can't love em' all :) Fortsatt gledelig jul og et godt nytt år, Elida!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er heilt riktig, Mari! One can't love them all:-)

      Godt nytt år!

      Slett
  4. Jeg slet også litt med boken i begynnelsen, men så løsnet det og jeg kunne knapt legge den fra meg. J.M. Coetzee har helt rett :)

    SvarSlett