Originaltitler: Småtrollen och den stora översvämningen, Kometen kommer, Trollkarlens hatt, Muminpappans bravader, Farlig midsommar, Trollvinter, Det osynliga barnet och andra berättelser, Pappan och havet, Sent i november
Oversetter: Gunnel Malmstrøm
Format: Alle innbundet bortsett frå bok 8, frå 52 til 223 sider
Forlag: Aschehoug
Som barn leste eg ikkje Tove Janssons bøker om Mummitrollet. Då gjekk det i Anne Cath. Vestly og Astrid Lindgren, men eg har sett samtlige episoder av den animerte serien basert på Janssons fortellinger. Min fascinasjon for Mummiverda har strukket seg til serien og Mummihuset, og det var ein gledens dag då kjøkkenbutikken Kitch'n fekk inn Mummikopp med huset på. Nå er eg hekta på Mummiverda, og det kjem garantert fleire Mummikopper i mitt hus.
I første bok, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945, norsk 1993), møter me for fyrste gong mummitrollet og hans mamma. Dei er på leiting etter mummipappa som er forsvunnet, og i løpet av leiteaksjonen møter dei Sniff, kjem utfor eit hus fullstappa med snop, dei møter hattifnattene og finner til slutt mummipappa etter ein diger oversvømmelse. Då har det fine kakkelovnhuset flytta på seg og satt seg ned i ein vakker dal. Denne boka er ein morsom introduksjon om mummifamilien.
I andre bok, Kometen kommer (1946, bearbeida utgåve 1968, norsk 1970), får mummifamilien besøk av ei bisamrotte. Denne bisamrotta er filosof og varsler at jorda kjem til å gå under på grunn av ein komet som er på veg mot jorda. Mummitrollet og Sniff bestemmer seg for å reise til eit observatorium for å høyre om det stemmer, og på vegen møter dei for fyrste gong Snusmumrikken, Snorken, Snorkfrøken og den frimerkesamlende Hemulen. I slutten av boka søker mummifamilien og alle vennene deira ly i ei hule på stranda i påvente av at jorda skal gå under. Dette er den einaste boka om Mummitrollet eg har funnet i barndommens bokhylle. Den har garantert stått der i ganske mange år, men eg kan ikkje huske å ha lest den.
"Det er av gull, sa han. Sa du ikke at denne snorkfrøkenen hadde en ring av gull rundt venstre ben? Jo, svarte Snusmumrikken bedrøvet. Og hun som var så pen. Hun skulle alltid gi seg ut på farlige steder for å plukke blomster. Hun er nok bare mos nå, sa Sniff." (Kometen kommer s. 51)
I tredje bok, Trollmannens hatt (1948, norsk 1960), finner Mummitrollet, Sniff og Snusmumrikken ein flosshatt. Då dei bruker den som papirkurv og gøymeplass byrjer merkelege ting å skje og den fredelege sommeridyllen blir brått farleg og spennande. Me får høyre om den fyrste båtturen med den nye båten til Mummipappa, om hemulens nye hobby, og om to nye venner som kjem innom. Tufsla og Vifsla dukker opp for fyrste gong med den mystiske kofferten, og i slutten av boka får trollmannen tilbake hatten sin og han får noko verdifullt som han har lett etter i mange hundre år.
I fjerde bok, Mummipappa på eventyr (1950, norsk 1961), er det Mummipappas erindringer me får høyre om. Han skriver om sin uforståtte barndom der han vaks opp på eit barnehjem som han seinere rømte frå, om hans første venn, Fredriksen, om møtene med Fjomsedyret og Jokseren, om den første båten til Mummipappa og om hans litt dramatiske møte med Mummimamma. I denne boka dukker for fyste gong Mymlen og lille My opp, og Sniff og Snusmumrikken møter foreldrene sine.
Jeg likte godt å avløse Fredriksen ved roret av og til om kvelden. Stillheten og bølgene gav meg en behagelig og spennende følelse av å være samtidig forferdelig betydelig og forferdelig liten. (Kanskje mest betydelig, tross alt.) (Mummipappa på eventyr s. 52)
Og så stod solen opp. Mild og vennlig skinte den på min kalde mage, og jeg kjente hvordan livslysten strømmet helt ut i ørene og halespissen. Jeg husket hvordan det var da solen stod opp på min første dag i frihet etter rømmingen, og hvordan den skinte den morgenen da jeg våknet i skogen. Jeg elsket solen! (Mummipappa på eventyr s. 59)
I femte bok, Farlig Midtsommer (1954, norsk 1959), blir det jordskjelv og oversvømmelse. Mummifamilien, Lille My og dei nye venene deira, Misa og Homsen, redder seg i land i eit gammalt teater der dei blir kjent med teaterrrotta Emma. Snusmumrikken er ute på oppdrag og redder 24 små barn, og Filifjonka dukker opp for fyrste gong. Høgdepunktet i boka er Mummifamiliens teateroppsetning der Misa speler primadonna.
I sjette bok, Trollvinter (1957, norsk 1958), våkner Mummitrollet midt på vinteren. Mummifamilien går i hi om vinteren, men ein gong våkna Mummitrollet og fekk ikkje sova. Han opplever vinteren for fyrste gong, og syns det er rart og fremmed med snø, mørke, kulde, og alle dei rare vesena som høyrer vinteren til. I denne boka møter me Too-tikki, som er veldig snill under det barske ytre, og lille My er på farten med Mummimammas sølvbrett som akebrett. Sjølv med alt som føregår i boka var dette den av dei seks første bøkene som tok lengst tid å lese.
I syvende bok, Det usynlige barnet (1962, norsk 1963), fins det 9 noveller som i større eller mindre grad har med Mummifamilien å gjere. Tittelnovella er den eg kjenner best og handler om Ninni som har budd hos ei tante som behandla ho dårleg. Som resultat vart ho usynleg og Too-tikki tar ho med til Mummifamilien. Sakte, men sikkert blir Ninni synleg og viser at ho kan både leike, le og bli sint. Eg har bladd ein del i denne boka, og lest litt her og der, og så langt er det denne eg liker minst.
I åttende bok, Pappaen og havet (1966, norsk 1966), handler om då Mummifamilien reiste ut på eventyr med båten og hamna ved eit forlatt fyr. Mummipappa er sint fordi fyret ikkje lyser, og bestemmer seg for at øya og fyret er hans. Utanom Mummifamilien og lille My er det kun ein mystisk fisker i boka, og eg fant den kjedeleg.
I niande bok, Sent i november (1970, norsk 1971) , handler om då Mummifamilien reiser til fyret og fullt av folk kjem til Mummihuset. Filifjonka, Hemulen og homsen Tofte er blant dei som kjem til Mummihuset ein sein haustkveld. Snusmumrikken har dratt, og Mummifamilien har reist med båten til fyret. Gjestene tar seg til rette i Mummihuset så godt dei kan, men det det blir ikkje det same utan Mummifamilien.
Etter 5 veker og 9 Mummibøker er eg ganske ferdig med Mummi i bokform for ei stund. Det har vore ytterst interessant å få eit større innblikk i Mummiverda, og litt kjøtt på teiknefilmkikkinga mi. Undervegs i lesinga har eg notert litt om kvar bok, og det er eg glad for. I min oppvekst har eg lest mykje Anne Cath. Vestly og Astrid Lindgren, men aldri Tove Jansson, men det er aldri for seint å gjera noko med slikt.
XOXO
I sjette bok, Trollvinter (1957, norsk 1958), våkner Mummitrollet midt på vinteren. Mummifamilien går i hi om vinteren, men ein gong våkna Mummitrollet og fekk ikkje sova. Han opplever vinteren for fyrste gong, og syns det er rart og fremmed med snø, mørke, kulde, og alle dei rare vesena som høyrer vinteren til. I denne boka møter me Too-tikki, som er veldig snill under det barske ytre, og lille My er på farten med Mummimammas sølvbrett som akebrett. Sjølv med alt som føregår i boka var dette den av dei seks første bøkene som tok lengst tid å lese.
I syvende bok, Det usynlige barnet (1962, norsk 1963), fins det 9 noveller som i større eller mindre grad har med Mummifamilien å gjere. Tittelnovella er den eg kjenner best og handler om Ninni som har budd hos ei tante som behandla ho dårleg. Som resultat vart ho usynleg og Too-tikki tar ho med til Mummifamilien. Sakte, men sikkert blir Ninni synleg og viser at ho kan både leike, le og bli sint. Eg har bladd ein del i denne boka, og lest litt her og der, og så langt er det denne eg liker minst.
I åttende bok, Pappaen og havet (1966, norsk 1966), handler om då Mummifamilien reiste ut på eventyr med båten og hamna ved eit forlatt fyr. Mummipappa er sint fordi fyret ikkje lyser, og bestemmer seg for at øya og fyret er hans. Utanom Mummifamilien og lille My er det kun ein mystisk fisker i boka, og eg fant den kjedeleg.
I niande bok, Sent i november (1970, norsk 1971) , handler om då Mummifamilien reiser til fyret og fullt av folk kjem til Mummihuset. Filifjonka, Hemulen og homsen Tofte er blant dei som kjem til Mummihuset ein sein haustkveld. Snusmumrikken har dratt, og Mummifamilien har reist med båten til fyret. Gjestene tar seg til rette i Mummihuset så godt dei kan, men det det blir ikkje det same utan Mummifamilien.
Etter 5 veker og 9 Mummibøker er eg ganske ferdig med Mummi i bokform for ei stund. Det har vore ytterst interessant å få eit større innblikk i Mummiverda, og litt kjøtt på teiknefilmkikkinga mi. Undervegs i lesinga har eg notert litt om kvar bok, og det er eg glad for. I min oppvekst har eg lest mykje Anne Cath. Vestly og Astrid Lindgren, men aldri Tove Jansson, men det er aldri for seint å gjera noko med slikt.
XOXO
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar