Utgitt: 1929
Min utgåve: 2009
Oversetter: Kjell Olaf Jensen
Format: Innbundet, 189 sider
Forlag: Arneberg
Mål/utfordringar: Bokhyllelesing, Back to the Classics, Off the shelf
Den jødiske forfatteren Irène Némirovsky hadde eit liv som er ein roman verdig, og med debutromanen David Golder har eg slått fleire fluer i ein smekk. Heddas bokhyllelesing har denne veka 'opprinneleg på fransk' som tema, og av det eg kan forstå vart David Golder utgitt på fransk første gongen. I tillegg til bokhyllelesinga har eg lest denne i forbindelse med Back to the Classics-utfordringa i kategorien Forgotten Classic (klassikere med under 1000 ratings på Goodreads) og har nå kun 2 kategorier igjen.
David Golder går føre seg på slutten av 20-talet i blant anna Frankrike. Finansmannen som gir namn til romanen er ein kynisk og pengegrisk mann som skyr ingen midler for å få viljen sin. Då helsa svikter og familien forlater ham ser han ingen årsak til å stoppe sin søken etter penger. Kor lenge kan han halde på før kroppen svikter totalt?
Eg har tidlegare lest Storm i juni av Némirovsky, og det frista til meir av forfatteren. Det er ei god stund sidan, men eg har fleire bøker i bokhylla som skal leses. David Golder er ein imponerande debutroman. Den er velskrevet, drivande og til tider morsom. Némirovsky har god kontroll på språket, og eit meget godt persongalleri i David Golder. I tillegg til finansmannen treffer me kompanjongen hans Marcus, vennen Soifer, kona Gloria, dottera Joyce og fleire advokater. Vennen Soifer har fått ein meget humoristisk karakteristikk:
Dessuten var han så gjerrig at at det grenset til galskap. Han bodde i en tarvelig leilighet som han leide møblert, i en mørk bakgate i Passy. Han hadde aldri satt seg i en drosje, selv om ikke en venn hadde tilbudt seg å betale den. "Jeg vil ikke legge meg til luksusvaner som jeg ikke har råd til," sa han. Han kunne stå i timevis og vente på bussen i regnet om vinteren, fordi han lot den ene bussen etter den andre kjøre forbi hvis kupeen på annen klasse var full. I hele sitt liv hadde han gått på tærne for å få skoene til å vare lenger. I de siste årene hadde han, ettersom han hadde mistet alle tennene, bare spist grøt og moste grønnsaker for å slippe utgiften til et gebiss.Og det er meir, men dykk forstår teikninga.
David Golder er ikkje ein lang roman, men to dagar etter ferdiglesing sitter den i. Det skal ikkje vera nødvendig å ofre alt for penger og makt. Gjer du det har du til slutt ingenting igjen. Romanen er truleg den mest kjente av dei som vart gitt ut i Némirovskys levetid, tidlegare nemnte roman Storm i juni vart gitt ut 60 år etter hennar død. Eg har ikkje mindre enn fire uleste Némirovsky-romanar i bokhylla og eg gler meg. Til slutt ein kort smakebit:
Det hvite håret sank langt ned under lampen. Før i tiden hadde det vært rødt. I tinningene og nakken var det fremdeles en rest av gnistrende glød, som en halvkvalt flamme under asken.Anbefales!
XOXO
Les gjerne og Rose-Maries anmeldelse. (ekstern lenke)
Denne er bra! - Men den jeg liker aller best av henne er en annen liten sak: Hett blod. Om du har den ulest i hylla - kast deg over den :-)
SvarSlettHett blod står ulest, og med din anbefaling er den neste ut :-)
SlettJeg blir så glad når jeg ser at flere oppdager Irene Nemirovsky! Hun er/var en fantastisk forfatter!
SvarSlettFlott forfatter som eg må lese meir av, heldigvis har eg fleire uleste bøker :-)
SlettJeg tror ikke jeg har lest noe av henne (altså, om jeg ikke husker denne fantastiske forfatteren har jeg trolig ikke det), men mener jeg har lånt nettopp "Hett blod" pga tidligere omtaler fra dere. Den ble levert tilbake ulest, husker ikke hvorfor, men den skal absolutt lånes på nytt.
SvarSlettEg veit Ann Helen/Labben leser ein del Némirovsky, og eg fekk Hett blod av ho for nokre år sidan. Den står ennå ulest, men Storm i juni vart lest i Lines lesesirkel :-)
Slett