Søk i denne bloggen

Laster inn...

tirsdag 19. januar 2016

Tematysdag #11: Lange romaner

Det er ikkje til å stikke under ein stol at i jakten på lesekryss blir dei korte romanane prioritert først. I løpet av årets første 18 dager har eg såvidt sett på dei lengste og tjukkaste romanane, meg eg har hoppa i taket for tre (!) 1001 kryss på like mange dager (og dei bøkene var ikkje lange).

I hylla har eg uleste romanar av Dickens, Dumas og Tolstoj og sikkert fleire eg ikkje husker akkurat nå, og dei er ikkje på knappe 100 sider. Her snakker me om 500 sider + og akkurat nå har eg ikkje begrep om korleis eg skal få tid til dei. Dei krever enormt mykje, og fleire er og krevande på den måten at eg kan knapt sjå utav boka utan å miste konsentrasjonen.


Eg sakner å synke ned i ein mjuk stol med uante sider framføre meg, og muligheten til å vera saman med karakterer over ei lang tid. Eg har alltid likt betre TV-serier framføre film, og det er det same med lange romanar. Karakterane får tid til å utvikle seg, anten på godt eller vondt. I enkelte bøker blir dei gjerne både gift og skilt i løpet av romanens levetid, og eg sakner den muligheten. Ei av dei første bøkene eg las då eg fekk Kindle'n var Ken Folletts The Pillars of the Earth og den kjensla eg hadde då eg i 14 dager midt på sommaren las denne romanen ønskjer eg meg tilbake. Prioriteringer er det bare eg sjølv som kan setje i stein, men det skjer oftere at det blir 3 korte romanar istaden for 1 lang. 3 er alltid betre enn 1, det seier seg jo sjølv.

Anna Karenina, Bleak House, Little Dorrit og sist, men ikkje minst (og ei av favorittbøkene) Our Mutual Friend er alle lange romanar som eg har hatt stor glede av. Eg skal tilbake til den kjensla i løpet av året. Krig og fred står og gråter i bokhylla, og eg vurderer sterkt å boikotte tv-serien som går sin seiersgang på NRK1 for tida. Kristin Lavransdatter har eg og tenkt å lese i løpet av året, og det skal eg få til. Over og ut, for eg må hastelese alle korte romanar før februar ;-)

Leser du lange romanar, eller er du meir for dei korte?

XOXO

13 kommentarer:

  1. Jeg og drømmer om å synke ned i lange, episke romaner, men ender dessverre oftere med kortere bøker. I år skal jeg i allefall lese mer Dickens!
    Er forresten enig i at TV - serier er mer engasjerende enn filmer :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er den draumen om lange romaner som detter ut i intet, mange som kjenner på den ;-) Då er me enige i to ting: Meir Dickens og meir TV-serier :-)

      Slett
  2. Finnes ikke flink til å lese lange romaner, jeg finner alltid en unnskyldning for å hoppe over de. Men jeg har et par av disse mursteinene liggende og en vakker dag skal jeg ta meg kraftig sammen å få lest noen av dem, blant annet Anna Karenina som jeg fikk av deg for et par år siden. Her har leselysten vært laber en stund men nå i ettermiddag har jeg kost meg med om Astrid Lindgren og leselysten kommer snikende merker jeg. Enig med deg når det gjelder tv-serier og jeg har nettopp startet på 3 nye som ligger på netflix, men jeg satser på at det blir mer lesing enn tv-titting fremover.

    SvarSlett
    Svar
    1. Anna Karenina må du prioritere, Beathe, den er ikkje tung og vanskeleg i det heile tatt. Og viss eg ikkje husker feil er det utgåva med Great Garbo utanpå (svart-kvitt- filmbilete) du har utanpå og den er bare ein draum å lese :-)

      Astrid Lindgren-biografien kan trigge einkvar sin leselyst, det er sikkert :-)

      Slett
  3. Det er ingenting som slår følelsen av å virkelig trenge inn i en sikkelig lang roman. Savner det selv, tar meg altfor sjeldent tid, jager etter kryss og har maur i rumpa. Drømmer om å få lest Krig og Fred (i år også), og kanskje et stykk lang Dickens. Vi får se.

    SvarSlett
    Svar
    1. Krig og fred står på mi drøymeliste også, og der har den stått ei stund ;-)

      Slett
  4. Eg har begynt på Krig og fred nå, parallelt med tv-serien. Eg har forsøkt tidlegare, men då har eg gått i surr med alle dei russiske namna på karakterane. Og sjølv om det kanskje er litt juks, og sjølv om det er ganske mykje bok bak handlinga av kvar episode i tv-serien, har eg fått grep om boka nå etter å først ha sett første episode på NRK-nett. Det voldsomme persongalleriet blei veldig mykje meir oversikteleg, plutseleg. Så eg håper at 2016 blir året eg les Krig og fred. Då eg las Anna Karenina, satt eg igjen med ei kjensle av å ville tilbake til den russiske sosieteten då eg var ferdig. Boka var absolutt ikkje under nokon omstendigheter for lang.

    Men ja, eg ser problemet med kryssing. Eg har ikkje laga så konkrete lesemål tidlegare og merker at det er meir rom for å lese lange bøker dersom ein ikkje er så opptatt av tal.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg vurderer sterkt å bare hoppe i det, men eg treng litt tid og akkurat nå har eg ikkje det.

      Eg skulle ønskje eg var mindre opptatt av tal og kryssing, men den gang ei.

      Slett
  5. Eg les Follett! 'I all evighet', 1100 sider og perfekt for årstida. Det einaste minuset er at boka (eg les på papir) er så tung og uhandterleg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg er misunte og det er nummeret før eg hiver meg over Krig og fred ;-)

      Slett
  6. Før i tiden lette jeg bevisst etter de lengste bøkene, fordi de varte lengst. Da hadde jeg ikke penger til å kjøpe særlig mange bøker (det var før jeg oppdaget netthandel, for å si det sånn). Ikke føltes det så farlig om jeg brukte dagevis på en tykk bok som ikke viste seg å være bra heller - jeg hadde da fått lest i hvert fall. Nå for tiden har jeg mindre tid å ta av, jeg har råd til å kjøpe flere bøker, og med en svakhet for tall og leseutfordringer blir det altfor sjelden jeg tar meg tid til å fordype meg i en tykk bok. Ikke for det, jeg har faktisk lest en del tykke bøker i det siste (med en forkjærlighet for episk fantasy blir det noen sånne), men jeg merker jeg helst leser de korte bøkene først, og har tatt meg selv i å ønske at yndlingsforfatterne mine kunne skrevet litt kortere bøker. Det føles egentlig veldig feil å si... Jeg skulle ønske jeg kunne vært fornøyd med å lese litt færre bøker og heller ta meg tid til å nyte lange bøker igjen, eller lese bøker om igjen.

    I utgangspunktet har jeg ingen preferanse for korte eller lange bøker, bare lengden passer boken selv. Jeg har lest bøker jeg har syntes var for lange, men det var bare fordi plottet omtrent føltes strukket ut, som om det egentlig ikke passet til en så lang bok, eller fordi det var deler av den som burde ha blitt kuttet ut på veien fra utkast til ferdig bok.

    Samtidig merker jeg at lange bøker føles mye mer som en forpliktelse - det holder liksom ikke å bare sette av en ettermiddag eller to. Det burde egentlig være en bra ting, synes jeg, men ja... det er litt for fristende å få lest flest mulig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for ein lang og herleg kommentar! Eg skulle og ønskje at tida strakk betre til og at lange bøker ikkje fører til dårleg samvittighet overfor kortere bøker :-)

      Slett