Forfatter: Tom WolfeOriginaltittel: The Bonfire of Vanities
Utgitt: 1987
Min utgåve: 2005
Oversetter: Kari Risvik
Format: Paperback
Forlag: Aschehoug
Frå: Mi bokhylle (41. bok i 'Off the Shelf')
Baksidetekst: Sherman McCoy, 38-årig finansakrobat, er ved et uhell med på å forårsake at en svart ungdom blir dødelig skadd i en påkjørsel. McCoy fortsetter sitt eget luksusliv, men etter hvert løper begivenhetene løpsk, og den vellykkede finansakrobaten mister kontrollen. Forfatteren beveger seg utvunget fra Manhattans rikmannsstrøk til Bronx' fattigkvarter. Han latterliggjør nådeløst amerikansk besteborgerliv, og utleverer elegant presse, lokalpolitikere og påtalemyndighet. Ingen og intet unnslipper hans sviende slag, makabre humor og spissformulerte dypsindigheter.
Det første som slo meg med denne boka er at den minner om Wall Street-filmane med Michael Douglas. Begge deler er like lite interessante! Det er vanskelig å vite kven som skal få mest sympati, og til slutt sitter du igjen med ingen sympati for nokon, fordi alle er like irriterande og vil gjerne opp og fram i verda. Det speler ikkje så stor rolle kven det går utover, litt som bulldosere.
Tom Wolfe er ein amerikansk forfatter frå Richmond, Virginia. Født i 1931, fortsatt aktiv, og skreiv ein heil del artikler og non-fiction før han skreiv Forfengelighetens fyrverkeri i 1987. Han har skrevet ytterligere to romaner og ny roman kjem ut i 2012.
Eg er ikkje frista til å lese meir av forfatteren, og burde i 2012 ha ein liten regel om at frister ikkje boka idet du høyrer om den blir det ikkje betre i leseforsøket.
XOXO
Jeg tror jeg begynte på denne for mange år siden, men kom ikke lenger en den første siden. Jeg er spent på hva de andre synes om den.
SvarSlettEn av mine favorittbøker er I Am Charlotte Simmons som er skrevet av samme forfatter. Jeg liker godt hvordan han beskriver hvordan de amerikanske universitetene fungerer og hvordan penger og sport har mye å si. Jeg tror ikke den fikke så gode kritikker da.
Jeg har foreløpig bare rukket å lese et par hundre sider, men jeg liker boken veldig godt. Det med at alle karakterene er like ille og at man ikke får sympati med noen av dem, mener jeg er Wolfes hovedpoeng. Det er i hvert fall det som er vanlig i satirer, å vise hvor smålige og ekle folk kan være bak den normale fasaden.
SvarSlettSynd du ikke likte, Elida, håper neste lesesirkelbok faller bedre i smak! :-)
@Karin: Hvis du ikke kom lengre enn til første side er det sikkert fordi første side er utrolig vanskelig å forstå noe av. Jeg brukte ti minutter på å komme videre. Men resten av boken er veldig rett fram og lettlest. Jeg tror den er i samme gate som Charlotte Simmons, med et analytisk/satirisk blikk på amerikansk kultur og USAs viktigste institusjoner. Jeg har ikke lest den selv, men mamma har snakket mye om den.
@Line: Ja, det kan tenkes. Etter at jeg leste Charlotte Simmons så fikk jeg i allefall lyst til å prøve igjen. Nå vet jeg i alle fall at den blir enklere etter hvert.
SvarSlett