Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 29. januar 2012

Lesesirkelbok: "Great Expectations"

Forfatter: Charles Dickens
Utgitt: 1860-61
Min utgåve: 1996
Format: Paperback
Forlag: Penguin Classics
Frå: Mi bokhylle (5. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: A terrifying encounter with an escaped convict in a graveyard on the wild Kent marshes; a summons to meet the bitter, decaying Miss Havisham and her beautiful, cold-hearted Estella; the sudden generosity of a mysterious benefactor - these form a series of events that changes the orphaned Pip's life forever, and he eagerly abandons his humble origins to begin a new life as a gentleman. Dickens's haunting late novel depicts Pip's education and development through adversity as he discovers the true nature of his ´great expectations´.

Eg må innrømma at eg har litt problem med å like denne boka, og dermed skrive ein bra omtale. Great Expectations er ei intrikat og vanskelig bok, og det er sagt at denne får mange til å gi opp Dickens all together. Heldigvis har eg tru på at folk er ulike, og har ikkje problem med å plukka opp ei anna Dickens-bok, men denne spesifikke lesesirkelboka var ei hard nøtt å knekke.


Handlingen speler seg rundt Philip Pirrip, betre kjent som Pip, og det starter med hans vandring på kyrkjegarden. Der møter han rømte fanger, og det setter ein støkk i Pip som varer i mange, mange år. Han bur saman med si søster, og hennar mann, og Pip og Joe Gargery er på ein måte lidelsesfeller. Ein dag blir Pip innkalt på besøk til Miss Havisham, og den nydelige Estella. Estella er kaldhjerta og leiker med Pips følelser, men eg har ein følelse av at Estella eigentleg vil ha ein leikekamerat.

Ekteparet Gargery har besøk fleire gonger, og ein dag kjem ein mann med eit oppdrag. Pip har mottatt ein spesiell gave; han skal reise til London og bli ein gentleman. Han får til slutt vite kven den mystiske giveren er, og sjokket er stort. Pip har hatt lite kontakt med Estella, men treffer ho i slutten av boka. Leseren kan velje sjølv kva dei trur om møtet; blir dei eit par til slutt, eller går dei kvar sin veg?

Persongalleriet til Dickens er imponerande, men i motsetning til Our Mutual Friend og Little Dorrit syns eg ikkje at han greier å sjonglere personane like bra i denne boka.

Fleire omtaler finn du hjå Lines bibliotek!

XOXO

10 kommentarer:

  1. Så synd du ikke likte, Elida! Jeg har ikke lest langt nok i boken ennå til å ta stilling til den, men det jeg har lest så langt har vært veldig fengende. Hva var det som var intrikat/vanskelig? Plottet eller språket?

    For øvrig er jeg enig i at Dickens-romanene (og leserne!) er såpass forskjellige at man ikke kan avfeie mannen hvis man ikke liker en av bøkene. Så langt har jeg lest nesten fire av dem; to var lettleste, mens de to andre var en prøvelse å komme gjennom.

    SvarSlett
  2. Jeg likte Great Expectations bedre enn deg, men skulle jeg laget en rangering av de Dickens-bøkene jeg har lest til nå ville den faktisk kommet sist. Det er i grunn litt rart med tanke på at dette nok er den mest populære av bøkene hans - det er ihvertfall det inntrykket jeg har fått. Denne og Bleak House.

    For min del var den relativt lett å følge, spesielt i forhold til Barnaby Rudge som var tyngre å følge i starten, men så kjente jeg til historien fra før og hadde derfor kjennskap til de fleste karakterene og til historien i sin helhet (selv om jeg hadde glemt mange detaljer, og en del har jeg nok aldri lest før i og med at jeg leste en forkortet utgave i tenårene).

    Liker du Our Mutual Friend bedre? Den gleder jeg meg til å lese.

    Line: Hvilke av bøkene du har lest syns du var tunge å komme seg gjennom?

    SvarSlett
  3. Line: Eg har problem med å like den, men det er ting ved den som gjer at den havner ikkje sist på ei liste ennå. Pip er ein interessant karakter som går frå fattig til nokonlunde rik, og til slutt finner sin veg i livet (og kvifor kjem ikkje slike setninger til meg når eg skriv omtale ;)

    Ann Helen: Eg har sett Our Mutual Friend på film og er totalt forelska. Boka skal eg ta opp igjen nå snart, men eg har store forhåpninger.

    SvarSlett
  4. Jeg leste boken for to år siden, og kjente at jeg ikke kom inn i den. Nå som jeg leser den for andre gang, må jeg si at jeg får tid til å nyte språket og historien på en helt annen måte...

    SvarSlett
  5. Så trist at du ikke likte boken! For meg er Store forventninger ikke blant mine Dickens favoritter. Det er Bleak House, Den gamle antikvitetsbutikken og Pickwick klubbens etterlatte papirer. (Så langt hvertfall)
    Men jeg er så glad i Dickens som forfatter at Store Forventninger likevel havner høyt oppe blant mine klassikerfavoritter.
    Jeg leste boken for andre gang nå, og må si jeg så flere fasetter denne gangen som jeg ikke hadde fått med meg før, det var veldig fint! :-)

    SvarSlett
  6. Moro å lese alle disse omtalene, litt kjedelig at du ikke likte den, men det gjør det samtidig litt interessant for oss som leser alle omtalene. Alle påpeker forskjellige ting.

    SvarSlett
  7. Det var synd du ikke likte den, selv likte jeg den veldig godt både karakterskildringene og miljøskildringene:)

    Ha en riktig god søndag!:)

    SvarSlett
  8. Jeg har planer om å lese Dickens i år, men kanskje jeg ikke skal la denne bli min første.

    SvarSlett
  9. Jeg også synes det er greit med ulike meninger.
    Men litt synd er det jo å lese seg igjennom ei omfattende og lang bok uten å like den. Føles noen ganger som bortkastet tid. Psst,, Havisham var best!

    SvarSlett
  10. Nå har jeg ikke klart å komme gjennom slutten ennå, men så langt liker jeg denne romanen. Synes språket og beskrivelsene er så gode at jeg ble veldig fristet til å lese mer av Dickens :)

    SvarSlett