Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 24. juni 2012

Lesesirkelbok: "Anna Karenina"

Forfatter: Leo Tolstoj
Originaltittel: Анна Каренина (kopiert frå Goodreads)
Utgitt: 1877
Min utgåve: 2011
Oversetter: Erik Egeberg
Format: Paperback
Forlag: Gyldendal
Frå: Mi bokhylle (19. bok i 'Off the Shelf')

Det var med ærefrykt og ein smule spenning eg opna Anna Karenina for 54 dager sidan. Den hadde stått i bokhylla sidan eg kjøpte den på Mammutsalget i år. Tidlegare denne veka vart den ferdiglest, så som vanleg har eg ikkje krampaktig lest lesesirkelboka ferdig natta før omtaleskriving. Lesing var greit nok, men å skrive om den, det er hakket verre. For korleis skriver ein om ei bok som er verdskjent; er eit stolt medlem av 1001 bøker og som får andre lesere til å sperre opp augo viss du seier at den er ikkje lenger i 'skal-lese-hylla'?

Line skriver på si '1001 bøker (skal lese)-liste at boka er eit av dei beste eksempla på 1800-talets psykologiske roman. "Enda så lang den er, trekker Anna Karenina leserne inn i en verden som er åndeløst levende og altoppslukende i sin realisme."

Baksidetekst: "Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte. Slik innledes en av litteraturhistoriens store romaner, Anna Karenina av Lev Tolstoj (1828-1910). Boken utkom i Russland i årene 1875-1877, få år etter at han fullførte kjempeverket Krig og fred, altså da Tolstoj nærmet seg de 50. Det er den sosialt respektable og vakre Anna Karenina historien kretser om. Hun bryter sitt ekteskap og forlater sitt barn da hun møter den store kjærligheten i den flotte offiseren Vronskij. Men hos Tolstoj viser ikke denne kjærligheten seg som noe varmt og vedvarende. Snarere skildres den som en skjebnesvanger sykdom som plutselig slår ned og rammer menneskets vilje. Anna Karenina er slik sett en mørk roman, men like fullt byr den på strålende scener, fylt av livslyst, skjønnhet og dramatikk. Romanen ble oversatt av Erik Egeberg i 1974 til Gyldendals serie "Mesterverker fra verdenslitteraturen".

Romanen kretser rundt 3 par, ekteparet Oblonskij, ekteparet Karenin og det kommande ekteparet Levin. I tillegg dukker Aleksej Vronskij opp, og x antall andre personer. Ekteparet Oblonskij har det ikkje så lett, då dei mangler penger og Stepan Arkaditsj ikkje er kjent for å vera trufast. Stepans søster, Anna Arkadjevna Karenin kjem på besøk for å megle, og møter Vronskij i eit selskap. Anna lever i eit kjærleikslaust ekteskap, men er umåtelig glad i sonen. Ho innleder eit forhold til den unge offiseren Vronskij, og opplever for første gong kjærleiken. Darja 'Dolly' Aleksandrovna Oblonskijs lillesøster, Ekaterina 'Kitty' Aleksandrovna Sjtsjerbatskij, er og interessert i Vronskij, men lukka hennar blir brutt. Då ho blir fridd til av Konstantin Levin takker ho nei. Han reiser tilbake til gården sin på landet, og ho blir sjuk og nedbrutt. Foreldra tar henne med på tur til Europa, og sakte, men sikkert blir ho frisk. Då Levin får nyss om at ho er tilbake i Russland, frir han igjen. Denne gongen svarer ho ja.

Anna og Vronskijs forhold er ikkje av det enkle slaget. Dei blir sett ned på av dei fleste, inkludert Annas ektemann Aleksej Aleksandrovitsj Karenin. Han nekter Anna å sjå sonen, og ho lider under dette. Ho blir gravid med Vronskij, og føder dottera Annie. På papiret er Annie Karenins dotter, så Vronskij og Anna tar med seg dottera til Europa. Dei reiser rundt der dei føler for, men ender til slutt opp på familiegodset til Vronskij i Russland, ikkje langt frå Levins.

Nå skulle ein jo tru at dette er som andre kjærleiksromaner, at alle levde lukkeleg til sine dagers ende. Men neida, det lukkeleg ekteparet heiter Levin. Dei har fått orden på heimen og livet sitt, og fått ein son. Oblonskijs ekteskap går på viddene, då alle pengane forsvinner og Stepan ikkje klarer å vera trufast. På slutten bur Dolly og barna hjå Levin. Anna blir meir og meir sjalu på alle damene som Vronskij utvilsomt må treffe når han er ute, og det ender med at ho gjer som ein mann gjorde den dagen ho traff Vronskijs mor på togstasjonen (skrevet på denne måten for å unngå for stor spoiler, red. anm.).

940 sider vart dermed lest! Eg grudde meg litt til å begynne, men oppdaga ganske fort at sjølv om det er ein russisk klassiker, så var den ikkje på langt nær så tung og vanskelig som eg innbilte meg. Det einaste eg hadde litt problem med var alle namna. Det gjekk litt i surr til tider då alle karakterene har 3 namn kvar og eit kallenamn i tillegg. Bortsett frå det, så likte eg boka godt.

Eg velger å avslutte denne omtalen med eit egenkomponert muntrasjonsråd: "Eg har tru på at det er ei bok som krever litt av deg, men samtidig oppnår du ei flott leseoppleving som du ikkje vil vera foruten når boka er slutt."

XOXO

16 kommentarer:

  1. Etter å ha lest innlegget ditt gleder jeg meg til å fortsette å lese i boken. Jeg var litt redd for at Anna aldri skulle forlate Karenin (husker filmen dårlig), og at forholdet skulle stagnere allerede der. Godt å høre at jeg har mye action i vente!

    Og gratulerer med fullført bok! Anna Karenina er ikke et hvilket som helst kryss på 1001-listen;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker!

      Etter kun 200 sider har du masse action i vente enda.

      Eg har faktisk "Krig og fred" i bokhylla og, så kanskje den og må fram etterkvart:-)

      Slett
    2. Krig og Fred skal leses i 2013. Foreløpig er det kun meg og Line som SKAL være med, men sleng deg gjerne på! Jo flere jo bedre... og forsåvidt også jo større sannsynlighet for at noen fullfører.

      Jeg sliter ikke med navnene denne gangen. Siden jeg har lest boken før, selv om det er lenge siden, så husker jeg karakterene godt etterhvert som jeg får småglimt av dem, og klarer fint å knytte de ulike navnene sammen med karakterene.

      Slett
    3. Eg vil gjerne vera med å lesa Krig og fred:-)

      Slett
    4. Vil også gjerne være med å lese krig og fred:)

      Slett
    5. Sjølvsagt skal du få vera med og lesa Krig og fred, Isabella!

      Slett
  2. Nå er det frem med boka som har stått i bokhylla ett par år! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gjer det, Tonje Anita. Du kjem ikkje til å angre:-)

      Slett
  3. Super anmeldelse av en bok jeg hadde stor glede av da jeg leste den :-) Helt enig med deg at det eneste som gikk litt i surr for meg var alle navnene!

    Dette er i mine øyne en bok som vi kan fremdeles kan oppleve med og føle med såpass lenge etter at den er skrevet, og i en tid der skilsmisse er hverdagslig og samboerskap like vanlig fordi den er så utpreget menneskelig.

    SvarSlett
  4. Flott omtale, artig å lese og kjenne igjen. Men er det bare meg som mener at Annas ektemann var glad i sin kone. Jeg oppfattet han litt klønete og innesluttet, og han klarte bare å ikke vise Anna at han elsket henne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å nei, eg fekk med meg det.

      :-)

      Slett
  5. Denne boken storkoste jeg meg med da jeg leste den for mange år siden! Kunne tenke meg å lese den på nytt, men foreløbig er listen over bøker å lese altfor lang til gjenlesing.
    Jeg liker det muntrasjonsrådet ditt :)

    SvarSlett
  6. Likte du hadde tatt med original tittelen på russisk, likte å se på den:) Kjempeflott anmeldelse, var en vanskelig bok å skrive om, man kunne skrive om så mye:) Favorittscenen er når Levin frir til Kitty:)Man blir også så glad i bi personene i boken, som Anna sin gutt, også synes jeg litt synd i Annas tidligere ektemann som var så klønete av seg og på en måte glad i Anna:) Men samtidig likte jeg ikke han, spesielt siden han var så glad i arbeide sitt og nesten ikke kjente til sønnen i det hele tatt. Flott bok som jeg ikke angrer jeg leser på:)Ble overrasket hvor lettlest den var, hadde forventet at den skulle være tyngre i språket:) Ha en flott dag!:)

    SvarSlett