Søk i denne bloggen

Laster inn...

mandag 20. mai 2013

Bok: "Lavendelhagen"

Forfatter: Lucinda Riley
Originaltittel: The Light Behind the Window
Utgitt: 2012
Min utgåve: 2013
Oversetter: Elisabeth Sætvedt
Format: Innbundet, 435 sider
Forlag: Cappelen Damm

Lucinda Riley er ei av damene bak den nye dameromanen. Første gong eg høyrte om ho var i forbindelse med debutboka Orkideens hemmelighet. Det var ein flott historie, men eg vart skuffa over andreboka Jenta på klippen. Rileys tredje roman veksler mellom slutten av 90-talet, og krigsåra 1943-44. Det er ei oppskrift som fungerer bra, og Riley takler det meget bra i denne boka. Det er ein raud tråd gjennom boka, og historien frå krigsåra blir fortalt til hovudpersonen. Den australske forfatteren Tamara McKinley har og god suksess med denne formen for veksling.

Emilie de la Martinières har akkurat mista mor si i ein alder av 30 år. Valerie var i 40-åra då ho fekk sitt einaste barn, og har, kombinert med faktorer som at Emilie likner faren sin og at ho er jente, aldri vore ei god mor. Emilie er usikker på om skal le eller gråte av moras dødsfall, og gjer ingen av delene. Nå er ho einaste gjenlevande i den ærefylte de la Martinières-familien, og står som eineeigar av huset i Paris, og châteauet i Sør-Frankrike. Emilie har ingen forstand for økonomi, men får hjelp frå familieadvokaten Gerard Flavier. Han er ikkje videre overbevist om at Emilie klarer å forvalte familien på eiga hand. Eit par veker etter moras dødsfall møter Emilie ein engel i skinnande rustning, og engelen hjelper Emilie med å taksere malerier og smykker og få dei solgt på auksjon. Ved salg av huset i Paris, og auksjonspengene klarer Emilie å behalde chateauet. Engelen, briten Sebastian Carruthers, frir eit års tid seinare og då Emilie fortel det til vingårdens bestyrer, Jean Benoit, fortel hans far Jacques om den gongen han kjente Sebastians mormor.

Constance Carruthers har på grunn av sin halvt franske bakgrunn blitt trukket inn i motstandsarbeidet, og blir sendt frå London til Paris i 1943. Det første oppdraget som hemmelig agent blir sabotert på grunn av tyskernes razzia mot dekkleiligheten, og Constance havner i leiligheten til Edouard de la Martinières. Her treffer ho hans yngre søster, Sophia som er blind, og sidan Constance treffer fleire høgtståande tyske offiserer den første kvelden kan ho ikkje lenger arbeide for motstandsbevegelsen.

Det er blitt vinter i 1999, og Emilie ser Sebastians familiegods på nært hald for første gong.
Emilie snudde seg for å få et inntrykk av Blackmoor Hall for første gang. Det hun så, var et skremmende dystert, gotisk herskapshus i rød teglstein. Fra toppen av buen over inngangen stirret et fabeldyr av stein truende på verden med en lue av snø på hodet. Elementenes herjinger hadde gjort grinet tannløst. (s. 160)
Møtet med godset kunne ha vore betre då det viser seg at ingenting er gjort klart til dei nygifte og den aldrende hushaldersken har slutta for n-te gong. Då Sebastian fortel om broren Alex som sit i rullestol, og bur i ein del av godset får Emilie frysninger. Ifølge ektemannen er ikkje Alex mors beste barn, og brødrene har ingen god tone seg imellom. Då hushaldersken fortel Emilie at ho slutta på grunn av forholda i huset undrer Emilie seg over kva ho eigentleg har begitt seg ut på. Sebastian reiser ein del mellom London og Yorkshire, og sidan Emilie ikkje får vera med begynner ho å pusse opp godset ved hjelp av litt maling. Alex viser seg å vera meir medgjørleg enn broren vil ha det til, og Emilie og Alex innleier ei form for våpenkvile. Då Emilie reiser til Frankrike for å sjå til restaureringen av châteauet, og pakke ned farens bibliotek får ho høyre at Sebastian har vore der omgitt av bøker.

Via Jacques får Emilie servert meir krigshistorie om Constance Carruthers, og etterkvart historien om sin eigen far. Edouard de la Martinières var seksti år då Emilie vart fødd, og sidan han døydde fjorten år seinare er det mykje ho ikkje veit om ham. Den mystiske tante Sophia får og sin historie fortalt, og Emilie får endeleg svar på det faren aldri ville ut med: Korleis døydde hans kjære litlesyster? Då Jacques har kome til slutten av historien reiser Emilie tilbake til England, og bestemmer seg for å gjera eit siste forsøk på å redde det allereie skrantande ekteskapet. Emilie erfarer at overraskelser lønner seg sjeldan, og reiser kort tid seinare tilbake til Frankrike, og hyrer skilsmisseadvokat. Ho held kontakten med Alex som har stått mellom barken og veden, og som visste meir om broren enn han ville innrømme med det første. Emilie undrer seg over om ho har gifta seg med feil bror. Det viser seg at Emilie er ikkje heilt åleine i verda, som ho har trudd, og ein hemmelighet som har vore gøymt i fleire tiår kjem for ein dag.

Lavendelhagen er ein flott historie om familiehemmeligheter, begjær, krigshistorie og nære bånd. Emilie veks i takt med sine oppgåver, og finn ut at ho er sterkare enn ho hadde trudd i møte med konflikter og mennesker. Det einaste eg har å utsette på romanen har ingenting med forfatteren å gjera, men med forlaget. Eg ser på Goodreads at romanen er utgitt under både originaltittelen The Light Behind the Window, men og som The Lavender Garden. Eg finn ingenting i boka om ein lavendelhage, men Sophia skriv dikt og eit av dei heiter 'Lyset i ruta' (norsk oversettelse). Er det ein kjedeleg tittel ifølge norske forleggere? Eg leste boka på halvanna dag give or take, og anbefaler den på det varmeste!

XOXO

15 kommentarer:

  1. Så flott anmeldelse, ble skikkelig glad jeg har boken liggende. Skal helt klart snike seg litt lenger frem i køen:) Rart med tittelvalget da, jaja hvem vet hva de har tenkt. Ønsker deg ihvertfall en herlig dag!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker! Eg syns det heile var merkelig. Når eg tenker etter var det ein innegjerda hage på chauteuet i 40-åra, men eg minns ikkje om det stod noko om lavendelblomster. Du får sjå etter for meg;-) Fine dag til deg og!

      Slett
    2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett
  2. Veldig bra skrevet - jeg fikk lyst til å lese boken med én gang! Nå har jeg både Orkideens hemmelighet og Jenta på klippen stående klar i bokhyllen, så kanskje jeg skal ta dem for meg først :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker! Det er jo ikkje ein serie, så om du les "Lavendelhagen" først så gjer ikkje det noko;-)

      Slett
    2. Fint å vite, det skal jeg notere meg :)

      Slett
  3. Det første jeg slo fast (som deg) da jeg begynte å lese den flotte (!) teksten din er at tittelen 'The Light Behind the Window' er da mye finere enn 'Lavendelhagen'.

    Jeg måtte google 'châteauet', jeg ante ikke hva det er og vet ikke om jeg fortsatt ikke vet. Et slags slott? Først trodde jeg det måtte være et utested, en resturant eller hotell.

    Jeg trodde også en stund at det faktisk var en ordentlig engel i rustning som dukket opp og at boka hadde en fantasy-twist. Ha ha. Ble så komisk for det passet liksom ikke inn.

    Kjempe bra tekst! Jeg er nysgjerrig på romanen nå. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mogleg at den norske oversettinga av 'The Light Behind the Window' er ein fryktelig kjedeleg boktittel, og som eg skreiv er boka gitt ut både med den tittelen, og 'The Lavender Garden.'

      Eg trur at châteauet er ein fin fransk måte å namngi eit gods, herregård eller liknande:-)

      Kate Morton er ikkje kjend for sine fantasyromaner, så det passa nok ikkje inn;-)

      Tusen takk for ros!

      Slett
  4. Gleder meg til å lese denne:) Jeg derimot synes jenta på klippen var en fin bok:) Jeg liker egentlig alle bøkene hun har skrevet:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Smaken er heldigvis ikkje lik hos alle, Elin:-)

      Slett
  5. Eg gler meg til denne boka. I motsetning til deg likte eg både "jenta på klippen" og "orkideens hemmelighet". :) Flott omtale, Elida :)

    SvarSlett
  6. Antar det er denne innegjerda hagen det er snakk om jeg også, det var jo på mange måter der det hele endte - og startet. Du vet, etter krigen, når han kommer til slottet og ser hun og den du vet er død, og... og... og... :-) (hulk) Men lavendel? Næh, ikke annet enn noe snakk om fine farger og dufter i Provence/Rivieraen-området.

    SvarSlett