Søk i denne bloggen

søndag 15. desember 2013

Booker-shortlist: " A Tale for the Time Being"

Forfatter: Ruth Ozeki
Utgitt: 2013
Format: Heftet, 422 sider
Forlag: Canongate

Den japansk-amerikanske forfatteren Ruth Ozeki har med A Tale for the Time Being fått ein fot innføre Booker-prisen med plass på dette årets shortlist. Ozeki har to andre romaner på samvittigheten, men med A Tale for the Time Being beviser Ozeki at dette årets shortlist var usedvanleg sterk. Det kunne ha blitt kven som helst av dei seks romanane på shortlist.

I romanen følgjer me Naoko som bur i Japan med foreldra sine, og Ruth som bur i Canada med mannen sin. Naoko har det ikkje lett i Tokyo, med mora som etterkvart jobber meir og meir overtid, og faren som prøver å ta livet sitt. Familien har tidlegare budd i USA, men då faren vart sagt opp måtte dei flytte tilbake til Japan. Naoko blir mobba på skulen, og det einaste ho vil før ho ender livet sitt er å skrive om den 104 år gamle oldemora si. Dagboka blir Naokos flukt frå dagleglivet, og vil kome til å berøre liv på ein måte ho ikkje kan forestille seg.

I Canada går Ruth tur langs stranda, og kjem over ein bag i strandkanten. Ruth tar den med seg heim til mannen, Oliver, og saman les dei dagboka. Tanken er at bagen har kome over med tsunamien i 2011, og etterkvart som Ruth blir dratt meir og meir inn i dagboka, blir ho oppsatt på å finne ut kvar Naoko er idag. Det er ikkje så lett å finne utav, men med litt standhaftighet går det meste.

Det er ikkje ofte eg bruker ein månad på ei 400-siders bok, men dette er ei bok som du ikkje vil skal ta slutt, men du må likevel lese vidare for å vite korleis det går. A Tale for the Time Being er ei bok du tar i små drypp, for den fortel ein historie om kor nydeleg og skjørt livet i utgangspunktet er. Boka er delt inn i 4 deler, og kvart kapittel veksler mellom Ruth og Naoko. Inndelinga fungerer, språket fungerer, og handlingen drives sakte, men sikkert framover. Det er ikkje mange karakterer utanom Ruth og Naoko, men dei få bi-personane er viktige nøkkelpersonar i handlinga.

Ruth Ozeki har gjort som ei anna av årets Booker-nominerte, Charlotte Mendelson, og brukt deler av eit anna språk (i dette tilfellet japansk) i teksten. Det gjer at romanen blir meir autentisk. Eg syns og at den minner om NoViolet Bulawayos roman, We Need New Names, i forhold til tilhørighet i heimlandet. I Bulawayos roman ville hovudpersonen til USA, angra, men kan ikkje reise heim. I Ozekis roman har Naoko budd i USA, må flytte tilbake til Japan, og kjem seg kanskje ut av Japan på slutten (utan at eg skal røpe for mykje). Romanen er herved varmt anbefalt!

Linn har lest romanen, og elsker den!

XOXO

12 kommentarer:

  1. Strålende omtale Elida! Jeg likte også denne boken veldig godt. Dette var min Booker-favoritt. Men jeg synes nesten du røper for mye....jeg har ikke lest We Need New Names ennå ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg mangler eit par Booker-romaner dette året, men eg kunne godt hatt denne som vinner. Eg beklager at eg røpte noko i We Need New Names. Syns du at eg skal ta det vekk/endre på teksten?

      Slett
    2. Nei Elida ;-) La det stå! Ikke farlig. Skal lese ferdig uansett.

      Slett
  2. Denne boka skal jeg lese i januar! Det gleder jeg meg til :)

    SvarSlett
  3. Super omtale Elida!
    -- Faktisk var migrasjon et hovedtema både på Longlisten og Shortlisten i år. På Shortlisten omhandler også The Lowland av Lahiri og Harvest migrasjon på hver sin måte, og i tillegg de to romanene du nevner. De fire bøkene vi skal lese etter jul handler om det alle sammen. Jeg syns det er kjempespennende, og det viser hvorfor det er så interessant å lese samtidslitteratur. Migrasjon er høyaktuelt i verden, og det er så spennende å lese om denne internasjonaliseringen og kulturkonfliktene på forskjellige måter og fra forskjellige perspektiv :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker!

      Nå mangler eg bare The Lowland av shortlistbøkene for dette året, og fekk ikkje mindre lyst til å lese den nå;-) Migrasjon er eit spennende tema, og som du seier interessant å lese det frå ulike perspektiv:-)

      Slett
  4. De frister sånn disse bookerbøkene, og dere som leser og skriver om dem gjør fristelsene større. Jeg greier ikke helt å henge på ble litt kjørt av etter Luminaries, men skal prøve igjen, på en av de kortere før jeg tar fatt på denne. Harvest kanskje eller New Names. Jeg ser at denne er en av leserfavoritten, men det virker bare sååå lang - (ihvertfall i øyeblikket).

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg anbefaler både denne og We Need New Names. The Luminaries har eg kjøpt i bokform, og satser på betre lesing med den. Fekk det aldri til med Kindle-utgåva:-/ Har du lest Toibin sin? Den er jo på ca 100 sider.

      Slett
    2. Flott anmeldelse av en av de beste Booker-bøkene i år, syntes jeg. Jeg likte også We need new names godt. Endte opp med å bestille eksemplarer til bokhylla selv om jeg hadde de begge på kindlen.

      Slett
    3. Eg og risikerer det med begge to, + TransAtlantic:-)

      Slett