Søk i denne bloggen

Laster inn...

onsdag 16. april 2014

Bok: "Mammarådet"

Kilde: Forlagssiden
Forfatter: Susanne Kaluza (red.)
Utgitt: 2014
Format: Innbundet, 132 sider
Forlag: Aschehoug
Mål/utfordringar: Off the shelf, Nye forfattere

Det er ikkje kun Susanne Kaluza som skal ha ære for denne boka.
I arbeidet med denne boka invitert jeg alle landets kvinnelige bloggere til å bidra med sine refleksjoner rundt det å være mamma i Norge i 2014. Over 100 forslag og bidrag kom inn, men kun de 16 beste kom gjennom nåløyet og er samlet mellom disse permene. Boka gir et tidsbilde på hva det vil si å være mamma akkurat her, akkurat nå. (s. 5)
 I tillegg til Kaluza har Pia Skjelstad, Carina Nilsen, Anita Krohn Traaseth, Jona Runarsdottir, Suzanne Aabel, Marte Frimand-Anda, Idde Mari Baar-Dahl, Kristine Tofte, Mina Mælum Norstrøm, Stine Pedersen Kahlbom, Karin Solvang, Gunn Beate Reinton Rulnes, Marna Haugen, Anonym, og Vigdis J. Reisæter bidratt med sin mammahistorie til boka. Forfatterne er frå 24 til 49 år, og er småbarnsforeldre eller har eit ynskje om å bli det.

For det første så har ikkje eg barn sjølv, men eg har 18 barn ++ som eg er i lag med 5 av 7 dager i veka. Eg jobber i barnehage, og syns akkurat nå at den måten å ha barn på er heilt topp. Likevel blir eg dratt mot bøker som Mammarådet. For Mammarådet er ikkje bare ei bok om mammablogging. Det er ei bok om ynskjet om å få barn; vissheten om at ein har vanskelig med å bære fram eit barn; det å få barn i relativt høg alder; det å miste si eiga mor før ein fekk barn sjølv; og den historien som eg syns var sterkast: det å få barn med barnefaren langt vekke i eit anna land.

Mina Mælum Norstrøm skriver om det å ikkje ha felles minner med barnefar frå fødselen. Då ho fødde si 3 år gamle dotter var barnefaren i sitt heimland fordi han ennå ikkje hadde fått tillatelse til å kome til Noreg. Norstrøm skriver om ein kamp mot dagens regelverk, og at det enkelte gonger lønner seg med ein god sak, og eit godt nettverk. Norstrøms samboer fekk omsider kome til Noreg, og Norstrøm skriver på side 72-73:
Dagen for nå snart tre år siden da flyet hans landet på Gardermoen, var datteren vår fortsatt så liten at hun kunne bæres på en arm. Denne dagen hadde jeg tatt på henne et hjemmelaget todelt ull-sett i pastellfarger. I et lyseblått, lysegult, lysegrønt og rosa sett i den mykeste babyullen var hun som tatt rett ut av Drops Designs strikkekatalog. Mamma strikket det nydelige settet da vi noen måneder før fødselen var på besøk hos min kjæreste i hans hjemland. Settet var ment som et hentesett, men hadde vært altfor stort den dagen vi reiste hjem fra sykehuset. Denne dagen passet det perfekt. Dagen da vi hentet hjem pappa.
Då rant tårene mine!

I tillegg til mammahistoriene er boka krydra med faktabokser og tips, t.d. hvordan overleve småbarnstida, hvordan oppdra eit fleirkulturelt barn, førebuing for familieforøkelse og liknande. Mamma eller ikkje? Nydeleg bok!

XOXO

2 kommentarer:

  1. Høres ut som en fin bok og jeg fikk klump i halsen av den siste smakebiten, det er nok mange ulike skjebner ute og går. Selv har jeg fått 3 barn og det til tross for at jeg i alle år har fått beskjed om at jeg aldri kunne få barn, kjekt når legene tar feil den veien:-) Ønsker deg en fortsatt fin påske,Elida :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok som du sier: mange ulike skjebner. I min familie er det både det eine og det andre, og det er meget interessant. Fin påske til deg og, Beathe!

      Slett