Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 27. september 2015

Bok: "Amerika"

Forfatter: Gro Dahle (f. 1962)
Utgitt: 2015
Format: Innbundet, 208 sider
Forlag: Cappelen Damm

Den norske forfatteren Gro Dahle er for meg mest kjent som kona til Svein Nyhus. Då eg opna Amerika fant eg ei lang liste med vaksenbøker Dahle har skrevet, og som var ukjent for meg. Saman med illustratøren Nyhus har ho skrevet ei lang rekke barnebøker blant anna Snill og Sinna mann.

Novellesamlinga Amerika handler om mor, far og Åse som flytter frå Noreg til Amerika. Det skal vera ein ny start for familien etter sonen og brorens død. Det er ikkje lett å kome til ein heilt ny plass, eit nytt språk og nytt levesett. Familien sliter på kvar sin kant, men makter sjeldan å prate saman om kjenslene.

Gro Dahle har skrevet ei sår og vakker novellesamling. I Amerika er det totalt 20 små noveller som alle handler om ulike ting familien opplever i Amerika. Hovudpersonen, Åse, går frå å vera ca 6 år til tenåring i løpet av samlinga, og er ofte bekymra. Ho vil gjerne vera glad og lukkeleg, men ender som regel opp med å vera sur og tverr. Faren forstår ho ikkje, og mora har antydninger til depresjon. Det er mykje vondt i denne boka, og viser at graset er ikkje alltid grønare på andre sida av gjerdet. Det er mykje tankevirksomhet, og eg beundrer Gro Dahle for måten ho har satt seg inn i tankane til ei etterkvart ung jente. Anbefales!

XOXO

13 kommentarer:

  1. Hehe....må si jeg liker det coveret der og det gjør at man legger merke til boken. Så den inne på ebokbib her om dagen men usikker på om jeg får anledning til å lese den med det første. Skal prøve i vie oppmerksomheten min på andre bøker enn norske anno 2015 resten av året, men jeg får se. Planer endres ofte her i gården....

    SvarSlett
    Svar
    1. Omslaget gjer sitt til at boka blir lagt merke til, og det er ei novelle som handler om aper :-)

      Akkurat nå er det bibliotekbøkene som får merksemd, men planer er til for å endres :-)

      Slett
  2. Hørte Gro Dahle snakke om og lese fra denne boka på Kapittel. Den portretterer mye henne selv, og Gro Dahle sa det så fint selv på Litteraturavdelingen på nett:

    Den er basert på minner og observasjoner fra mine år som barn i Amerika.
    Steder og detaljer og hendelser er i stor grad mine egne.
    Fireflies. Poison Ivy. Meatloaf. Lukten av pannekaker.
    Et ekorn på plenen. En robin. Et tog i en bakhage.
    En langstrakt hvit hval med stor panne. En ape på et bilde i en bok.
    Det er meg og ikke meg.
    Jeg vrir på det.
    Det er ikke moren min, men en annen mor.
    Og det er ikke faren min.
    Det er ikke lenger huset vi bodde i.
    Det er ikke naboene.
    Ikke guttene i nabolaget.
    Men det er meg allikevel.
    Det er mine øyne. Mitt blikk. Min indre verden.

    Jeg fikk øynene opp for Gro Dahle da jeg gikk på UiS. SPennende dame!

    SvarSlett
    Svar
    1. For ein spennande kommentar, dette var meir enn eg visste :-)

      Slett
    2. Jeg har fulgt litt med på Gro Dahle etter jeg skrev en eksamensoppgave om ei av novellene hennes. Er litt usikker på om jeg liker alt jeg har lest av henne. Som Ingalill sier under her - enig i at hun er litt skummel å lese.. hun tar meg iblant utenfor komfortsonen..

      Slett
  3. Kom klikkende fra goodreads og anbefalingen din.
    Får vel gå og hente denne på eBokBib også da, dvs, mens jeg venter på at de får sendt den til meg på biblioteket. (Fremdeles ikke spesielt glad i andre brett enn kindle)
    Jeg synes forøvrig Gro Dahle er litt skummel - er det ikke hun som skrev den billedboka fra ifjor - Akvarium, den var ihvetfall fryktlig sår og vanskelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har lest Akvarium av Dahle, jeg også, den var fin, rar og vond. Merker meg denne, og skal se om den er å finne på eBib. Tusen takk for tipset, Elida :-) Og takk til Marianne for en veldig interessante og relevante tilleggsopplysninger om Gro Dahle.

      Slett
    2. Eg har ikkje lest Akvarium, men ein del anna, også følger eg veldig med på kva Svein Nyhus gir ut :-)

      Slett
  4. Der fikk jeg øye på omtalen din, og heldigvis for det. Må prøve å få lest denne før vinteren setter inn. Jeg har lest Krigen av Gro Dahle, og syntes den var så sterk (forferdelig) at jeg har gjemt den vekk, så ikke noen barn skal finne den ved en feiltagelse. Leser gjerne mer av henne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Krigen har eg ikkje lest, men andre bøker av Dahle er lest :-)

      Slett
  5. Ha ha ha, så morsomt å lese, at du faktisk gjemmer "Krigen"! Det utsagnet skal jeg sitere i et foredrag på høyskolen til uka! Ellers kan jeg si at jeg stadig får brev fra barn som har funnet Krigen i en hylle på et annet bibliotek og sagt at de endelig føler seg forstått og sett, for akkurat slik føler de det også, men de kan ikke si det til noen, så de takker meg for det, at jeg skrev om dette og dermed om dem, at det var en lettelse og en trøst. Og det er en spennende kontrast!! Dette er en morsomt og interessant problemstilling at barn og voksne reagerer så forskjellig på denne boka Krigen og på Sinna Mann, barna opplever disse to bøkene helt annerledes enn f eks noen lærere og noen bibliotekarer, de blir ikke redde eller forskrekka, slik som mange voksne blir, syns ikke det er ubehagelig slik mange voksne gjør. Og dette syns jeg er fasinerende. Ellers må jeg takke for en superfin blogg som jeg fikk tips om og som jeg syns er god, og for at bokbloggeren Elida trakk fram Amerika på den måten som hun gjorde! Tusen tusen takk for litteraturglede og leselyst og arbeid for bøker, Elida!! Det er jubel og magi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt at du fant bloggen min, det er og jubel og magi :-)

      Slett
    2. Sitter her og skratter, godt du tok det på den måten Gro Dahle. Veldig spennende å lese det du skriver om hvor forskjell det er på reaksjonene til Krigen. Mitt eksemplar står som sagt godt gjemt bak tv`en. Den fikk meg til å tenke gjennom min egen skilsmisse for 20 år siden, og selv om den var fredelig og vi ikke kranglet, så tenkte jeg litt på hvordan jeg tok meg av barna midt oppi denne prosessen. Boken er gjemt, men ikke glemt :)

      Slett