Søk i denne bloggen

søndag 5. juni 2016

1001-sirkel: "Det jeg elsket"

Forfatter: Siri Hustvedt (f. 1955)
Originaltittel: What I Loved, oversatt av Bodil Engen
Utgitt: 2002
Min utgåve: 2012
Format: Heftet, 411 sider
Forlag: Aschehoug

Den amerikanske forfatteren Siri Hustvedt er fødd og oppvokst i USA med norske foreldre. Hennar seinaste roman, Denne flammende verden, var på Bookers liste i 2014. Mi første Hustvedt-bok var essaysamlinga Livet, tanken, blikket i januar 2014, og det frista til meir og dei to første bøkene, Med bind for øynene og Lily Dahls fortryllelse vart lest same sommar. Romanen er lest i forbindelse med Lines lesesirkel og kategorien Nålevende amerikanere.

I Det jeg elsket er me i New York, og i løpet av boka følger me to familier gjennom tjuefem år. Familiene bur i kvar sin etasje i det same huset i Soho, dei er kunstnere på kvar sine plan, intellektuelle mennesker og begge parene får ein son nesten på same dag. Lukka er komplett! I fleire år ferierer dei saman, og lærer meir om kvarandre enn naudsynt, men dei lever tett i utgangspunktet så det går helst greit. Så skjer det som ikkje skal skje, og ein av familiane mister sonen sin. Verda faller i grus for alle, og korleis går ein vidare frå når livet går ein imot? Dei fem som står igjen reagerer på kvar sin måte, og sakte, men sikkert detter grunnmuren ut under samholdet. Til slutt står det ein standhaftig igjen.

Siri Hustvedt kan skrive - det er ingen tvil om det, men i denne romanen har eg hatt store problem med å lese vidare og fullføre. Ikkje fortvil, Det jeg elsket er fullført, men det var ikkje utan ein viss lettelse. Då eg las dei to føregåande romanane føyk sidene avgarde, men her kvidde eg meg for å opne den. Historien om familiane fenga meg ikkje, det var for mykje utanomsnakk eg ikkje bryr meg om, og i det heile ingen god oppleving. Eg veit at Siri Hustvedt kan trollbinde meg til boksidene, og heldigvis har eg fleire romanar av norskamerikaneren.

XOXO

15 kommentarer:

  1. Denne har jeg også lest. Den "traff" nok meg bedre enn deg ser det ut til, da jeg synes det var en meget god bok!

    SvarSlett
  2. Kun lest "Sommeren uten menn" av Hustvedt og den havnet vel litt over middels her syntes jeg å huske. Ellers så har jeg "Når du ser meg" liggende og selvfølgelig som du minner meg på "Denne flammende verden".
    Det er litt kjedelig når det er så mye utenomsnakk i bøkene og mulig jeg kommer til å prøve meg på denne en gang også.

    Selv leste jeg "kjærlighetens historie" og den ble ingen innertier heller.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har fleire Hustvedt-romaner og veit at dama er god så det blir meir. Litt irriterande når bøker ikkje fenger, men betre lukke neste gong :-)

      Slett
  3. Så synd at den ikke falt i smak, Elida. Det er jo en stund siden jeg leste den, så jeg husker ikke om jeg reagerte på noe utenomsnakk. Jeg ble helt slått i bakken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ein reagerer ulikt på bøker, men det syns eg bare er positivt og spennande :-)

      Slett
  4. Jeg har sett frem til å lese Siri Hustvedt, og det er godt du sier at de andre romanene hennes er gode :)) Dermed ser jeg fremdeles frem til lesingen, men velger da en av de andre først.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og du skal fortsatt sjå fram til å lese Hustvedt, då det er delte meiningar om både denne og dei andre bøkene ho har skrevet. Essaysamlinga "Livet, tanken, blikket" er noko av det beste eg har lest, og eg er godt fornøgd med dei to føregåande romanane eg har nemnt i teksten.

      Slett
    2. Så bra! Da setter jeg essaysamlingen opp på listen, takk for tips :)

      Slett
  5. Jeg har sjelden laget så mange eselører i en bok som i denne, men slet likevel delvis med boken. Vet ikke om jeg vil kalle det for utenomsnakk, men synes det var for mange referanser til kunst som jeg ikke hang med i og som ikke alltid interesserte meg. Litt for intellektuell for meg innimellom kanskje:-) Deler av boken er uansett så sterk at jeg likte den veldig godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er kunstreferansene eg sikter til, det vart for mykje av det. Deler av den er sterk, det er det ikkje tvil om, men resten trakk ned for min del dessverre.

      Slett
  6. Og jeg har én Hustvedt roman i hylla, Det jeg elsket... Den blir nok lest, men jeg er sterkt i tvil om at den rykker lenger frem i køen etter omtalen din. Historien trigger i utgangspunktet, men utenomsnakk er jeg lite glad i. Boka har likevel fått veldig goe tilbakemeldinger, men enn sålenge står den der i hylla, trur eg.. -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Silje er inne på noko i kommentaren over at utenomsnakket har ein del med kunst å gjera som me vanlege dødeige ikkje henger med på. Eg kvir meg ofte for å skrive om bøker eg ikkje liker, men eg håper du plukker den opp ein dag då det er delte meiningar om boka.

      Slett
  7. Dette var den romanen som gjorde sterkest inntrykk på meg ifjor. Mye kunstopplegg i starten, men etterhvert ble jeg helt trollbundet. Creepy! Min eneste Hustvedt før det var Sommeren Uten Menn, som jeg overhode ikke likte.

    SvarSlett
  8. Jeg har ikke lest noe av Hustvedt ennå, mer på grunn av tilfeldigheter og tidsnød enn som et bevisst valg. Men kunstreferanser gjør meg ingenting, og utenomsnakk kan fungere bra når det gjøres av en smart forfatter. Om jeg rekker denne før førtiårsdagen, er et annet spørsmål, så lenge jeg fremdeles har mye ulest av Margaret Atwood og Toni Morrison.

    SvarSlett