Søk i denne bloggen

Laster inn...

mandag 2. januar 2017

Leserefleksjonar #14: Leseåret 2016

Leseåret 2016 har gitt meg 150 titler på ei liste, og det er eit tal eg er stolt av. Eg har ikkje eit mål om å lese mindre, fordype meg meir eller finne ein anna hobby. Eg leser for å drøyme meg vekk, eg leser for å bli klokere, eg leser for å tilegne meg eit rikare språk, og sist, men ikkje minst: Eg leser for å kunne krysse på lister! I løpet av året har lesinga dessverre kome i ei anna rekke, så store deler av hausten var eg på jakt etter leselysta, eller rettere sagt lesemotivasjonen. Det er ikkje klart for meg kva som førte til denne tilstanden, men heldigvis kom eg over det.

Leselista er som sagt lang, den er full av bøker som eg ikkje kjem til å huske om to år, men den inneheld og bøker som eg er glad eg har lest, som gjorde inntrykk og som det er heilt greit at eg har lest, men som ikkje blir lest igjen med det første. Barnebøker er ein stor del av arbeidsdagen min, men Roald Dahls 100-årsdag har ikkje 3- og 4-åringane mine deltatt i. Det har vore ei sann glede å høyre nesten samtlige bøker via Storytel, lest av briljante briter, blant anna Kate Winslet og David Walliams. Harry Potter er eit eventyr eg ikkje får nok av, og 2016 var intet unntak. Stephen Fry leser bøkene med slik bravur at veldig ofte gløymer eg at det er kun han som leser. Fry gjorde ein keisam busstur tur-retur Bergen veldig mykje kortare.

Eg har tre bøker som eg ikkje klarer å gløyme, dei er totalt ulike, men har alle kvaliteter som gjer at dei står fram blant dei andre 147 bøkene. Den første heiter Kristin Lavransdatter, den andre Villa Ibsen og den tredje War and Peace. Eg begynner med sistnemnte, og den vart påbegynt friskt i januar. Nokre månader seinare utan særleg progresjon gjekk eg over til Storytel. Eg har absolutt ikkje fått med meg alle detaljer, og den blir ikkje lest om igjen med det første, men den er lest (og behørig kryssa). Førstnemnte vart lest då Hedda inviterte til middelalderverk i bokhylleutfordringa. Kristin Lavransdatter kan eg med sikkerhet seie blir aldri lest om igjen, men den er lest, den har eg irritert meg grønn over, eg har lært litt om middelalderen eg ikkje kunne frå før, og den er behørig kryssa ut. I midten står ei sakprosabok som eg kjøpte etter ein avisartikkel i Aftenposten. Forfattaren av boka, Joen Bille, er etterkommar etter Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson pluss at faren kom frå ein meget kjent dansk adelsfamilie. Bille skriver om familiehistorier, og han gjorde det på ein slik måte at det vart ikkje keisamt.

Eg har absolutt ikkje skreve om alle bøkene eg har lest. Eg har skreve om dei bøkene som betyr noko, som ga meg noko, og som eg vil føre vidare. Håpet er at andre vil lese bøkene eg har kost meg med. Marianne skriver i dag at Storytel høyne prisen frå 169 til 199 kr mnd. Lydbøker var i min barndom og ungdom noko søstra mi høyrte på. I dag er det lydbøker som utgjer ein tredjepart av leselista mi, og eg har alltid ei påbegynt lydbok i lommen. Ved ein rask tellerunde har eg høyrt 47 bøker via Storytel i 2016 og det er vel anvendte penger spør du meg. Storytel blir med vidare i 2017!

Godt nytt leseår!

XOXO

14 kommentarer:

  1. Riktig godt nytt år, Elida! Jeg liker grunnen du har ramset opp for å lese, herlig!

    Jeg hadde heller ikke fått med meg dette med prisendringene på Storytel, så Marianne sitt innlegg førte til at jeg pauset Audible abn. mitt. Storytel må jeg teste ut litt videre, for det har jeg ikke brukt spesielt lenge.

    Roald Dahl er herlig. Vi har lest Matilda og SVK i 2016, også har vi begynt på Georgs magiske medisin. Alle bøker jeg selv har et forhold til fra da jeg var liten, vi leste mye Roald Dahl. Jeg husker for eksempel godt at jeg syns Heksene var litt skummel. Det er så hyggelig at noen historier er så gode at de fortjener å bli med oss i generasjoner framover.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg bruker Storytel meir og meir, og rett før jul signerte dei avtale med eit forlag om fleire engelske bøker (trur det var noko slikt), og det passer meg utmerka. Audible er pausa inntil vidare, mogleg det blir sagt opp, men pause er fint.

      Eg las minimalt med Roald Dahl i oppveksten, det gjekk i Vestly og Lindgren som regel, men kudos til Dahl som klarer å fenge ein 29-åring like godt som 5-åringane eg las "The Enormous Crocodile" for (på norsk vel og merke). "Heksene" er kjempeskummel sjølv i dag, og eg leste fort ferdig den boka ;-)

      Slett
  2. jeg leste også kristin Lavransdatter i fjor, og holder på med Krig og Fred nå, og jeg absolutt elsker begge to! jeg tror nok ikke at jeg kommer til å lese de igjen, men det gjør jeg svært sjelden uansett.

    Det føles bra å krysse av på lister, men det er nok enkelte bøker jeg aldri kommer til å gidde å lese, uansett hvor mange lister boken står på. For aller høyest verdsetter jeg den gode følelsen en bra bok gir meg, og livet er for kort til å lese dårlige bøker :p Av den grunn er jeg sjelden med på leseutfordringer (å skulle lese en bok bare fordi den har rødt omslag blir litt rart for meg), men Back to the classics passer perfekt, siden det ikke var noe som helst problem å finne opptil flere bøker i hver kategori som jeg har lyst til å lese uansett.

    Masse lykke til med leseåret 2017!

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg er glad dei er lest, men i motsetning til Anna Karenina som eg godt kan lese om igjen, blir det ikkje gjenlesing av Krig og fred.

      Når det gjelder utfordringer så kjem det an på om det passer. Back to the Classics passer veldig godt fordi den har ikkje andre frister enn sluttdato i desember. Månad for månad blir rotete for meg for det passer aldri humøret å lese akkurat den boka den aktuelle månaden.

      Tusen takk og i like måte!

      Slett
  3. Jeg leste Kransen av Undset i fjor, men har ikke kommet meg noe videre med Kristin Lavransdatter. Får se om jeg får lest bok nummer to i år.

    Å krysse av på lister er noe av det beste med lesinga ^^

    Godt nytt leseår, Elida!

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har Kristin Lavransdatter i ein diger utgave på engelsk med alle tre i, og grua meg i hel til å ta fatt på den. Så fant eg lydbøkene på biblioteket. Kor spennande det er med 3x30t med same innlesar er ein sak, men det er ikkje eit tema som eg interesserer meg for. Eg vart med på den kategorien for då hadde eg eit påskudd til å få den lest.

      Avkryssing skjer ganske kjapt etter at boka er ferdiglest, så det er kjempegøy! I like måte, Ida!

      Slett
  4. Jeg er så glad i Kristin Lavransdatter at jeg blir rent irritert over at du lot deg irritere. Sånn er det, vern om dine favorittbiter, etc :-D

    Mursteiner er min store, bokstavelig talt, bøyg. Jeg tror jeg kan telle til to når det gjelder ruvende bøker i min bokbloggtid. Kristin Lavransdatter (gjenlest) er en. Ringenes herre er den andre. Jeg tror neppe 2017 er året for den tredje. Skjønt, Anna Karenina og Krig og fred er definitivt på dårlig lesesamvittighetslista mi. Jeg er evig imponert over krysset ditt når det gjelder sistnevnte. Evig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vern om dine favorittbiter, Eli! Eg skal verna om mine :-)

      Mursteiner er bra så lenge dei er velskrevne. Kristin Lavransdatter er velskrevet, men det blir heilt feil årstall for meg. 1800-talet passer meg betre. Anna Karenina er ikkje på langt nær så tung som mange vil ha den til, men viss du vil ha eit meget godt klassikertips (og du får det om du vil eller ei) så skal du lese Thomas Manns "Buddenbrooks." Den passer til slektsforskere som oss :-)

      Slett
  5. Godt nytt leseår til deg og! Noen ganger må man virkelig slite for de kryssene ja. Jeg har som Ellikken skriver heller ikke mange mursteiner på cven etter at jeg begynte å blogge, og har et eget mål om å lese minst to i 2017. Jeg har definert det som over 500 sider, så det burde vel ikke være uoverkommelig. Så langt er vel de jeg har på planen en god del lengre enn det. Øverst på listen står Anna Karenina som jeg tenker jeg kan lese gjennom året, og deretter tenker jeg både på A Brief History of Seven Killing eller A Little Life fra forfjors Booker. Den første har jeg lest 200 sider i, og bør fortsette snart før jeg må begynne på nytt:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Silje! Anna Karenina må leses, Silje, og som eg prøver å forklare til alle som ikkje har lest den: Den er ikkje på langt nær så tung som mange vil ha det til! A Little Life er nydeleg, men ver førebudd. Enten vil du kaste den i veggen av raseri (som meg) eller så må du ikkje lese den i offentlige rom i fare for gråtetokter (det har eg kun høyrt om, eg las den på kafé). Eg vil foreslå Dickens, men kanskje ikkje. Vår felles venn kom ut i ny oversettelse for kun få år sidan, men det er snakk om 950 sider (pluss minus). Kanskje ikkje det rette i 2017 ;-)

      Slett
    2. Holder på med A Christmas Carol, og har planer om å lese Oliver Twist i år. Tenkte å begynne med en av de første. Ser nå at det er kun i 2016 jeg ikke leste en murstein (>500 sider), så da stod det ikke så ille til likevel. Men nå leser jeg mindre fantasy og krim og det var ofte der mursteinene kom. Klassikermursteiner er noe annet, så det blir spennende. Er forberedt på at A Little Life er følelsesladd, så skal spare den til rett anledning:-)

      Slett
    3. Bra bøker alle tre på kvar sin måte. Eg er samd i at klassikermursteiner er i ein heilt anna klasse enn fantasy- og krim-mursteiner.

      Slett
  6. Flott innlegg! Når det gjelder bøker man ikke glemmer har jeg også Kristin Lavransdatter på den listen. Forøvrig har Hedda og jeg nettopp startet på et annet middelalderverk av Undset, og du er hjertelig velkommen til å være med :))

    Godt nytt leseår til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Birthe! Eg klarer meg fint utan fleire Undset-middelalderverk på ei stund, men takk for invitasjonen :-)

      Slett