Søk i denne bloggen

Laster inn...

onsdag 15. februar 2012

Bok: "Brooklyn"

Forfatter: Colm Tóibín
Originaltittel: Brooklyn
Utgitt: 2009
Mi utgåve: 2010
Oversetter: Bodil Engen
Format: Innbundet
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: En liten by i Irland på 50-tallet. I likhet med mange i sin generasjon har unge Eilis Lacey vanskeligheter med å finne seg arbeid, og da sjansen byr seg for en jobb i USA, blir det klart at at hun ikke har noe annet valg enn å dra. Eilis forlater familien og setter kursen mot New York. Den overveldende hjemlengselen hun med en gang føler, begraves etter hvert under rytmen til et nytt liv i Brooklyn. Hun skaper seg et eget liv for første gang, uavhengig av familieforpliktelser. Tragiske nyheter kaller henne imidlertid tilbake til Irland, hvor hun blir stilt overfor et smertefullt valg mellom kjærlighet i hjemlandet og løfter hun har inngått på den andre siden av Atlanterhavet.

Colm Tóibíns sjette roman og hans tredje på norsk står i Mammutkatalogen dette året, og det var der eg kom over boka. Eg er generelt skeptisk til å kjøpe bøker før eg har lest dei (med få unntak!) og derfor vart boka lånt på biblioteket. Idag er eg glad for at boka ikkje er bestilt og på veg til meg.

I utgangspunktet likte eg boka. Den er drivande og lettlest, og har eit interessant tema. I 50-åra var immigrasjon frå Irland ganske vanleg, rett og slett fordi det fantes ikkje jobber i Irland. Dette sliter Eilis Lacey og med, og då muligheten for jobb i Brooklyn, New York kjem på trappene, har ho ikkje mykje valg. Ho ankommer byen og det heile virker rosenrødt. Hendelser kommer og går, Eilis trives i butikken, går på aftenskole, på dans og får seg kjæreste.

Ca eitt år etter ankomsten til Brooklyn døyr eit familiemedlem i Irland og Eilis føler seg tvungen til å reise tilbake til heimlandet. Her treffer ho familien og venner ho hadde før reisen til Brooklyn. Ho trekkes mellom å bli og dra, men ein samtale overbeviser ho om at Brooklyn er hennar nye heim.

Det som trekker ned er slutten og forskjellige karakterer i boka. Heime i Irland får eg inntrykk av at Eilis er ein reserve i forhold til søstera Rose, og etter dødsfallet trur mora tydeligvis at sjølvsagt skal ikkje Eilis dra tilbake til Brooklyn. Ho skal heller bli i Irland og råtne! I bunn og grunn likte eg ingen av karakterene utanom Eilis sjølv og kjæresten hennar. Alle dei andre ville bare ha noko av henne, utan eigentleg å gi noko tilbake.

Og dette hjerteskjærende valget ho må ta etter dødsfallet, som står mellom personlig frihet og følelsen av plikt? Eg syns valget sa seg sjølv etter behandlinga ho fekk på slutten. Eilis har det mykje betre i Brooklyn der ho er saman med det mennesket som elsker henne, uansett kva ho gjer.

Boka vart nominert til den prestisjetunge Man Booker Prize 2009. Eg har ikkje lest vinneren det året, men eg har inntrykk av at ein litt tynn slutt trekker ned, ikkje at boka er lettlest. Heilt grei tidtrøyte, men ingen roman med 'sterk emosjonell kraft' (som det står så fint på baksiden).

XOXO

7 kommentarer:

  1. Denne står på hylla hos oss og jeg har tatt den frem og lagt den tilbake flere ganger. Jeg var ikke sikker på om den var noe for meg, og jeg er enda mindre sikker etter å ha lest omtalen din. Kanskje ikke...

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har tru på at ikkje alle bøker passer for alle, men det er klart ein blir skeptisk når ei bok du har tenkt å lese blir omtalt negativt.

      Slett
  2. Bra skrevet:) Har ikke hørt om boka eller forfatteren, men jeg må innrømme jeg tror ikke jeg kommer til å lese denne boken da:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker og bukker! Eg var innstilt på å lese fleire bøker av same forfatter, men det blir hvertfall ikkje ennå ;-)

      Slett
  3. Fin anmeldelse av en lavmælt og nydelig bok! Jeg tror jeg likte den bedre enn deg, syns egentlig boken var helt praktfull. Det utrolig er jo at dette ikke er så lenge siden. Snakk om noen skjebner de irske immigrantene hadde. Jeg er veldig glad i de irske forfatterene, og må innrømme at Colm Toíbin er en jeg liker utrolig godt, boken The Master om Henry James er også kjempegod og vakkert skrevet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo kun ca 50 år sidan og på mange måter hadde dei ikkje noko valg. Kan godt vera at den hadde vore betre på engelsk, men forteljinga er jo den same uansett hvilket språk ;-)

      Slett
  4. Glemte å si at jeg leste Brooklyn på engelsk, og noe av det som jeg liker så godt med Tóibín er nettopp det poetiske språket. Noen ganger forsvinner jo noe i oversettelser, så det kan jo være en faktor.

    SvarSlett