Januarstatistikk

Har lagt ned lista for 2012, men leselysten er absolutt til stede.

Bøkene

9 bøker i januar, og kvaliteten har vore så bra at eg er storfornøgd. På målet om 52 bøker ligger eg nå 4 bøker foran skjema, og kan godt halde meg der.

- Agatha Christie: Stevnemøte med døden
- Agatha Christie: Solen var vitne
- Tor Bomann-Larsen: Kongstanken (Haakon & Maud #1)
- Agatha Christie: Lunsj for Poirot
- Tor Bomann-Larsen: Folket (Haakon & Maud #2)
- Johan Theorin: Skumringstimen
- Charles Dickens: Great Expectations
- Tor Bomann-Larsen: Vintertronen (Haakon & Maud #3)
- Johan Theorin: Nattefokk

Kjønn

1 kvinne og 3 menn, har lest fleire bøker av same forfattar i januar.

Land

Storbritannia: Agatha Christie, Charles Dickens
Noreg: Tor Bomann-Larsen
Sverige: Johan Theorin

Kva eg ikkje har lest

Eg er godt fornøgd med bøkene eg har lest, og har ikkje dårlig samvittighet for noko.

Mål for januar

Lesesirkelboka vart lest, og blogga om, og eg klarte 3 Agatha Christie-bøker.

Mål for februar

Eg har halvveis lovt Ann Helen at eg skal lese Irene Nemirovsky, og det passer bra, for eg har 3 bøker i bokhylla skrevet av henne. I januar leste eg 2 bøker av Johan Theorin, og skal følgje opp med den tredje + ny lesesirkelbok.

XOXO

Veke 4

Eg er stadig imponert over dei flotte omslaga som møter deg i bokhandelen og biblioteket. Omslag er viktig for fantasien, trur eg, og bidrar til at bøker blir kjøpt. Nokon gonger blir omslag veldig like, og eg har funne to eksempel.



Jane Austens Pride and Prejudice og Erin Morgensterns The Night Circus.

Den neste rekka er interessant fordi alle tre bøkene kjem frå same forlaget, Juritzen forlag.


Tydeligvis ikkje så enkelt som ein skulle tru å lage omslag.

Eg har ikkje lest ferdig nokre bøker denne veka, men eg har kjøpt adskillig fleire. Biblioteket hadde boksal, og eg burde absolutt ha politieskorte ved slike hendinger.

Kjøpte bøker 23.- 29. januar:
- Jill Barklem: Året rundt - Fire musehistorier fra Tornekrattet (Tiden Norsk Forlag/Bokklubbens barn)
- Jill Barklem: Flere musehistorier fra Tornekrattet (Tiden Norsk Forlag/Bokklubbens barn)
- Tore Hamsun: Efter år og dag (Gyldendal Norsk Forlag)
- Nora Roberts: Kjærlighetens magi (Bladkompaniet)
- Nora Roberts: Som hund og katt (Bladkompaniet)
- Raymond Chandler: Three Novels (Penguin)
- Colin Dexter: Siste buss til Woodstock (Gyldendal)

XOXO

Lesesirkelbok: "Great Expectations"

Forfatter: Charles Dickens
Utgitt: 1860-61
Min utgåve: 1996
Format: Paperback
Forlag: Penguin Classics
Frå: Mi bokhylle (5. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: A terrifying encounter with an escaped convict in a graveyard on the wild Kent marshes; a summons to meet the bitter, decaying Miss Havisham and her beautiful, cold-hearted Estella; the sudden generosity of a mysterious benefactor - these form a series of events that changes the orphaned Pip's life forever, and he eagerly abandons his humble origins to begin a new life as a gentleman. Dickens's haunting late novel depicts Pip's education and development through adversity as he discovers the true nature of his ´great expectations´.

Eg må innrømma at eg har litt problem med å like denne boka, og dermed skrive ein bra omtale. Great Expectations er ei intrikat og vanskelig bok, og det er sagt at denne får mange til å gi opp Dickens all together. Heldigvis har eg tru på at folk er ulike, og har ikkje problem med å plukka opp ei anna Dickens-bok, men denne spesifikke lesesirkelboka var ei hard nøtt å knekke.

Handlingen speler seg rundt Philip Pirrip, betre kjent som Pip, og det starter med hans vandring på kyrkjegarden. Der møter han rømte fanger, og det setter ein støkk i Pip som varer i mange, mange år. Han bur saman med si søster, og hennar mann, og Pip og Joe Gargery er på ein måte lidelsesfeller. Ein dag blir Pip innkalt på besøk til Miss Havisham, og den nydelige Estella. Estella er kaldhjerta og leiker med Pips følelser, men eg har ein følelse av at Estella eigentleg vil ha ein leikekamerat.

Ekteparet Gargery har besøk fleire gonger, og ein dag kjem ein mann med eit oppdrag. Pip har mottatt ein spesiell gave; han skal reise til London og bli ein gentleman. Han får til slutt vite kven den mystiske giveren er, og sjokket er stort. Pip har hatt lite kontakt med Estella, men treffer ho i slutten av boka. Leseren kan velje sjølv kva dei trur om møtet; blir dei eit par til slutt, eller går dei kvar sin veg?

Persongalleriet til Dickens er imponerande, men i motsetning til Our Mutual Friend og Little Dorrit syns eg ikkje at han greier å sjonglere personane like bra i denne boka.

Fleire omtaler finn du hjå Lines bibliotek!

XOXO

Veke 3

Ifjor sommar kjøpte eg meg ein Kindle. Og den har blitt brukt ein del, spesielt til bøker som ennå ikkje er utgitt i Noreg. Klassikere er nesten gratis hjå Amazon, og ein del som eg ikkje får tak i på biblioteket eller i vanlige bokhandlere har blitt lasta ned. I det siste har Kindle'n blitt brukt lite. Det gjekk til og med så langt at den vart putta inn i bokhylla, og der vart den ståande.

Eg er litt i grenselandet mellom å fylle bokhyllene og bare bruke digitale bøker. Eg låner bøker på biblioteket, les dei og kjøper gjerne boka etterpå, rett og slett fordi eg vil ikkje ha bøker i bokhylla som eg ikkje liker. Samtidig kjøper eg bøker av spesielle forfattere fordi den første eller andre boka var heilt fantastisk. Nå for tida er det Agatha Christie og Charles Dickens som får plass i bokhylla uansett. Kindle'n er genial på reise, ferie og i veska, problemet er at når det er snakk om kva som skal få plass i veska så vinner som regel lydboka. Meg, boklesing og eit flyttande objekt som tog, buss eller bil funker sjelden.

Eg er av dei få (?) som kan høyre ei bok og lese ei anna samtidig. Men når det står mellom Kindle og papirbok vinner som oftast papirboka. Eg har og lyst til å lese norske bøker på Kindle'n, men når dei er like dyre som papirboka går eg heller på biblioteket.

Leste bøker 16. - 22. januar:
- Johan Theorin: Skumringstimen (lydbok) (17.01)
- Charles Dickens: Great Expectations (omtale kjem 29. januar i forbindelse med Lines lesesirkel) (21.01)
- Tor Bomann-Larsen: Vintertronen (Haakon & Maud #3) (22.01)

Kjøpte bøker:
- George R.R. Martin: A Storm of Swords 1: Steel and Snow (Game of Thrones #3.1)
- George R.R. Martin: A Storm of Swords 2: Blood and Gold (Game of Thrones #3.2)
- George R.R. Martin: A Feast for Crows (Game of Thrones #4)

Kva er ditt syn? Papir eller digitalt? Lydbøker? Eller alle på ei gong?

XOXO

Bok: "Vintertronen (Haakon & Maud #3)"

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2006
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: For første gang kan Haakon VII's historie fortelles med basis i hans egne dagbøker. VINTERTRONEN presenterer leseren for en ny kongeskikkelse. En sommerdag for 100 år siden fant den siste kongekroning sted i Norden. Hvordan skulle et fremmed prinsepar regjere et egenvillig folk og symbolisere en nasjon de ikke kjente? Hva tenkte ekteparet som fikk middelalderens kroner plassert på sine unge hoder? Det ferske monarkiet var truet av anarkismens bomber, revolusjonens flammer og høyresidens omfavnelser. I dette tredje selvstendige bindet i serien om kong Haakon og dronning Maud, må kongefamilien lære seg overvintringens kunst, skiløpingens balansegang så vel som parlamentarismens lover. Innflytterne søker tilflukt i vennskapet med nordmannen fremfor noen, polfareren Fridtjof Nansen. Beretningen ender dramatisk i året 1913, på randen av den første verdenskrig, foran abdikasjonens stup.

I dei to første bøkene, Kongstanken og Folket var dei kongelige i sterkt fokus. Då var det dei som regjerte, og dei som bestemte korleis land skulle vera ut i frå dynastiske ekteskap. I Vintertronen handler det om prinsefamilien frå København som måtte lære seg å bli norske og om å overvintre i steinkalde Kristiania. Politikkk er eit hett tema i denne boka, og dei har alltid noko dei skulle ha sagt, spesielt då Slottet er under restaurering og dronning Maud vil tilbringe jul i England. Å, neida. Kongefamilien må pent og pyntelig innfinna seg på Slottet. Tidslinja for denne boka går frå 1905 til 1913, og er kjedeligare enn dei to føregåande. Eg er ingen stor fan av politikk, men det er interessant å lesa om frå eit anna syn enn "vanlige" faktabøker. Likevel blir eg hoppande glad då ein eller anna konge eller dronning blir nemnt i store ordelag.

I løpet av denne tidsperioden mister både kongen og dronningen sine fedre, og eit generasjonsskifte skjer i Danmark og England. Kong Edward VII av England og kong Fredrik VIII av Danmark var kronprinser i flerfoldige år før dei vart konge i kvar sitt land. Dermed fekk dei og svært lite regjeringstid, henholdsvis 9 og 6 år på trona. Kong Frederiks spesielle død i 1912 bidro til at regjeringstiden vart eit vagt minne hos det danske folk. I kong Edwards begravelse i 1910 møtte ikkje mindre enn ni fyrstelige statsoverhoder med svært ulike fremtidsutsikter: Alfonso XIII av Spania (abdiserte i 1931), George V av England, Frederik VIII av Danmark, Haakon VII av Norge, Ferdinand I av Bulgaria (abdiserte i 1918), Emanuel II av Portugal (abdiserte i 1910), Wilhelm II av Tyskland (abdiserte i 1918), Georg I av Grekenland (fødd prins av Danmark, skutt i 1913) og Albert I av Belgia. I tida før, under og etter første verdskrig var det spennande tider i Europas fyrstehus.

I 1913 vart kong Georg I av Grekenland myrda på åpen gate i Saloniki.

Dermed var alle Christian IX's sønner og svigersønner fjernet fra sine regentskap bare seks år etter den gamle konges død. Tredje generasjon hadde overtatt. (s. 298)

Med kong Frederiks død var det kong Haakons storebror, Christian X og hans tyskfødde Alexandrine, som var kongepar i Danmark. I England var det Mauds storebror, George V og hans engelsk/tyske Mary, som var kongepar. Familierelasjonene var sterke.

I Noreg fekk kronprins Olav sin første lærer. Ei dame som visste korleis friminutt skulle brukas, til langrenn både ute og inne i korridorane. På eit tidspunkt vurderte kong Haakon abdikasjon og ønskte fleire gonger at Olav var minst 10 år eldre så kunne han diskutert den politiske situasjonen med han. I 1912 var det første året sidan dei vart konge og dronning at dei feira jul på Sandringham. Under overflaten ulma det fleire steder, men mest av alt i Russland. Det russiske folk fekk sjokk då dei i 1913 såg kronprins Alexej på armen til ein kosakk. Det viste seg at han var alvorleg sjuk, men Rasputin hadde som alltid ein kur. Dessverre veit ein korleis historien utspant seg for den russiske tsar.

Eg vurderer ein liten pause, men eg får sjå kor stor viljestyrken er når eg går på biblioteket i morgon.

XOXO

*stolt*

Pausen på jobb blir ofte brukt til å sjekke Facebook, og idag fekk eg ein gledelig overraskelse då mitt blogginnlegg hadde havna hjå Lydbokforlaget! *stolt*

XOXO

Bok: "Skumringstimen" (Öland #1)

Forfatter: Johan Theorin
Originaltittel: Skumtimmen
Utgitt: 2007
Min utgåve: 2008
Oversetter: Kari Bolstad
Format: Innbundet/lydbok, lest av Birgitte Victoria Svendsen, ca 13 t
Forlag: Gyldendal
Frå: Mi bokhylle (4. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: En liten gutt forsvinner sporløst på Öland en tåkete sensommerdag på begynnelsen av 1970-tallet. Familien, politiet og frivillige leter etter ham i ukevis. Mer enn tyve år senere får guttens mor, Julia, en uventet telefon fra sin far, sjøkapteinen Gerlof Davidsson. Gerlof har fått en slitt barnesko i posten, og nå vil han at hun skal komme og hjelpe ham med å finne ut hva som skjedde da gutten forsvant. Motvillig vender hun tilbake til barndommens øy. Først nå får hun høre om ølendingen Nils Kant, som en gang satte skrekk i folk på øya. Han forsvant lenge før Julias sønn og er for lengst død og begravet. Likevel finnes det fortsatt de som hevder at de har sett Nils Kant - at han iblant vandrer omkring i skumringstimen. Skumringstimen er en roman om sorg og savn. Handlingen beveger seg bakover til andre verdenskrig, og fra Ölands karrige landskap til fjerne havner i Karibia.

Johan Theorin er ein svensk forfatter som eg utan heilt å forstå det har 3 bøker av i bokhylla. Eg har ikkje hatt den heilt store feelingen med å lese dei, og har blitt ståande i bokhylla. Rett før jul kjøpte eg meg ein digispiller frå lydbokforlaget, noko eg aldri hadde trudd eg skulle gjera. Tidlegare har eg sagt mi meining om digbok, men det er den typen der ei bok går i ein spiller. Nå er det slik at du kan kjøpe eller låne eit digikort og putte det i spilleren, og simsalabim, lydbok på øret.

Debutromanen til Theorin er spennande, drivande ... og veldig skummel. Theorin har ein gave, ein gave ikkje mange krimforfattere har. Han lager stemning, uhyggelig stemning, og i store deler av boka. Tåke, hav, mørke, glatte steiner og plutselige kapittelstopp. Eg har brukt den aktivt på sykkelveg til jobb, men her om dagen måtte eg melde pass og hoppe til neste kapittel. Det vart rett og slett for skummelt i januarmørket... Då eg kom til biblioteket på ettermiddagen leste eg det kapittelet eg hoppa over, det var skummelt det!

Julia Davidsson sliter med å innsjå at sonen, Jens, er borte for alltid. I leiligheten i Göteborg drikker ho som regel rødvin og er langtidssykemeldt frå jobben som sjukepleier. Så ringer faren, Gerlof, frå barndommens øy og ber ho om å kome til Öland. Gerlof er ein grubler, og har tenkt lenge på barnebarnet og hans mystiske forsvinning. I tidlegare tider pleide ølendinger å fortelje historier i skumringstimen, og Jens og ein mann ved namn Nils Kant har dukka opp i mange av historiane Gerlof har høyrt i det siste. Gerlof har og mottatt ein barnesandal i posten; ein sandal som Jens hadde på seg den dagen han forsvant. Julia klandrer både den avdøydde mora, faren, men mest seg sjølv for at Jens forsvant. Då Julia kjem til Öland begynner ting å skje, skumle ting.

Innimellom leitinga etter Jens, får me høyre om ølendingen Nils Kant som reiste rett etter krigens slutt fordi han var nødt. Han lagde ein del trøbbel, og vart tvungen til å reise vekk. Har han noko med Jens å gjera, eller er det andre ølendinger som ikkje vil at Gerlof og Julia skal rippe opp i gamle saker? For å sei det slik; då visse personer innrømmte kva dei hadde gjort for alle dei åra sidan var eg sjokkert. Eg vil gjerne forstå kvifor det vart gjort slik, men hevn er ein mektig følelse.

Boka var så spennande at då eg kom heim frå jobb idag måtte eg finne boka, og lese slutten i raskt tempo. Bra debutantbok!

XOXO

Veke 2

Tusen takk for god respons på sist vekes mandagsinnlegg. For øyeblikket er det Charles Dickens Great Expectations og Tor Bomann-Larsens bøker om Haakon og Maud som held meg oppe om nettene, men eg syns det er kjekt å bli så engasjert at søvn kjem i andre rekke.

I går leste eg eit innlegg på ein amerikansk bokblogg om gleden ved bøker. Sheila, som skriver bloggen, spør om det er flukten eller spenninga som driver oss, og om gleden ved å sjå andre lese.

Når eg plukker opp ei bok ønsker eg å flykte inn i andres liv; eg ønsker å vite meir om dei, og i det siste har det handla mykje om kunnskap om tidlegare tider og min egen Noregshistorie. Eg les for gleden, for språket, for å lære, og fordi det fins ikkje betre tidsfordriv.

Utleste bøker 9. - 15. januar:
- Agatha Christie: Lunsj for Poirot (11.01)
- Tor Bomann-Larsen: Folket (Haakon & Maud #2) (14.01)

Kjøpte bøker:
- Agatha Christie: Barneselskapet (14.01)
- Agatha Christie: Doktoren mister en pasient (14.01)
- Staffan Thorsell: Mein lieber Reichskanzler! Sveriges kontakter med Hitlers rikskanselli (14.01)

Til slutt har eg eit spørsmål: Kvifor les du?

XOXO

Bok: "Folket (Haakon & Maud #2)"

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2004
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: FOLKET danner det dramatiske høydepunkt i historien om det moderne Norges første kongepar. Det andre selvstendige bindet om kong Haakon og dronning Maud begynner i 1896 da det nygifte paret må forlate sitt drømmeslott Appleton i England og flytte inn som leietagere i København. En bitter familiestrid ender ni år senere med at de holder inntog på på et ubebodd slott i et kongerike hvor de hverken har familie, slekt eller venner. Bare et folk som jubler dem imøte. Leseren trekkes inn i en beretning der menneskelige utviklingslinjer veves sammen med kampen om ideologisk og militært verdensherredømme, der monarker av Guds nåde slåss på vikende front mot folkenes krav om demokrati. Sommeren 1905 blir en ung familiefar tilbudt rollen som redningsmann for en liten nasjon på randen av krig.

I forrige bok, Kongstanken, handla det om forløperne til vårt første moderne kongepar. I Bomann-Larsens andre bok handler det om familieliv (eller mangel på sådan) og prosessen framover mot konge- og dronninggjerning i eit framandt land. Boka dekker såvidt 10 år, frå 1896 til 1905, men i det tidsrommet skjedde det mykje med prins Carl og prinsesse Maud. Dei vart gift, var i søkelyset for sin manglende tilstedeværelse i kongeriket Danmark og for sin årelange barnløshet.

I omtalen for forrige bok skreiv eg om påstandene til Tor Bomann-Larsen, og i denne boka har han via eit heilt kapittel til mistankene om at kong Haakon ikkje var biologisk far til kong Olav. Istedet trekker Bomann-Larsen fram livlegen Sir Francis Laking, og det faktum at hans sønn, Guy Laking, likner ein god del på vår framtidige kong Olav. Eg trur ikkje på påstandene, men eg trur at hadde det vore idag så hadde det vore mulig og sjekka det ved hjelp av DNA-testing. I 1902 fantes det ikkje mulighet (så langt eg veit) for den slags. Det som imidlertid var befriande var bildene av dronning Maud gravid. Ho hadde ein fanatisk smal midje, 50 cm, og eg kjenne at eg er ikkje misunnelig i det heile. Eg vil mykje heller ha den midjen eg har, og vera fornøgd med det. Mor til dronning Maud, dronning Alexandra av Storbritannia, hadde og det same hysteriet for å bli eldre, og ho var usedvanlig vakker heilt til det siste.

På forhånd var eg klar over at dronning Maud foretrakk Storbritannia og Appleton House framfor Norge og Oslo, men at ho og mislikte Danmark var nytt for meg. Ho kunne vera vekke i store perioder, og både den danske kongefamilien og det danske folk mislikte henne for det. Når eg leste boka, og spesielt fleire av kapitla før ho vart gravid, så var ho ein sutrekopp. Eg har ikkje nokon anna måte å sei det på! Alt i København var galt, og Storbritannia var sjølve juvelen. Det blir spennande å lese neste bok med den innstillinga Maud hadde.

At hustruen beholdt sitt navn, ble et talende uttrykk for de grunnleggende forskjeller i prins Carl og prinsesse Mauds motivasjon for å bli konge og dronning av Norge. Mens han reiste til Norge, reiste hun fra Danmark. I sitt hjerte ville hun alltid være engelsk. (s. 463)

Prosessen for å bli konge var lang, men dei som bestemte hadde minst to årsaker for å velge prins Carl til konge: 1. Han var gift med den engelske kongens dotter; 2. Arverekkefølgen var sikra. Kong Haakons svoger (gift med Haakons søster Ingeborg og far til vår framtidige kronprinsesse Märtha) stod høgt oppe på lista over mulig konge av Norge. Alt som trengtes var ein mannleg etterfølger, men då Ingeborg fødte dotter nr 3 i 1905 brast håpet om kongegjerning i Norge. Kong Christian IX's yngste son, sjømannen Waldemar, (som allereie hadde sagt nei til Bulgarias trone) vart og spurt, men han kunne ikkje forstå kvifor ein skulle sitte på ei vaklande trone i ukjent land når ein hadde fast plass i offisersmessa. Snodig type!

Eg hadde aldri trudd at eg skulle kose meg så mykje med denne boka, og ikkje minst den forrige, som eg har gjort. I tillegg til Haakon og Maud får ein lese historier frå det danske, engelske, russiske, svenske og tyske fyrstehusa, og ikkje minst om prosessen mellom statsmenn i Stockholm og Kristiania. Russerne går ei ublid tid i møte då namnet Rasputin er annonsert, og det tyske fyrstehuset Hannover kjem aldri til makta igjen enda Christian IX's yngste dotter, Thyra, ønsker det så gjerne då ho er gift prinsen av Hannover. Gler meg til neste bok, Vintertronen!

XOXO

Bok: "Lunsj for Poirot" (HP #25)

Forfatter: Agatha Christie (1890-1976)
Originaltittel: The Hollow
Utgitt: 1946
Min utgåve: 2010
Oversetter: Jacob Brinchmann
Format: Heftet
Forlag: Aschehoug
Frå: Mi bokhylle (3. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: Hercule Poirot får en alt annet enn varm velkomst da han ankommer Lucy Angkatells herregård. En mann ligger døende ved svømmebassenget mens blodet drypper ut i vannet, og over ham står hans hustru med en rykende revolver. Først tror Poirot at det er arrangert et kriminaltablå, men han oppdager snart at det dreier seg om mord. Under den respektable fasaden ulmer familiehemmeligheter, og snart er alle mistenkt ...

Lunsj for Poirot var Agatha Christies første roman på fire år med Hercule Poirot i hovudrolla, og det er det lengste opphaldet i heile Poirot-serien. Christie har fleire gonger uttrykt misnøye med Poirot i denne boka, og meinte at boka vart øydelagt då Poirot entra scenen (frå Wikipedia).

Lucy Angkatell har invitert venner på helgebesøk. Gjestene har alle forbindelser til kvarandre, og dei møtes i The Hollow med både glede og mistro. Hercule Poirot, som er ein av dei nærmaste naboane, blir invitert til søndagslunsj og entrer scenen idet Gerda Christow står med pistolen i hånda over sin blødende mann, Dr. John Christow. Har Gerda gjort det av med sin mann, eller er det ein av dei andre? Boka har eit interessant plot, men mangler sjarmen og drivet framover. Det gjer at boka blir kjedelig, og eg likte den ikkje noko særleg. Mordmysteriet følte eg aldri vart oppklart, og karakterene virra rundt i kjedsomheten rundt likskue og begravelse. Poirots etterkvart kjente grand finale kom aldri, og boka vart avslutta med eit lettelsens sukk over at den endelig var slutt.

XOXO

Bok: "Kongstanken (Haakon & Maud #1)"

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgitt: 2002
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: Seks europeiske kongehus har åpnet sine private arkiver. Med utgangspunkt i et overveldende materiale tar Tor Bomann-Larsen leseren med bak slottsfasadene og presenterer historien fra helt nye og overraskende vinkler. Forfatteren gjenskaper et menneskelig og politisk drama fra en tid da dynastiene fortsatt kjempet for sin makt og en konflikt mellom familiemedlemmer kunne ende som krig mellom nasjoner. Beretningen utspilles langs linjene mellom det nye Norge og det gamle Europa. Vi følger et lite folks frihetskamp, preget av store menns tale. Mens Bjørnstjerne Bjørnson begår majestetsfornærmelser og Henrik Ibsen vil være stridsmann under kongens banner, øker kløften mellom Oscar II og hans norske undersåtter. I historiens sentrum står likevel en usikker prins og en sjenert prinsesse. Vi følger deres famlende utvikling, møtet med en borgerlig verden og drømmene om å skape sin egen fremtid. Kongstanken utgjør første selvstendige del av beretningen om Haakon & Maud. Boken slutter i 1896, sommeren da Fridtjof Nansen vender hjem fra polhavet i rollen som den oppstandne vikingkonge. Noen uker tidligere hadde en prins av Danmark giftet seg med den engelske kongens yngste datter. Ingen kunne vite at Norge skulle bli deres skjebne.

Eg er glad i kongelig slektskap. Eg er av dei som kan kongelige fødselsdager og jubileum like lett som bursdagen til mine foreldre. Sånn ca. Tor Bomann-Larsen derimot har eg eit lite hakk i sida til på grunn av påstandene hans for nokon år sidan om at kong Haakon ikkje var far til kong Olav. Bøkene hans har fascinert meg, men etter å ha sett tv-serien om Europas svigerfar, kong Christian IX av Danmark, og lest boka og andre kongelige bøker forsåvidt, så fekk eg det litt opp i halsen. Då Ann Helen som skriver ein glitrande bokblogg annonserte at ho skulle lese første bind om Haakon & Maud fant eg ut at eg kan ihvertfall ikkje vera dårlegare. Inspirasjon kjem frå ulike hold og følelser!

Som sagt så gjort! Første bind er utlest, og eg gleder meg til neste. Tor Bomann-Larsen skildrer ikkje bare dei kongeleges liv, men og hendelser i Europa forøvrig. Om du ønsker kan du lese den som ei historiebok. Kongstanken handler om generasjonane før Haakon & Maud og korleis kong Christian IX fekk tilnamnet Europas svigerfar. I dei siste kapitla handler det stort sett kun om vårt kongepar. Ein av dei tinga som fascinerer meg ved denne kongelige perioden (boka foregår mellom 1864 og 1896) er at dei kongelege farta rundt nesten utan sikkerhetsvakter. Butlere og kammertjenere hadde dei i lassevis, men sikkerhet var eit fremmedord (har eg fått inntrykk av). Det må jo dagens kongelege vera litt misunnelige på!

Forfatteren skriver malende og melodiøst om konger, dronninger, prinser og prinsesser i storparten av Europas kongehus. Det er med flyt og rytme og ein diger historisk kunnskap, og han klarer å gjera det så interessant at du må bare lese videre. Før eg leste denne boka hadde eg aldri trudd at det var denne boka som skulle halde meg oppe om nettene!

XOXO

Veke 1

I oktober/november begynte eg å bli trøtt av det faste mandagsinnlegget. Eg syns ikkje eg fekk noko utav det, og klarte sjelden å halda meg til "måla" som var satt. Eg var klar på at eg ønskte å ha eit mandagsinnlegg som skulle ta med bøker som er lest ut, bøker som på mystisk vis har havna i bokhylla, og andre bokrelaterte ting som eg kjem over. Eg får dagleg sitater frå Goodreads på mailen, og syns at dei eg liker godt og kan få ein plass i bloggosfæren min. Ideen om eit innlegg á Lines vekeinnlegg kom på teiknebrettet og som sagt så gjort. Eg håper at dykk vil sette pris på det, og kom gjerne med tips til ting som eg kan skrive om.

Eg er veldig fascinert av kongelig slektskap, og har god peiling på kongelege fødselsdager og jubileum. I morgon kjem omtalen av Tor Bomann-Larsens første bind i Haakon & Maud-serien, og derfor vil eg gjerne tipse om ei bok som kan vera nyttig både som lesestoff og oppslagsverk når ein les om kongelege. Eg bruker og mykje internett, men eg har boka sjølv i bokhylla og syns den er herleg.

For ca 7 år sidan gjekk det ein serie på NRK1 som heiter En kongelig familie. Den handler om kong Christian IX av Danmark og historien om korleis han endte opp med tilnamnet Europas svigerfar. Eg såg på med nysgjerrighet og ganske mykje viten, og i ettertid har den blitt gitt ut på dvd. Boka er skrevet av Anna Lerche og Marcus Mandal på bakgrunn av tv-serien, og forordet i den norske utgåva er skrevet av kong Harald V.

Boka får du kjøpt i dei fleste bokhandlere på internett vil eg tru, eller låne på eit bibliotek. DVD-serien trur eg er hakket vanskeligere å få tak i, men eg veit at DVDHuset har på lager (per 09.01), eventuelt spørre på biblioteket. Lykke til med lesing og forskning!

Utleste bøker 26. desember - 8. januar (sidan eg ikkje skreiv innlegg sist mandag blir det for to veker denne gongen):
- Tom Wolfe: Forfengelighetens fyrverkeri (30.12)
- Agatha Christie: Stylesmysteriet (31.12)
- Agatha Christie: Stevnemøte med døden (02.01)
- Agatha Christie: Solen var vitne (05.01)
- Tor Bomann-Larsen: Kongstanken (Haakon & Maud #1) (08.01)

XOXO

Bok: "Solen var vitne" (HP #23)

Forfatter: Agatha Christie (1890-1976)
Originaltittel: Evil Under the Sun
Utgitt: 1941
Min utgåve: 2010
Oversetter: Anders Hagerup
Format: Heftet
Forlag: Aschehoug
Frå: Mi bokhylle (2. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: Hercule Poirot nyter en velfortjent ferie på et flott badehotell ved Devonkysten. Men så blir den glamorøse og vakre skuespilleren Arlena Stuart funnet kvalt på stranden. Etter som Poirot blir stadig mer involvert i drapsetterforskningen, oppdager han at nesten alle gjestene på hotellet har en eller annen forbindelse til Arlena. Men hvem av disse mistenkte, innbefattet hennes familie, hadde så sterke følelser overfor Arlena at vedkommende tok livet av henne?

Sjølv på ferie havner Hercule Poirot oppi eit drap. Denne gang skjer det med solen som vitne, og nokon utspekulerte mordere. Arlena Stuart er ikkje videre godt likt, og på hotellet er dei skjønt enige om at det må vera kvinner som har eit horn i sida til miss Stuart. Då ho blir funnen drept på stranda etter ein seiltur, og fleire mystiske ting blir funnet, deriblant ein matboks med mistenkelig innhald, er Poirot på pletten med sine "grey cells". Kven av gjestene på Jolly Roger Hotel har mest lyst til at Arlena Stuart skal forsvinne for godt?

Solen var vitne var ikkje så god som sist Poirot-bok, men den duger. Etterforskningen er litt kjedelig, men plottet er gjennomført, og eg klarte aldri å gjette morderen før Poirot avslørte det i sin "grand finale".

XOXO

Bok: "Stevnemøte med døden" (HP #19)

Forfatter: Agatha Christie (1890-1976)
Originaltittel: Appointment with Death
Utgitt: 1938
Min utgåve: 2010
Oversetter: Liv Malling
Format: Heftet
Forlag: Aschehoug
Frå: Mi bokhylle (1. bok i 'Off the Shelf')

Baksidetekst: Blant de røde klippene i Petra sitter fru Boynton som en grotesk, oppsvulmet Buddha - livløs. Et nesten usynlig stikk i håndleddet er det eneste sporet etter den dødelige sprøyten som har tatt livet av henne. Med bare 24 timer til å kunne løse mysteriet husker Hercule Poirot en tilfeldig bemerkning han overhørte i Jerusalem: "Men du må skjønner da vel at hun må drepes?" Og fru Boynton var virkelig det mest avskyelige kvinnemennesket han noensinne hadde truffet ...

Fru Boynton har tre stebarn, Lennox, Raymond og Carol; ei dotter, Ginevra; og ei svigerdotter, Nadine (gift med Lennox). Dette selskapet er på reise og har ankommet Jerusalem. Her har og Lady Westholme, Miss Pierce, Sarah King, Jeffrey Cope og vår eminente detektiv, Hercule Poirot, lagt sin feriereise til. Poirot overhøyrer ein samtale og ein setning biter han seg merke i: "Men du skjønner vel at hun må drepes?" Han er fast bestemt på å kjenne igjen stemmen om det skulle bli nødvendig. Eit par dagar seinare er heile selskapet på veg til Petra, og ender opp i same leir.

Fru Boynton er ein tyrann, og barna forakter henne. Den einaste som er villig til å bryte ut er svigerdottera, men ho vil ikkje forlate mannen sin. Sarah King har kome innpå både Raymond og Carol ved ulike anledninger, men som alle andre er ho og blitt skremt av fru Boynton. Carol fortel til Sarah at stemora har vore fengselsvokter i si tid, og ho styrer familien og pengane med jernhånd. Dei har aldri vore utanlands før, har ikkje lært seg noko yrke og har ingen mulighet til å legga seg opp penger sjølv og dra sin veg.

Ein dag får barna plutselig lov til å gå tur aleine, då det er svært varmt, og fru Boynton foretrekker å sitte i sola aleine. Dei stusser på kvifor, men som alltid har Poirot svar på det i sine slutninger. Då barna kjem tilbake går dei kvar til sitt etter eit par ord med mora, men då middagen blir annonsert er fru Boynton død. Alle fire barna har motiv, men har dei mot til å gjera det av med henne?

Stevnemøte med døden er skrevet på bakgrunn av forfatterens reiser til Midt-Austen med ektemannen, arkeologen Sir Max Mallowan. Den vart gitt ut i 1938, og er godt likt kritikkmessig. Eg har sett filmatiseringa, men stussa over om eg blanda saman to bøker. Det viser seg at det har eg ikkje gjort, for det er gjort diverse endringer med karakterer, handling og mordmotiv i filmatiseringa. Boka er drivande skrevet, og eg syns Hercule Poirot gjer ein god figur i denne. Det handler ikkje mykje om han, og Boynton-familien får vera i rampelyset. Boka inneheld og ein epilog, og den likte eg godt, for fleire gonger så blir bøker avslutta og ein sit og lurar på om det gjekk greit med karakterene til slutt. Bra bok!

XOXO

Desemberstatistikk

Leselysten er stigande, men eit par irriterande bøker som tok altfor lang tid.

Bøkene

13 bøker i desember, og eg har bestemt meg for å vera fornøgd med det. Har vore ein travel månad, jobbmessig.

- Åsa Larsson: Svart sti
- Charles Dickens: A Christmas Carol and other Christmas Writings
- Victoria Hislop: En aften på Kreta og andre fortellinger
- Louisa May Alcott: Little Men
- Charlotte Brontë: Jane Eyre
- J.R.R. Tolkien: Brev fra julenissen
- Louisa May Alcott: Jo's Boys
- Lucinda Riley: The Girl on the Cliff
- Karen Kingsbury: Longing
- Anne Enright: Sammenkomsten
- Frances Hodgson Burnett: Lille Lord Fauntleroy
- Tom Wolfe: Forfengelighetens fyrverkeri
- Agatha Christie: Stylesmysteriet

Kjønn

9 kvinner og 3 menn, kun tilfeldigheter.

Land

Storbritannia: Charlotte Brontë, Frances Hodgson Burnett, Agatha Christie, Charles Dickens, Victoria Hislop, J.R.R. Tolkien
Irland: Anne Enright, Lucinda Riley
USA: Louisa May Alcott, Karen Kingsbury, Tom Wolfe
Sverige: Åsa Larsson

Kva eg ikkje har lest

Ingen som eg kjem på.

Mål for desember

Lesesirkelboka var ingen suksess, og beviser at frister ikkje boka ved første øyekast så skal du tenke to gonger til før ein plukker opp boka igjen.

Mål for januar
Lines lesesirkelbok er påbegynt, men eg og Dickens måtte ha ein pause. Fortsetter med friskt mot neste veke. Eg har begynt på Agatha Christie og satser på eit par i januar.

XOXO