I juni har eg ikkje lagt alle ambisjoner på båten som eg gjorde i mai, men eg hadde veldig små mål. Leselysten er på veg oppover, endelig, og det liker eg.
Bøkene
3 bøker, og godt fornøgd.
- Lev Tolstoj: Anna Karenina
- John Mullan: What Matters in Austen?
- Tamara McKinley: Siste dans for Matilda
Kjønn
2 menn og 1 kvinne, heilt greit.
Land
Australia: Tamara McKinley
Russland: Lev Tolstoj
Storbritannia: John Mullan
Kva eg ikkje har lest
Eg har lest litt for lite i Fitzgeralds The Great Gatsby, men har ein ettermiddag på meg (dugnadsjobbing i kveld), og morgondagen før eg skriv innlegget.
Mål for juni
Eg har ikkje lest bibliotekbøker, har faktisk ikkje hatt bibliotekting heime, og eg har lest ferdig Anna Karenina. The Old Curiosity Shop står på stedet hvil.
Mål for juli
Eg skal lesa mest mulig, då eg har 3 veker til med ferie. Tamara McKinley står høgast på leselista, saman med eit par korte bøker frå Classics-utfordringa. Vurderer sterkt å bytte ut Dickens-boka, men får sjå kva eg får tid til. Månaden blir ikkje lengre, sjølv om eg har ferie.
XOXO
Søk i denne bloggen
lørdag 30. juni 2012
onsdag 27. juni 2012
Back to the Classics Challenge 2012
Ann Helen klarer alltid å få meg med alt som er gøy. Ho er mi kjære fristerinne som eg kalte na i ein kommentar. Nå er det ei utfordring lagt av bloggeren Sarah Reads Too Much, og det er klassikere som skal leses. Reglene er som følger:
- Challenge runs from January 1, 2012 through December 31, 2012. Books started before January 1st do not count, and all links/reviews/comments for each category must be posted in the correct place by December 31st. Feel free to join in at any time, but the end date is December 31.
- Please feel free to use books in this Challenge toward any other Challenge you may be participating in. However, you must read a different book for each category of this challenge. Audio and e-books are allowed.
- Please sign up for the Challenge using the linky list (or comment section if you do not have a blog/website). If you would be so kind, please spread the word about this challenge by creating a post on your blog/website and link back to this sign up page.
- Once the Challenge has begun, you will see a new bar on the left hand side of this blog. This will list the places for you to link/comment your reviews of the book you have read for each category as well as a "wrap up" page. I will not be doing monthly check-in posts this year. I will probably do a "Half Way" post in June. These will be important because....
- THERE IS A PRIZE THIS YEAR! People who complete the challenge (and I will check that all categories are completed!) will be entered into a random drawing for $30 worth of books (Book Depository will be used for an International Winner). I may have other prizes as well. Make sure you are following me via GFC, Email, Twitter, or Facebook/Networked Blogs so you are in the know!
Eg er usikker på om Sarah godtar bloggere som skriver på eit anna språk enn engelsk, men eg hiver meg på uansett. Sarah har laget ni kategorier, og deltakerne skal lesa ei bok frå kvar kategori. Mine val og kategoriene:
- Any 19th Century Classic: Lev Tolstoj - The Death of Ivan Ilych
- Any 20th Century Classic: Herman Melville - Billy Budd, Sailor
- Reread a Classic of Your Choice: Elizabeth Gaskell - North and South
- A Classic Play: William Shakespeare - Macbeth
- Classic Mystery/Horror/Crime Fiction: Bram Stoker - Dracula
- Classic Romance: Jane Austen - Persuasion
- Read a Classic that has been translated from its original language to your language: Jane Austen - Mansfield Park
- Classic Award Winner: Ernest Hemingway - The Old Man and the Sea
- Read a Classic set in a Country that you will not visit during your lifetime: J.R.R Tolkien - The Silmarillion
Eg har med vilje utelatt Charles Dickens, men ender nok opp med fleire i kvar kategori. Alle bøkene er forholdsvise korte, men sidan me skriver juli om få dager, og eg har x antall andre bøker på tapetet blir det slik.
Gler meg til spennande bøker!
XOXO
tirsdag 26. juni 2012
Bok: "Siste dans for Matilda"
Forfatter: Tamara McKinley
Originaltittel: Matilda's Last Waltz
Utgitt: 1999
Min utgåve: 2000
Oversetter: Cecilie Winger
Sidetall: 464
Forlag: Cappelen
Format: Innbundet
Frå: Mors bokhylle
Baksidetekst: Churinga er en gave til Jenny fra ektemannen. Tragiske omstendigheter gjør at hun ikke får vite om det før etter hans død. Sauefarmen ute i den australske ødemarken skulle være en overraskelse, og det var en spesiell grunn til at han ville gi den henne den. Nå får hun ikke vite hvorfor. Alene og fortvilet begir Jenny seg ut i det ukjente. Hun blir som forhekset av den strenge skjønnheten i det barske landskapet. Endelig får hun ro til å sørge og forsøke å se fremover igjen. Men Churinga har sine hemmeligheter. Jennys nye naboer er uvillige til å snakke om Matilda Thomas. Kvinnen som i årtier drev sauefarmen alene. Og jo mer tid Jenny tilbringer på gården, jo sterkere fornemmer hun Matildas nærvær. Hun finner dagbøkene til denne gåtefulle kvinnen. Historien de kan fortelle er langt mer sjokkerende og dramatisk enn noe Jenny kunne ha forestilt seg. Og jo dypere hun trenger inn i fortiden, jo mer usikker blir hun på om det å ha arvet Churinga er en velsignelse eller en forbannelse.
Eg vart inspirert av Isabella til å lese Tamara McKinley igjen. Det er nærmare tre år siden eg opna ei bok skrevet av den australske forfatteren, og nå har 10 bøker på samvittigheten. Alle skal leses, og viss alle går like fort er eg ferdig om eit par veker. Samtidig håper eg at det skal gå litt tregt, for det er slitsomt å lese bøker som krever ein heil del av deg, og når du trur at det er over så krever den enda litt meir.
Sanninga er at eg veit faktisk ikkje korleis eg skal formidle denne boka til omverda. Kvar gong eg les den blir eg tatt til fange med nebb og klør og slepper ikkje ut igjen før siste side er lest. Og sjølv om boka er lukka igjen held den meg fast til eg har glømt den litt, og når eg tar den opp igjen blir eg på ny oppslukt. Som du forstår, er dette ei bok som betyr ein del for meg. Eg er tilbøyelig til å sei at det er ei av dei første voksenbøkene eg leste. Då den kom ut på norsk var eg 14 år, så eg var mellom 14 og 16 då eg leste den første gong. Opplevinga sitter i meg den dag i dag.
Siste dans for Matilda er ein historie om sorg og tap. Jenny Sanders har mistet mann og barn i ei ulykke, og kjensla av einsomhet er trykkende:
Venninna, Diane, prøver å gjere sitt beste for å hjelpe henne å akseptere sorgen, men det er ikkje så lett:
Besteforeldra til Matilda var nybyggarar frå Irland, og då dei døydde overtok mor til Matilda farmen. Mary Thomas var kjent som eit grepa kvinnfolk, og dreiv farmen med Matilda då mannen, Mervyn, vart sendt i krigen. Han kom heim frå Gallipoli, såra og med ein sterk hang til flaska, og gjorde svært lite anna enn å skjenne og kommandere. Mary bukka under for det me i dag kaller kreft (er min antakelse), og Mervyn prøver å selge farmen til nærmaste nabo, Ethan Squires. Det viser seg at Mary hadde meir enn ett ess i ermet, for Mervyn har ingen rett til å selga farmen. Då han døyr, har Matilda tålt mange harde slag og kamper, og innser at ho er ganske aleine i verda.
Matilda kjemper seg opp og fram, legger ungpikedraumar på hylla, og sliter seg nesten ut på Churinga. Livet som sauefarmer var ikkje enkelt, men å vere kvinne og sjef var enda verre. Stopper med Matildas historie her, for boka må leses.
Siste dans for Matilda er ein historie om sorg og tap, det er sant. Samtidig er det ein historie om nytt håp, familierelasjoner, sorg, sinne, hemmeligheter og ein kjærlighet som hjemsøkte ein eldre mann til det siste. Jenny finner nytt håp på Churinga, kjærlighet og ein hemmelighet som nesten øydelegger ho. Barnet som heile livet har følt seg utanfor pga oppveksten på barneheim finner si eiga fortid, og kanskje framtid.
Boka er levande skildra, og det er som om du kan kjenne støvet virvle opp, og villmarkene strekker seg ut i det uendelige. Tamara McKinley skriver ikkje bare om Jenny og Matilda, men om Australias historie i krigen, om korleis det å vere kvinne i ødemarka var, og om slitet og strevet kvinnene hadde under krigen. Kvar gong eg opnar boka så blir eg alltid sjokka når eg kjem eit stykke uti boka, og det står: De levde tross alt på syttitallet, pokker heller. Heilt til side 79 innbiller eg meg at Jenny reiser til Churinga på nittitalet! Ut frå bokas beskrivelser var det ikkje lettere å vera kvinnelig sjef verken på 40-tallet eller 70-tallet.
Eg har eitt mål med denne omtalen: Les boka! Den er ein skatt for meg, men eg kan egentlig ikkje ta den opp, som du sikkert har forstått. Les den, gråt av den, bli forbanna, og skriv gjerne om det til meg. Enten her på bloggen, eller på facebook. Isabella har forøvrig skrevet ein god omtale ho og, og eg håper ho tar opp igjen McKinley-bøkene til hausten.
XOXO
Originaltittel: Matilda's Last Waltz
Utgitt: 1999
Min utgåve: 2000
Oversetter: Cecilie Winger
Sidetall: 464
Forlag: Cappelen
Format: Innbundet
Frå: Mors bokhylle
Baksidetekst: Churinga er en gave til Jenny fra ektemannen. Tragiske omstendigheter gjør at hun ikke får vite om det før etter hans død. Sauefarmen ute i den australske ødemarken skulle være en overraskelse, og det var en spesiell grunn til at han ville gi den henne den. Nå får hun ikke vite hvorfor. Alene og fortvilet begir Jenny seg ut i det ukjente. Hun blir som forhekset av den strenge skjønnheten i det barske landskapet. Endelig får hun ro til å sørge og forsøke å se fremover igjen. Men Churinga har sine hemmeligheter. Jennys nye naboer er uvillige til å snakke om Matilda Thomas. Kvinnen som i årtier drev sauefarmen alene. Og jo mer tid Jenny tilbringer på gården, jo sterkere fornemmer hun Matildas nærvær. Hun finner dagbøkene til denne gåtefulle kvinnen. Historien de kan fortelle er langt mer sjokkerende og dramatisk enn noe Jenny kunne ha forestilt seg. Og jo dypere hun trenger inn i fortiden, jo mer usikker blir hun på om det å ha arvet Churinga er en velsignelse eller en forbannelse.
Eg vart inspirert av Isabella til å lese Tamara McKinley igjen. Det er nærmare tre år siden eg opna ei bok skrevet av den australske forfatteren, og nå har 10 bøker på samvittigheten. Alle skal leses, og viss alle går like fort er eg ferdig om eit par veker. Samtidig håper eg at det skal gå litt tregt, for det er slitsomt å lese bøker som krever ein heil del av deg, og når du trur at det er over så krever den enda litt meir.
Sanninga er at eg veit faktisk ikkje korleis eg skal formidle denne boka til omverda. Kvar gong eg les den blir eg tatt til fange med nebb og klør og slepper ikkje ut igjen før siste side er lest. Og sjølv om boka er lukka igjen held den meg fast til eg har glømt den litt, og når eg tar den opp igjen blir eg på ny oppslukt. Som du forstår, er dette ei bok som betyr ein del for meg. Eg er tilbøyelig til å sei at det er ei av dei første voksenbøkene eg leste. Då den kom ut på norsk var eg 14 år, så eg var mellom 14 og 16 då eg leste den første gong. Opplevinga sitter i meg den dag i dag.
Siste dans for Matilda er ein historie om sorg og tap. Jenny Sanders har mistet mann og barn i ei ulykke, og kjensla av einsomhet er trykkende:
Verken ektemannen eller barnet hennes hadde syknet gradvis hen før de døde, så hun hadde hatt tid til å forberede seg, eller til å si avskjedsordene som burde ha vært sagt - nei, døden hadde kommet voldsomt og brått, den hadde feid alt annet til side og etterlatt henne helt hjelpeløs.
Venninna, Diane, prøver å gjere sitt beste for å hjelpe henne å akseptere sorgen, men det er ikkje så lett:
Slipp det ut, Jen. Bli forbanna - gråt - skrik det ut til hele verden hvis det får deg til å føle deg bedre. Du gjør i hvert fall ikke deg selv noen tjeneste ved å la sorgen fortære deg.Redninga kjem då advokaten ber ho komme på hans kontor i forbindelse med 25-årsdagen hennar. Overraskelsen er stor då han gir Jenny eit skjøte på ein sauefarm langt pokker i vold, nærmare bestemt i New South Wales. Jenny bestemmer seg for å reise frå Sydney og besøke denne farmen, om enn bare for å selge den. Reisen er lang og slitsom, men Jenny kjem fram til slutt. Churinga er ein blomstrande farm, og ein av dei beste i området. Ho bestemmer seg for å bli ei stund, finner ein koffert med kjoler og gamle dagbøker og stifter bekjentskap med Matilda Thomas. Matilda var ein legende i området før ho fylte 20. Ho dreiv farmen aleine, kun med hjelp frå aboriginarane, men ikkje utan trusler og harde slag.
Besteforeldra til Matilda var nybyggarar frå Irland, og då dei døydde overtok mor til Matilda farmen. Mary Thomas var kjent som eit grepa kvinnfolk, og dreiv farmen med Matilda då mannen, Mervyn, vart sendt i krigen. Han kom heim frå Gallipoli, såra og med ein sterk hang til flaska, og gjorde svært lite anna enn å skjenne og kommandere. Mary bukka under for det me i dag kaller kreft (er min antakelse), og Mervyn prøver å selge farmen til nærmaste nabo, Ethan Squires. Det viser seg at Mary hadde meir enn ett ess i ermet, for Mervyn har ingen rett til å selga farmen. Då han døyr, har Matilda tålt mange harde slag og kamper, og innser at ho er ganske aleine i verda.
Matilda kjemper seg opp og fram, legger ungpikedraumar på hylla, og sliter seg nesten ut på Churinga. Livet som sauefarmer var ikkje enkelt, men å vere kvinne og sjef var enda verre. Stopper med Matildas historie her, for boka må leses.
Siste dans for Matilda er ein historie om sorg og tap, det er sant. Samtidig er det ein historie om nytt håp, familierelasjoner, sorg, sinne, hemmeligheter og ein kjærlighet som hjemsøkte ein eldre mann til det siste. Jenny finner nytt håp på Churinga, kjærlighet og ein hemmelighet som nesten øydelegger ho. Barnet som heile livet har følt seg utanfor pga oppveksten på barneheim finner si eiga fortid, og kanskje framtid.
Boka er levande skildra, og det er som om du kan kjenne støvet virvle opp, og villmarkene strekker seg ut i det uendelige. Tamara McKinley skriver ikkje bare om Jenny og Matilda, men om Australias historie i krigen, om korleis det å vere kvinne i ødemarka var, og om slitet og strevet kvinnene hadde under krigen. Kvar gong eg opnar boka så blir eg alltid sjokka når eg kjem eit stykke uti boka, og det står: De levde tross alt på syttitallet, pokker heller. Heilt til side 79 innbiller eg meg at Jenny reiser til Churinga på nittitalet! Ut frå bokas beskrivelser var det ikkje lettere å vera kvinnelig sjef verken på 40-tallet eller 70-tallet.
Eg har eitt mål med denne omtalen: Les boka! Den er ein skatt for meg, men eg kan egentlig ikkje ta den opp, som du sikkert har forstått. Les den, gråt av den, bli forbanna, og skriv gjerne om det til meg. Enten her på bloggen, eller på facebook. Isabella har forøvrig skrevet ein god omtale ho og, og eg håper ho tar opp igjen McKinley-bøkene til hausten.
XOXO
mandag 25. juni 2012
Veke 25

Tidlegare har eg spurt om sommerlesning, og mi liste vart gigahøg sidan eg fant ut at eg skulle lese alle Tamara McKinleys bøker. 10 bøker kom eg fram til at det var! Eg som har hatt bloggens lågaste ambisjoner dette året skal plutselig lese ein haug med bøker. Uansett, lister er til for å lages, så for å brytes viss noko meir spennande dukker opp.
Men, så er spørsmålet mitt i dag: Kor skal du lese alle disse fine bøkene du har satt opp på sommerlesningslista?
Eg skal ein tur austover med lillesøsters flyttelass, elles har eg ingen planer. Terasselesing, sofalesing, midt-i-hagen-lesing... Gleder meg!
Leste bøker:
- Lev Tolstoj: Anna Karenina
XOXO
søndag 24. juni 2012
Lesesirkelbok: "Anna Karenina"
Forfatter: Leo Tolstoj
Originaltittel: Анна Каренина (kopiert frå Goodreads)
Utgitt: 1877
Min utgåve: 2011
Oversetter: Erik Egeberg
Format: Paperback
Forlag: Gyldendal
Frå: Mi bokhylle (19. bok i 'Off the Shelf')
Det var med ærefrykt og ein smule spenning eg opna Anna Karenina for 54 dager sidan. Den hadde stått i bokhylla sidan eg kjøpte den på Mammutsalget i år. Tidlegare denne veka vart den ferdiglest, så som vanleg har eg ikkje krampaktig lest lesesirkelboka ferdig natta før omtaleskriving. Lesing var greit nok, men å skrive om den, det er hakket verre. For korleis skriver ein om ei bok som er verdskjent; er eit stolt medlem av 1001 bøker og som får andre lesere til å sperre opp augo viss du seier at den er ikkje lenger i 'skal-lese-hylla'?
Line skriver på si '1001 bøker (skal lese)-liste at boka er eit av dei beste eksempla på 1800-talets psykologiske roman. "Enda så lang den er, trekker Anna Karenina leserne inn i en verden som er åndeløst levende og altoppslukende i sin realisme."
Baksidetekst: "Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte. Slik innledes en av litteraturhistoriens store romaner, Anna Karenina av Lev Tolstoj (1828-1910). Boken utkom i Russland i årene 1875-1877, få år etter at han fullførte kjempeverket Krig og fred, altså da Tolstoj nærmet seg de 50. Det er den sosialt respektable og vakre Anna Karenina historien kretser om. Hun bryter sitt ekteskap og forlater sitt barn da hun møter den store kjærligheten i den flotte offiseren Vronskij. Men hos Tolstoj viser ikke denne kjærligheten seg som noe varmt og vedvarende. Snarere skildres den som en skjebnesvanger sykdom som plutselig slår ned og rammer menneskets vilje. Anna Karenina er slik sett en mørk roman, men like fullt byr den på strålende scener, fylt av livslyst, skjønnhet og dramatikk. Romanen ble oversatt av Erik Egeberg i 1974 til Gyldendals serie "Mesterverker fra verdenslitteraturen".
Romanen kretser rundt 3 par, ekteparet Oblonskij, ekteparet Karenin og det kommande ekteparet Levin. I tillegg dukker Aleksej Vronskij opp, og x antall andre personer. Ekteparet Oblonskij har det ikkje så lett, då dei mangler penger og Stepan Arkaditsj ikkje er kjent for å vera trufast. Stepans søster, Anna Arkadjevna Karenin kjem på besøk for å megle, og møter Vronskij i eit selskap. Anna lever i eit kjærleikslaust ekteskap, men er umåtelig glad i sonen. Ho innleder eit forhold til den unge offiseren Vronskij, og opplever for første gong kjærleiken. Darja 'Dolly' Aleksandrovna Oblonskijs lillesøster, Ekaterina 'Kitty' Aleksandrovna Sjtsjerbatskij, er og interessert i Vronskij, men lukka hennar blir brutt. Då ho blir fridd til av Konstantin Levin takker ho nei. Han reiser tilbake til gården sin på landet, og ho blir sjuk og nedbrutt. Foreldra tar henne med på tur til Europa, og sakte, men sikkert blir ho frisk. Då Levin får nyss om at ho er tilbake i Russland, frir han igjen. Denne gongen svarer ho ja.
Anna og Vronskijs forhold er ikkje av det enkle slaget. Dei blir sett ned på av dei fleste, inkludert Annas ektemann Aleksej Aleksandrovitsj Karenin. Han nekter Anna å sjå sonen, og ho lider under dette. Ho blir gravid med Vronskij, og føder dottera Annie. På papiret er Annie Karenins dotter, så Vronskij og Anna tar med seg dottera til Europa. Dei reiser rundt der dei føler for, men ender til slutt opp på familiegodset til Vronskij i Russland, ikkje langt frå Levins.
Nå skulle ein jo tru at dette er som andre kjærleiksromaner, at alle levde lukkeleg til sine dagers ende. Men neida, det lukkeleg ekteparet heiter Levin. Dei har fått orden på heimen og livet sitt, og fått ein son. Oblonskijs ekteskap går på viddene, då alle pengane forsvinner og Stepan ikkje klarer å vera trufast. På slutten bur Dolly og barna hjå Levin. Anna blir meir og meir sjalu på alle damene som Vronskij utvilsomt må treffe når han er ute, og det ender med at ho gjer som ein mann gjorde den dagen ho traff Vronskijs mor på togstasjonen (skrevet på denne måten for å unngå for stor spoiler, red. anm.).
940 sider vart dermed lest! Eg grudde meg litt til å begynne, men oppdaga ganske fort at sjølv om det er ein russisk klassiker, så var den ikkje på langt nær så tung og vanskelig som eg innbilte meg. Det einaste eg hadde litt problem med var alle namna. Det gjekk litt i surr til tider då alle karakterene har 3 namn kvar og eit kallenamn i tillegg. Bortsett frå det, så likte eg boka godt.
Eg velger å avslutte denne omtalen med eit egenkomponert muntrasjonsråd: "Eg har tru på at det er ei bok som krever litt av deg, men samtidig oppnår du ei flott leseoppleving som du ikkje vil vera foruten når boka er slutt."
XOXO
Originaltittel: Анна Каренина (kopiert frå Goodreads)
Utgitt: 1877
Min utgåve: 2011
Oversetter: Erik Egeberg
Format: Paperback
Forlag: Gyldendal
Frå: Mi bokhylle (19. bok i 'Off the Shelf')
Det var med ærefrykt og ein smule spenning eg opna Anna Karenina for 54 dager sidan. Den hadde stått i bokhylla sidan eg kjøpte den på Mammutsalget i år. Tidlegare denne veka vart den ferdiglest, så som vanleg har eg ikkje krampaktig lest lesesirkelboka ferdig natta før omtaleskriving. Lesing var greit nok, men å skrive om den, det er hakket verre. For korleis skriver ein om ei bok som er verdskjent; er eit stolt medlem av 1001 bøker og som får andre lesere til å sperre opp augo viss du seier at den er ikkje lenger i 'skal-lese-hylla'?
Line skriver på si '1001 bøker (skal lese)-liste at boka er eit av dei beste eksempla på 1800-talets psykologiske roman. "Enda så lang den er, trekker Anna Karenina leserne inn i en verden som er åndeløst levende og altoppslukende i sin realisme."
Baksidetekst: "Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte. Slik innledes en av litteraturhistoriens store romaner, Anna Karenina av Lev Tolstoj (1828-1910). Boken utkom i Russland i årene 1875-1877, få år etter at han fullførte kjempeverket Krig og fred, altså da Tolstoj nærmet seg de 50. Det er den sosialt respektable og vakre Anna Karenina historien kretser om. Hun bryter sitt ekteskap og forlater sitt barn da hun møter den store kjærligheten i den flotte offiseren Vronskij. Men hos Tolstoj viser ikke denne kjærligheten seg som noe varmt og vedvarende. Snarere skildres den som en skjebnesvanger sykdom som plutselig slår ned og rammer menneskets vilje. Anna Karenina er slik sett en mørk roman, men like fullt byr den på strålende scener, fylt av livslyst, skjønnhet og dramatikk. Romanen ble oversatt av Erik Egeberg i 1974 til Gyldendals serie "Mesterverker fra verdenslitteraturen".
Romanen kretser rundt 3 par, ekteparet Oblonskij, ekteparet Karenin og det kommande ekteparet Levin. I tillegg dukker Aleksej Vronskij opp, og x antall andre personer. Ekteparet Oblonskij har det ikkje så lett, då dei mangler penger og Stepan Arkaditsj ikkje er kjent for å vera trufast. Stepans søster, Anna Arkadjevna Karenin kjem på besøk for å megle, og møter Vronskij i eit selskap. Anna lever i eit kjærleikslaust ekteskap, men er umåtelig glad i sonen. Ho innleder eit forhold til den unge offiseren Vronskij, og opplever for første gong kjærleiken. Darja 'Dolly' Aleksandrovna Oblonskijs lillesøster, Ekaterina 'Kitty' Aleksandrovna Sjtsjerbatskij, er og interessert i Vronskij, men lukka hennar blir brutt. Då ho blir fridd til av Konstantin Levin takker ho nei. Han reiser tilbake til gården sin på landet, og ho blir sjuk og nedbrutt. Foreldra tar henne med på tur til Europa, og sakte, men sikkert blir ho frisk. Då Levin får nyss om at ho er tilbake i Russland, frir han igjen. Denne gongen svarer ho ja.
Anna og Vronskijs forhold er ikkje av det enkle slaget. Dei blir sett ned på av dei fleste, inkludert Annas ektemann Aleksej Aleksandrovitsj Karenin. Han nekter Anna å sjå sonen, og ho lider under dette. Ho blir gravid med Vronskij, og føder dottera Annie. På papiret er Annie Karenins dotter, så Vronskij og Anna tar med seg dottera til Europa. Dei reiser rundt der dei føler for, men ender til slutt opp på familiegodset til Vronskij i Russland, ikkje langt frå Levins.
Nå skulle ein jo tru at dette er som andre kjærleiksromaner, at alle levde lukkeleg til sine dagers ende. Men neida, det lukkeleg ekteparet heiter Levin. Dei har fått orden på heimen og livet sitt, og fått ein son. Oblonskijs ekteskap går på viddene, då alle pengane forsvinner og Stepan ikkje klarer å vera trufast. På slutten bur Dolly og barna hjå Levin. Anna blir meir og meir sjalu på alle damene som Vronskij utvilsomt må treffe når han er ute, og det ender med at ho gjer som ein mann gjorde den dagen ho traff Vronskijs mor på togstasjonen (skrevet på denne måten for å unngå for stor spoiler, red. anm.).
940 sider vart dermed lest! Eg grudde meg litt til å begynne, men oppdaga ganske fort at sjølv om det er ein russisk klassiker, så var den ikkje på langt nær så tung og vanskelig som eg innbilte meg. Det einaste eg hadde litt problem med var alle namna. Det gjekk litt i surr til tider då alle karakterene har 3 namn kvar og eit kallenamn i tillegg. Bortsett frå det, så likte eg boka godt.
Eg velger å avslutte denne omtalen med eit egenkomponert muntrasjonsråd: "Eg har tru på at det er ei bok som krever litt av deg, men samtidig oppnår du ei flott leseoppleving som du ikkje vil vera foruten når boka er slutt."
XOXO
fredag 22. juni 2012
Besatt av bøker?
Ein farsott av innrømmelser har svevd over bloggverda, og innrømmelsane har komt i form av kor mange bøker blir kjøpt. Eg liker å tru at eg ikkje kjøper så mange bøker, men det vil tiden vise. Mari, Silje (som fant YouTube-videoen) og Marianne, og sikkert fleire har svart på spørsmåla.
1. Er du helt besatt på å kjøpe bøker?
Til tider!
2. Når, hvor og hvor ofte kjøper du bøker, og pleier du å handle sammen med noen eller alene?
For å svare på det siste først, eg handler som regel aleine fordi det er få som gidder å vandre med meg i ein bokhandel. Til tider kjem det nye bøker inn heile tida, men så stopper det pga min dårlige samvittighet. Kjøper ein del på nettet, men og i butikker viss eg finner det eg vil ha.
3. Hva er det som gjør at du blir tiltrukket av en bok?
Som oftest baksideteksten, eller god omtale frå bokbloggere. Er det ein forfatter eg liker går boka fort i handleposen.
4. Er det en spesiell sjanger du foretrekker?
Eg kan høyre på det meste bare det høyres godt ut. Eg trur det same gjelder for bøker. Prøver nye ting, men går som oftest tilbake til kjente bøker med mann-møter-kvinne-scenarioer, klassikere av kjente forfattere eller historiske romaner.
5. Foretrekker du å kjøpe nye eller brukte bøker?
Helst nye bøker, men ikkje dei dyraste. Kjøper ein heil del på salg, men blir automatisk trukket til biblioteksalg eller når antikvariet har posesalg.
6. Hvor mange penger syns du det er greit å bruke på bøker i måneden?
Litt usikker, men eg tenker at så lenge ein har penger til faste utgifter må det vera lov å more seg.
7. Har du noensinne hatt bokkjøpstopp eller bokkjøpbegrensing?
Til tider har eg prøvd, men eg føler ikkje at eg kjøper så forferdelig mange bøker i utgangspunktet.
8. Når du har kjøpt en bok - hvor lang tid tar det før du leser den?
På veg heim, seinare på dagen, neste veke, neste månad, neste år. Mulighetene er mange.
9. Billige eller dyre - innbundet eller paperback?
Har eg begynt ein bokserie i eit format fortsetter eg. Eg har alle Nesbø-bøkene i innbunden form, men Tatiana de Rosnay-bøkene er i paperback. Nyutgitte bøker kjem sjelden innføre døra, med mindre eg har venta på dei lenge.
Så, er eg besatt? Eg syns ikkje det, men kva syns du?
XOXO
1. Er du helt besatt på å kjøpe bøker?
Til tider!
2. Når, hvor og hvor ofte kjøper du bøker, og pleier du å handle sammen med noen eller alene?
For å svare på det siste først, eg handler som regel aleine fordi det er få som gidder å vandre med meg i ein bokhandel. Til tider kjem det nye bøker inn heile tida, men så stopper det pga min dårlige samvittighet. Kjøper ein del på nettet, men og i butikker viss eg finner det eg vil ha.
3. Hva er det som gjør at du blir tiltrukket av en bok?
Som oftest baksideteksten, eller god omtale frå bokbloggere. Er det ein forfatter eg liker går boka fort i handleposen.
4. Er det en spesiell sjanger du foretrekker?
Eg kan høyre på det meste bare det høyres godt ut. Eg trur det same gjelder for bøker. Prøver nye ting, men går som oftest tilbake til kjente bøker med mann-møter-kvinne-scenarioer, klassikere av kjente forfattere eller historiske romaner.
5. Foretrekker du å kjøpe nye eller brukte bøker?
Helst nye bøker, men ikkje dei dyraste. Kjøper ein heil del på salg, men blir automatisk trukket til biblioteksalg eller når antikvariet har posesalg.
6. Hvor mange penger syns du det er greit å bruke på bøker i måneden?
Litt usikker, men eg tenker at så lenge ein har penger til faste utgifter må det vera lov å more seg.
7. Har du noensinne hatt bokkjøpstopp eller bokkjøpbegrensing?
Til tider har eg prøvd, men eg føler ikkje at eg kjøper så forferdelig mange bøker i utgangspunktet.
8. Når du har kjøpt en bok - hvor lang tid tar det før du leser den?
På veg heim, seinare på dagen, neste veke, neste månad, neste år. Mulighetene er mange.
9. Billige eller dyre - innbundet eller paperback?
Har eg begynt ein bokserie i eit format fortsetter eg. Eg har alle Nesbø-bøkene i innbunden form, men Tatiana de Rosnay-bøkene er i paperback. Nyutgitte bøker kjem sjelden innføre døra, med mindre eg har venta på dei lenge.
Så, er eg besatt? Eg syns ikkje det, men kva syns du?
XOXO
onsdag 20. juni 2012
Kindle'n 1 år!!!
Hurra for deg som fyller ditt år!
For eitt år sidan låg det ein pakke frå Amazon og venta på kjøkkenstolen. Min kjære Kindle, som eg hadde bestillt ei veke tidlegare, hadde ankommet.
I resten av 2011 leste eg 24 bøker på Kindle'n. Den vart godt brukt då eg og Ann Helen leste short-list-bøkene til Bookerprisen; eg har lest fleire engelske klassikere og bøker som ikkje var utgitt på norsk (som begge bøkene til Lucinda Riley, og fleire bøker av Karen Kingsbury), men den eg er mest stolt av å ha kommet gjennom på engelsk er Ken Folletts The Pillars of the Earth. Så deilig å ha Kindle'n då eg leste den! Av dei 24 bøkene er det Elizabeth Gaskells North and South eg er mest glad i. Ein engelsk klassiker som eg ikkje finner på norsk (skjerpings oversettere!), men som eg er forelska i. Det skuldas i stor grad BBCs filmatisering, men boka er minst like bra, om ikkje betre.
I 2012 har det så langt blitt labert med lesing til tider, og enda labrere på Kindle-fronten. Av 39 leste bøker (i skrivande øyeblikk) har det kun blitt 6 Kindle-bøker. Det skuldas ikkje interesse, men fordi papirbøkene har tatt litt av. Eg har fleire bøker og samples liggande på vent, så fleire Kindle-bøker skal det bli.
Sidan eg kjøpte min har det komt fleire på markedet. Marianne er ein kløpper til å blogge om Kindle-ting og teste ut nye utgåver av Kindle'n, og eg har forstått at min utgåve nå heiter Kindle Keyboard. Det fins og Kindle Fire (med farger og fleire muligheter for media), Kindle 5 og Kindle Touch. Eg har touchskjerm på iPhone'n og min nykjøpte iPad (som snart kjem i posten!), men eg er fornøgd med tastaturet på Kindle'n. Til syvende og sist er eg mest komfortabel med det.
Idag ser Kindle'n ut som på bileta: stickers pynter opp! Kindle'n skal sjølvsagt få bursdagspresang, og er på jakt etter nytt omslag til den.
Gratulera med dagen, kjære lesevenn!
XOXO
mandag 18. juni 2012
Veke 24
Her om dagen såg eg You've Got M@il. Det er ein meget koselig film som eg liker veldig godt. Eg er fæl til å spole filmer, men denne går det ikkje an å spole. Når eg ser den så blir eg nysgjerrig på den fine bokhandelen til Kathleen Kelly, og vil meir enn gjerne vandra gjennom den digre Fox Books-bokhandelen.
Eg elsker bøker som har med karakterer som leser, men filmer med bøker (og ikkje nødvendigvis filmer basert på bøker for dei leser sjelden, eller tar eg feil?) er enda betre.
Beklageligvis så kjem eg ikkje på mange filmer med boklesande karakterer, men kanskje du veit om nokon?
Ha ei fin leseveke. Eg skal bruke den til å lese ferdig Anna Karenina!
XOXO
Eg elsker bøker som har med karakterer som leser, men filmer med bøker (og ikkje nødvendigvis filmer basert på bøker for dei leser sjelden, eller tar eg feil?) er enda betre.
Beklageligvis så kjem eg ikkje på mange filmer med boklesande karakterer, men kanskje du veit om nokon?
Ha ei fin leseveke. Eg skal bruke den til å lese ferdig Anna Karenina!
XOXO
søndag 17. juni 2012
Smakebit på ein søndag - nr. 39
Nå er det lenge siden eg har vore med på denne utfordringa (siste innlegg var i desember-11), men det er aldri for seint å begynne igjen. Flukten frå virkeligheten poster kvar søndag ein smakebit frå ei bok ho leser, og inviterer andre bloggere til å bli med. Skriv eit innlegg om din smakebit, og link innlegget ditt til siden til Mari.
Selv om det ingen gjester var, var Anna like opptatt med seg selv som ellers og dessuten svært opptatt av å lese - både romaner og alvorlige bøker, slike som var på mote nå. Hun bestilte alle de bøkene som ble rosende omtalt i de utenlandske avisene og tidsskriftene hun mottok, og pløyet dem igjennom med den oppmerksomhet for det man leser som man bare finner hos mennesker i ensomhet.
Frå Lev Tolstojs Anna Karenina.
XOXO
torsdag 14. juni 2012
Boktema hos Anette - nr. 28
Nå er det ei god stund sidan eg har vore med på Anettes boktema (sist var i oktober-11), men det betyr ikkje at eg ikkje har fulgt med. Anette har sidan sist hatt mange interessante tema, og denne gongen frista det å vera med. Idag er temaet Min sommerlesning.
Eg får sommerferie om nøyaktig 8 dager, og skal då ha fire veker. Mine leseambisjoner er through-the-roof, så det spørs kor mange eg klarer til slutt.
Tamara McKinley skriver nydelige romaner frå Australia, og eg skal lese så mange som mulig (lurer på om det er 10 bøker ho har gitt ut!). Charles Dickens venter spent på mi lesetid, men etter som The Old Curiosity Shop ikkje frister halvparten så mykje som Bleak House, så blir det kanskje eit lite bokbytte mellom dei to. Talking about Detective Fiction er ei bok eg venter skal ankomme postkassen, og den vart bestillt etter eit glitrande innlegg av Line.
I tillegg skal eg alltids finne fleire viss eg går tom for bøker. Lister er til for å lages, så for å brytes viss noko meir spennande dukker opp. Slik er det hvertfall for meg! Stikk innom Anette for fleire tips og ideer til sommerlesning!
XOXO
mandag 11. juni 2012
Veke 23
Anna Karenina går som ein drøm, og igår begynte eg så vidt på bind tre. Med ca 300 sider igjen har eg ingen problem med å bli ferdig til 24. juni. Jippi!
Før eg begynte å bokblogge sakna eg å lese bøker med andre. Nå får eg plenty med muligheter gjennom bloggen. Lines lesesirkel er ein fryd å vera med i, og siste helga i juni blir det blogga om The Great Gatsby i regi av Labben.
Gleder meg til å høyre om andre bloggere liker bøkene!
XOXO
Før eg begynte å bokblogge sakna eg å lese bøker med andre. Nå får eg plenty med muligheter gjennom bloggen. Lines lesesirkel er ein fryd å vera med i, og siste helga i juni blir det blogga om The Great Gatsby i regi av Labben.
Gleder meg til å høyre om andre bloggere liker bøkene!
XOXO
mandag 4. juni 2012
Veke 22
Håpet er som kjent lysegrønt, og når det blir skrevet ned kjenner eg ein større forpliktelse. For to dager siden skreiv eg at eg skal ikkje lese anna enn Anna Karenina og The Old Curiosity Shop i juni.
Eg som pleier å ha minst 3 bøker frå biblioteket heime har levert alt, enten det var lest eller ikkje, og bibliotekbokplassen er underlig tom. Samtidig kjenner eg at det er greit at den er tom, for stressnivået synker betraktelig når eg veit at eg ikkje trenger å levere noko i nærmaste framtid.
Eg har og skrevet at eg ikkje skal lese bibliotekbøker i ferien, men eg har allereie gått litt vekk frå den, for eg trenger eit par likevel.
Håper du får ei fin veke, med eller uten mursteiner!
XOXO
Eg som pleier å ha minst 3 bøker frå biblioteket heime har levert alt, enten det var lest eller ikkje, og bibliotekbokplassen er underlig tom. Samtidig kjenner eg at det er greit at den er tom, for stressnivået synker betraktelig når eg veit at eg ikkje trenger å levere noko i nærmaste framtid.
Eg har og skrevet at eg ikkje skal lese bibliotekbøker i ferien, men eg har allereie gått litt vekk frå den, for eg trenger eit par likevel.
Håper du får ei fin veke, med eller uten mursteiner!
XOXO
lørdag 2. juni 2012
Maistatistikk
I mai har eg lagt alle ambisjoner på båten, og bare kost meg med bøkene. Leselysten har gått litt opp og ner, og då hjelper ikkje høge ambisjoner.
Bøkene
5 bøker, som sagt greit fornøgd.
- Nora Roberts: The Last Boyfriend
- George R.R. Martin: A Game of Thrones
- Kim Gatlin: Good Christian Bitches
- Jayne Ann Krentz: All Night Long
- Frances Hodgson Burnett: The Secret Garden
Kjønn
1 mann og 4 kvinner. Tredje månaden på rad!
Land
USA: Kim Gatlin, Jayne Ann Krentz, George R.R. Martin, Nora Roberts
Storbritannia: Frances Hodgson Burnett
Kva eg ikkje har lest
Det er sikkert mykje eg skulle ha lest, men velger å ikkje tenke på det.
Mål for mai
A Game of Thrones er ferdiglest, men eg vurderer ein reprise på norsk til hausten. Eg har lest ca 20% i The Old Curiosity Shop på Kindle'n, og ca 400 sider i Anna Karenina (klapp på skulderen).
Mål for juni
Halda meg langt unna bibliotekbøker (dvd er lov!), og kun lese Anna Karenina og The Old Curiosity Shop. Lines bibliotek har idag skrevet eit glitrande innlegg om motivasjonen til å lese den russiske klassikeren, og eg anbefaler alle å lese det uansett om du leser boka eller ei.
XOXO
Bøkene
5 bøker, som sagt greit fornøgd.
- Nora Roberts: The Last Boyfriend
- George R.R. Martin: A Game of Thrones
- Kim Gatlin: Good Christian Bitches
- Jayne Ann Krentz: All Night Long
- Frances Hodgson Burnett: The Secret Garden
Kjønn
1 mann og 4 kvinner. Tredje månaden på rad!
Land
USA: Kim Gatlin, Jayne Ann Krentz, George R.R. Martin, Nora Roberts
Storbritannia: Frances Hodgson Burnett
Kva eg ikkje har lest
Det er sikkert mykje eg skulle ha lest, men velger å ikkje tenke på det.
Mål for mai
A Game of Thrones er ferdiglest, men eg vurderer ein reprise på norsk til hausten. Eg har lest ca 20% i The Old Curiosity Shop på Kindle'n, og ca 400 sider i Anna Karenina (klapp på skulderen).
Mål for juni
Halda meg langt unna bibliotekbøker (dvd er lov!), og kun lese Anna Karenina og The Old Curiosity Shop. Lines bibliotek har idag skrevet eit glitrande innlegg om motivasjonen til å lese den russiske klassikeren, og eg anbefaler alle å lese det uansett om du leser boka eller ei.
XOXO
Abonner på:
Innlegg (Atom)