Søk i denne bloggen

søndag 25. august 2013

Lesesirkelbok: "To Kill a Mockingbird"

Forfatter: Harper Lee
Utgitt: 1960
Mi utgåve: 2010
Format: Paperback, 376 sider
Forlag: Hachette Book Group
Mål/utfordringar: 1001 bøker, Off the shelf, Back to the Classics

Lesesirkelbok for august er Harper Lees To Kill a Mockingbird/Drep ikke en sangfugl. Romanen kom ut i 1960, vant Pulitzerprisen for fiction i 1961, vart filmatisert i 1962, og forfatteren har ikkje gitt ut noko i ettertid.

To Kill a Mockingbird foregår i depresjonstidas Amerika, i ein liten by i Alabama. Me befinner oss i midten av 30-åra, og møter unge frøken Jean Louise Finch. 9-åringen, populært kalt Scout, bur i Maycomb County med storebroren, Jem, advokatfaren, Atticus, og den farga hushjelpa, Calpurnia. Då romanen starter har Scout nettopp byrja på skulen, og romanen skildrar små og store hendingar i lokalsamfunnet. Samfunnet er bygd opp av rike og fattige, kvite og farga mennesker, og i 30-åra gjekk det sjelden som hånd i hanske. Då det kjem for ein dag at den farga familiemannen Tom Robinson har voldtatt Mayella Ewell, som er kvit, får Atticus oppdraget som advokat for Robinson. Atticus er bekymra for Jem og Scout, og lar sin frustrasjon gå utover broren, Jack, som er på besøk. Scout har lange øyrer til tider, og har høyrt litt av kvart frå folk i samfunnet. Ho får med seg samtalen mellom faren og onkelen, men faren syns ikkje at det var heilt galt.
I scurried to my room and went to bed. Uncle Jack was a prince of a fellow not to let me down. But I never figured out how Atticus knew I was listening, and it was not until many years later that I realized he wanted me to hear every word he said.
I byen er det lynsjestemning mot Tom Robinson, og til tider mot Atticus, men Scout og Jem forsvarer alltid faren.
Atticus switched on the ceiling lights in the livingroom and found us there, frozen still. He carried my baton in one hand; its filmy yellow tassel trailed on the rug. He held out his other hand; it contained fat camellia buds. "Jem", he said, "are you responsible for this?" "Yes, sir." "Why'd you do it?" Jem said softly, "She said you lawed for niggers and trash." "You did this because she said that?" Jem's lips moved, but his, "Yes, sir," was inaudible.
Innimellom forsvaring av faren og andre nødvendige ting speler søskenparet ut sitt eige drama som omhandler mannen i nabohuset. Ein mann som ikkje har vore utforbi døra dei siste tjuefem åra.

Eg klarte å bomme på lesesirkeldatoen, og trudde fram til torsdag at det var neste veke To Kill a Mockingbird skulle vera ferdig. Idag har eg lest dei siste hundre sidene, og eg er sjeleglad for at eg las den ferdig. Eg har vore på nippet både til å gi den opp, og til å låne den på norsk. Min utgåve har stått i bokhylla i nærmare to år etter at eg kjøpte den på Arlanda flyplass etter studietur med jobben. Romanen veksler mellom det gode og det onde, om rasediskriminering, og om eit barns forhold til dei vaksnes verd. Den er nydeleg, sår og opprørande, og står som ei av dei beste bøkene eg har lest i år. To Kill a Mockingbird anbefales varmt!

XOXO

15 kommentarer:

  1. Eg syntes ikkje boka var like interessant, og eg hadde i tillegg ei bok frå 70-talet med lita skrift og lite luft, så eg haldt på å gi henne opp sjølv òg :) God omtale forresten!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjer litt for sjølvkjensla når du i tillegg til lite interesse må slite med skrifta. Tusen takk for ros!

      Slett
  2. Glad du likte boken, Elida! Jeg tror at jeg kommer til å like den, jeg også. Sørstatslitteratur skrevet av gode forfattere pleier alltid å funke for meg. Jeg har boken på norsk, men er usikker på om oversettelsen er ny eller gammel. Gamle oversettelser pleier å ødelegge mye av opplevelsen, de er generelt ganske dårlige.

    SvarSlett
    Svar
    1. Meiner å huske at oversettelsen Marianne har lest ikkje var av dei beste (Aschehoug 2005, oversatt av Magli Elster). Sørstatslitteratur er meget interessant; trur eg må leite litt rundt etter andre slike bøker. Forslag, Line?

      Slett
    2. Hvis du liker sørstatslitteratur kan jeg anbefale Truman Capote (selvfølgelig), Eudora Welty, Flannery o'Connor og Tennessee Williams. Eudora Welty er min personlige favoritt, men det er mye spennende fra dette området.

      Slett
    3. Tennesse Williams, sukk,
      Har kun lest A streetcar named Desire (skuespill)
      , men den var sjelvrengende.

      Slett
  3. Har nettopp kjøpt meg denne på norsk og jo mer jeg leser om denne jo høyere på listen kommer den så jeg satser på at den blir lest i løpet av høsten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sett i gang, Beathe! No time like the present;-)

      Slett
  4. Jeg blir alltid litt barnslig glad når jeg leser at andre har likt en av mine favorittbøker, Elida. Så hurra for det! To Kill A Mockingbird er på topp tre hos meg(og da mener jeg ikke topp tre fra 2013 :)).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, det er ein veldig god følelse:-)

      Slett
  5. Hei! Jeg synes også det er en av de bedre bøkene jeg har lest i år. Stusser over at du skriver at "Då det kjem for ein dag at den farga familiemannen Tom Robinson har voldtatt Mayella Ewell" osv. Det er vel det han er tiltalt for, men det er vel stor sannsynlighet for at han er uskyldig, er det ikke?
    Fin omtale du har skrevet!
    Jeg har skrevet om boka i dag jeg også: http://knirk.no/2013/08/to-kill-a-mockingbird-harper-lee/

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Det er stor sannsynlighet for det, men ein kan jo ikkje avsløre alt;-)

      Slett
  6. Jeg synes også historien er fin, og ikke minst viktig i forhold til formidlingen av amerikansk historie. Likevel fant jeg den litt kjedelig og enkelte ganger måtte jeg motivere meg for å lese videre - noe jeg er glad jeg gjorde ettersom jeg ellers ville følt at jeg hadde gått glipp av noe :)

    SvarSlett
  7. Det blir nok Harper Lee på meg også - etterhvert!

    SvarSlett