Utgitt: 2018
Format: Lydbok, 7t 32min 58sek
Forlag: Random House
Den asiatiskfødde canadiske forfatteren Michael Ondaatje er mest kjent for sin roman The English Patient som han nyleg mottok The Golden Man Booker Prize for. I tillegg til den romanen har han skrevet ei rekke andre romaner, men og skrevet memoarer, poesi og film. Warlight er hans sist utgitte roman, og kan stå på Man Bookers langliste neste veke.
In 1945 our parents went away and left us in the care of two men who may have been criminals.Slik starter Warlight, og i løpet av dei neste sju timane blir du kjent med Nathaniel som i ein alder av fjorten år blir forlatt av sine foreldre. Han blir som søstera Rachel på seksten år, sendt på kostskule og skal i feriene bli ivaretatt av ein mann dei kaller The Moth. Søskenparet blir ikkje lenge på kostskulen, og blir etterkvart meir og meir heime hjå The Moth og hans merkelige krets av bekjente. Dei mistenker tidleg at The Moth og hans bekjente er kriminelle, og det er ikkje før Nathaniel blir vaksen at han finner ut det motsatte. Eit par veker etter at foreldrene angivelig har reist til Singapore gjer søskenparet ein oppdagelse som gjer at dei heretter ikkje aner kor foreldrene har tatt vegen. Eit toneskifte i romanen og ein blir kjent med Nathaniels mor, og hennar historie. Mange år seinare nøster Nathaniel opp tråder frå sin barndom og gjer oppdagelser som i hans sinn frikjenner The Moth og 'Darter' frå den kriminelle løpebane. Spørsmåla er mange og svara er få for Nathaniel, men enkelte gonger er det muligens best å akseptere at fortiden er eit mysterium.
Denne høyrte eg store deler av på toget frå Kristiansand til Stavanger. Eg blir lett reisesjuk og om denne hjalp er eg usikker på. Eg trur eg har gått glipp av ein del, og kjem nok til å lese den om igjen på papir ein dag. Då eg las Ondaatjes The English Patient for nokre år sidan vart eg umiddelbart fascinert av hans skrivemåte, og den fascinasjonen blir ikkje svekka med Warlight. Det som imidlertid irriterer meg ved Warlight er måten Rachel bare "forsvinner" så snart barndommen er over. Eit lite glimt då Nathaniel besøker ho, men ho får ikkje anledning til å fortelje sin historie om korleis det var å miste sine foreldre på den måten dei gjorde. Om romanen hadde blitt ein anelse lengre då hadde ikkje gjort så mykje, men eg sakner ein forklaring frå Rachel. Romanen er vel verdt å lese!
XOXO
Høres ut som en bok jeg kan like dette!Kjedelig når en sitter med en følelse av at det "mangler"noe ved boken og den ene karakteren. Så nettopp på en YT-video hvor nettopp denne boken var på listen over hvilke bøker han trodde kom på langlisten neste uke, blir spennende å se. Jeg har lest få om noen bøker fra den listen inne på Goodreads så jeg har ingen aning, men jeg så at han spådde flere av de som også var på listen til årets Women prize for fiction.
SvarSlettHvilken video var dette? *interessert*
Sletthttps://www.youtube.com/watch?v=EpntPTpeoLY&t=0s
SlettTakker!
SlettJeg synes boken begynte veldig bra, men så ble jeg litt mindre interessert etter hvert. Vet ikke helt hvorfor. Det jeg er mest spent på er å lære mer om moren og hva hun drev med under krigen. Har akkurat kommet til delen hvor Nathaniel jobber med å gå gjennom gammelt arkivmateriale fra krigen.
SvarSlettDet var eit eller anna som skjedde etterkvart hjå meg og, men det var fleire på Goodreads som kommenterte akkurat det.
SlettFår lese noen Goodreads-omtaler og se om jeg kommer på hva det kan være. Jeg liker boken, men jeg trodde jeg skulle like den enda mer da jeg begynte på den.
SlettRachel er generelt veldig lite med. Husker han nevnte hvorfor, men synes det er rart likevel.
Det har eg ikkje fått heilt med meg, kun at ho hater mora for at ho forlot dei og kanskje derfor er ho lite med.
SlettHan sa at han ikke kunne kjenne hennes side av det, hvordan det at foreldrene forlot dem påvirket henne. Derfor ville han ikke fortelle historien hennes, det ville ikke bli riktig. Og jeg skjønner jo det, men jeg synes hun er merkverdig lite med likevel, hun er jo en del av livet hans.
SlettHo er jo ein stor del av livet hans, så eg forstår ikkje heilt greia. Men det er ikkje alt me skal forstå heller... ;-)
Slett