Stemmens kontinent #4 | "Tørketid" av Kamala Das

Kamala Das (1934-2009) var ein indisk forfatter, mest kjent for poesi og sin sjølvbiografi. I etterordet står det følgende: "Diktene passer ikke i det gode selskap. At dette selskap befinner seg i India og at hun er kvinne, gjør ikke saken noe bedre." Med egne ord skriver Kamala Das om mørke hemmeligheter, pirker borti ting som har vore skjult i generasjoner, og om sin egen lyst, sine svik og sin hengivenhet.

Tørketid er gjendikta av Hanne Bramness, og er basert på diktsamlinger frå 60- og 70-talet. Diktene er lengre enn eg er vant med, det lengste er på 10 sider.  Eg finner ikkje heilt roen i lange dikt, liker det best kort og konsist, men dei er lesbare og tidvis tilgjengelige. Eg har ikkje grunnlag nok syns eg til å meine noko særleg då dei fleste dikta handler om ting eg har lite peiling på. 

Eit par smakebeter:

Et fat ingenting

Lukker jeg øynene ser jeg ingenting.

Lukker jeg ørene hører jeg ingenting.

Ingenting annet enn ingenting

inni eller utenfor,

det ingenting som holder til

som en smerte på innsiden

det eneste innhold

det menneskelige fat kan ha.

Bestemors hus

Det fins et hus langt borte nå hvor

jeg en gang ble elsket. Kvinnen der døde,

huset trakk seg tilbake i stillhet, slanger beveget seg

blant bøker jeg dengang var for ung

til å lese, og blodet mitt ble kaldt som månen.

Hvor ofte tenker jeg ikke på å dra

dit, å kikke inn vinduenes blinde øyne eller

bare lytte til den frosne luften,

eller i vill fortvilelse, plukke favnen full

av mørke og ta det med hit så det kan ligge

bak soveværelsedøren som en truende

hund... du kan ikke tro det, kjære,

kan du, at jeg bodde i et slikt hus og

var stolt og elsket... Jeg som har gått

meg vill og nå tigger om kjærlighet ved fremmedes dører,

om så bare en slant?

XOXO

| Utgitt: 2000 | Format: Heftet, 58 sider | Forlag: Cappelen Damm |

I gjendiktningsserien Stemmens kontinent frå Cappelen Damm er det kun kvinnelege lyrikere som har fått plass. Beathe gjorde meg merksam på denne serien rundt jul og eg heiv meg på idéen om å lese alle 25 bøkene. Serien består av internasjonale poeter frå heile verda, og det var kun ei av dei som eg var kjent med frå før. Forfatteren bak The Bell Jar, Sylvia Plath, er representert og bidraget hennar, Tre kvinner, har eg lest tidlegare utan å bli merksam på at Stemmens kontinent var ein serie.

Eg leser lite lyrikk i utgangspunktet, men liker idéen om at det kun er kvinner representert og at det er frå heile verda. Det er den norske lyrikeren Hanne Bramness som er initiativtaker, redaktør og i enkelte tilfelle gjendikter. Eg ser fram til å bli betre kjent med alle 25 bidraga. Beathes progresjon med serien kan følges HER (ekstern lenke).