"Polakken" av J.M. Coetzee

John Maxwell Coetzee (f. 1940) er ein sørafrikansk forfatter som i 2006 vart australier. Coetzee har fleire romaner og andre bøker på samvittigheten og vant Nobels litteraturpris i 2003. I 1983 (for Foe) og 1999 (for Disgrace) vant han Booker-prisen, og han har vore både kort- og langlista til prisen (langliste 2003, 2005, 2016; kortliste 2009). Han blir rekna som ein av vår tids fremste forfattere, og med denne nyaste utgivelsen får eg lyst til å lese forfatterskapet hans på nytt (eg har lest seks av romanene hans).

Polakken handler om den aldrende pianisten Witold Walczykiewicz som etter ein konsert i Barcelona forelsker seg i vertinna Beatriz. Beatriz er med i eit selskap som arrangerer konserter med ulike musikere, er ca tjue år yngre enn Witold og gift. Årsaken til at Witold fekk kallenamnet polakken av selskapet var: "Avgjørelsen om å invitere polakken, hvis navn inneholder så mange w-er og z-er at ingen i styret engang forsøker å uttale det - de omtaler ham bare som polakken - blir fattet etter en del sjelegransking." (s. 9) Beatriz og resten av tilhørerne blir ikkje udelt begeistra for polakkens tolkning av sin landsmann Chopin, men den påfølgende middagen med to andre i selskapet blir interessant.

Etter konserten tar Witold kontakt med Beatriz fleire gonger, både via brev og e-post. Han inviterer ho til å vera i lag med han når han er i nærleiken for å undervise, og inviterer ho med til Brasil. Beatriz avslår fleire gonger, og påpeiker at ho er gift. Faktum er at ekteskapet har gått i stå, men det er visst tilfellet blant dei fleste i omgangskretsen. Til slutt bestemmer Beatriz seg for å ta saken i eigne hender, serverer ektemannen ei kvit løgn og inviterer Witold til sommerhuset. Det blir ei veke ingen gløymer.

Polakken er ein kort roman på knappe 140 sider, men dei fleste av romanene til Coetzee er korte og konsise. Den er godt skrevet og med eit tema få andre skriver om, og eg likte den. Det er ikkje wow-faktor, men Coetzee fascinerer meg. Eg innbiller meg at J.M. Coetzee er ein klok mann som utfører nøye research før han skriver om noko. På side 62 står det: "Ja, jeg kunne si farvel til Polen og kjøpe meg en leilighet i Valldemossa og vente på en fransk dame, en George Sand som er lei av franske menn med grove vaner, som ønsker å gi sin kjærlighet til en forsiktig polakk." Nerden i meg kaster seg over Google, og finner ut at den franske forfatteren George Sand (med fødenamnet Amantine Lucile Aurore Dupin de Francueil) hadde eit forhold til den polske komponisten og pianisten Frédéric Chopin på slutten av 1830-talet. Slike digresjoner syns eg er artig å finne i romaner.

Eg prøver så godt eg kan å halde fast i forfattere som ikkje er frå Vesten, og akkurat Coetzee har eg likt i mange år. Anbefales!

XOXO

Andre som har lest romanen: 

| Tine |

| Originaltittel: The Pole, omsett av John Erik Bøe Lindgren | Utgitt: 2023 | Min utgåve: 2024 | Format: Innbundet, 137 sider | Forlag: Cappelen Damm |